Pingo

Du kan også sjekke ut Porsmark/June Olsen. Hun er en hyggelig og flink dame. Søk opp på FB, tror hun starter opp valpekurs neste uke.

Fy søren. Noe lignende skjedd min Anya etter at hun også fløy fra Ungarn til Norge med Norwegian. Ingen umiddelbare skader på hunden, men buret hadde skader som ble meldt umiddelbart. Hunden var lam i bakparten etter tre dager på norsk jord. (ble bra etter behandling av kiro. i ukesvis, og smertestillende/betennelsesdempende. Men vil aldri bli helt 100%) Hun har sannsynligvis blitt slengt rundt, i forflyttningenen eller at buret ikke har vært stroppet godt nok fast under turen. Ingen som kan/vil svare på noe. Men det er merkverdig mange hunder som har fått samme erfaring i transport ungarn - norge, og faktisk også de fleste har reist med norwegian, Tilfeldig?

Alt handler vel i hvordan man definerer , "stresset" "krevende" osv. Det beste du kan gjøre er å treffe noen individer live og se hva du synes... Mye handler om hva man liker og ikke liker i en hund, og det er ofte vanskelig å beskrive da man legger forskjellige ting i begrepene. Det som gjør dem(i mine øyne ) mer krevende enn en del andre raser er at deres reaksjonsevne er så rask, og man må være veldig "på " selv for å klar å belønne evt korrigere i rett øyeblikk, noe som går langt saktere på feks en schäfer. I tillegg til at de har mye meninger om alt og liker å være vaktmestere om de får sjansen... Aktivitetsnivået kan sikkert de fleste tilfredstille, det er alt det andre som er utfordrende, som på så mange raser ( og igjen snakker jeg for kun mudi, og min erfaring med rasen i snart 20 år) Selv om de fire rasen har likheter, så er de absolutt ikke like ( annet enn mudi og kroatisk gjeterhund) . de tre ungarske er tre forskjellige raser og er nok mer ulike enn like i mine øyne. Det er stor forskjell på utseende og pelsstell. Men alle har lett for å bjeffe, lett for å vokte. Ungarerne liker mye engasjement, mye lyd og ser ikke mye skarphet som et problem, heller en fordel Innad i rasene er det store forskjeller også, da de ikke er avlet for å være mer sosiale i så fryktelig mange generasjoner, Puli og pumi har kommet lengst på det punktet.

Hver enkelt må selvsagt vurdere selv, men min erfaring med rasen Mudi er at den krever mye oppfølging mtp oppdragelse pga vokting og skarphet, og fordi den alltid vil så innmari mye. Den krever mye miljøtrening som valp og unghund. Dette er etter min erfaring langt mer enn hva et barn kan klare, men om det er den voksne selv som ønsker seg rasen så er saken selvsagt en annen. Mitt inntrykk av Pumien er at den er langt enklere på punktene over og lettere for et barn å håndtere. Men om du virkelig lurer på rasene så er de så lite utbredt at det vil alltid være en fordel å ta direkte kontakt med oppdrettere/raserepresentant/eiere for å høre direkte hva de mener, og kanskje også treffe noen individer.

Min erfaring er at alle de ungarkse er innmari lett å gire opp. Men at mudien er den mest krevende, men samtidig også den som har mest å gå på mtp arbeid. De fleste pumier i Norge lever vel som aktive familiehunder, det samme med pulien, mens mudien blir stort sett kjøpt inn med en eller annen sport for øyet.

En mudi er vel ikke det jeg umiddelbart anbefaler til dette Den trenger en voksen person som har en viss peiling på hva de holder på med. En pumi vil nok passe bedre. Men ingen av de ungarske er egentlig hunder som bare "er" De krever mer enn som så, selv om de er små. En sheltie kunne kanskje vært enklere for et barn.

Ja, veldig lette å engasjere. Igjen har jeg inntrykk av at Mudien en den med lettest stress og høyest energi. Positivt for noen, negativt for andre, alt etter som hva man ønsker seg;) Vil man ha en hund å jobbe med kjøper man seg mudi/KG, vil man ha en aktiv familiehund kan man se på de andre rasene. Du kan ellers lese mer om rasene her : www.kur.no

Kroatisk gjeter og Mudi er så og si like både med tanke på temperament og utseende. Noen små forskjeller mtp størrelse osv, men veldig like. Disse to er regnet som noe tøffere, og skarpere, enn Puli og Pumi. Puli har snorpels, Pumi har klippepels Disse to er noe mindre enn mudi/kroatisk gjeter,. Alle har tildels en del skarphet og vokt, men ut i fra min erfaring er Pumien den som har minst. Opprinnelig bruksområde for alle er gårdshunder, med gjeteing, passe på eiendom/buskap osv, skadedyrbekjemper og andre gårdshund oppdrag...

En mudi fyller en del av kriteriene dine. Men da må man være nøye med å velge ut i fra foreldre som har de egenskapene du ønsker (feks ha gått en MH), og og kommer fra en oppdr. som legger stor vekt på sosialisering Rasen er jo en del mindre enn de andre du lurer på, men man kan fint få tak i både tisper og hanner opp mot 47-50cm om det er viktig. Rasen har mye galskap, mye hopp/sprett, de bygger fort stress om man ikke er obs på det, de har ofte mye kamplyst, men man må jo jobbe med det også så man får en viss kontroll på galskapen. Men det er litt forskjell på linjer på hvor mye jobb som ligger i dem, som på alle raser.

På generelt grunnlag så er ( i mitt hode) hverken mudi eller kelpie en hund som barn håndterer med letthet fordi de har så mye energi, de har utført en haug med ting før barnet rekker å gjøre noe som helst, og det blir fort kaos.. MEN jeg vet om hunder i begge raser og barn som også fin hadde fixet dette. Men da er det mer unntaket enn regelen Så i mine øyne blir det veldig individuelt på hund, barn og foreldre som er involvert. Så hvis du ønsker deg en heftig brukshund kjøper du deg det, men hvis du vil ha en familiehund som kan brukes til alt og av alle så kjøper du deg en rase som har stor sannsynlighet for å bli det

Hvis du tror at en Kelpie blir for intens og heftig er ikke mudien et "bedre" alternativ, den er nok like intens og heftig, i tillegg til å ikke være så oversosial som en kelpie er. At den er generelt mindre i størrelse gjør den ikke noe lettere å håndtere for et barn Rasen er en brukshund, med mye egne meninger, mye energi og har lite til felles med feks Sheltie

Hvis hun er redd for skudd og lignende, kan det være at hun hører noe som ikke dere hører? Jeg vet om hunder som er redde for tordenvær, og som begynner å stresse lenge før noen andre hører noe som helst...

På mudi - å elske å bli klødd på bakenden, og gjerne steppe med bakbena samtidig. - å elske å bade - å springe helt sinnsykt fort, og leke "jage-leken" seg i mellom, fremfor å bryte med hverandre. - å ha innebygde fjærer i alle fine bena som gjør at de hopper og spretter i alle retninger. - å ha en kroppskontroll ut av en annen verden. - de lager mye lyder som ikke er bjeffing

Det er **** bare ikke mulig..... Rundt uke 5 var hun så tydelig litt bredere bak ribbena. Og nei, det var ikke bare inni mitt hode, flere andre var enige Men vi lot oss tydeligvis lure! Men hun har aldri blitt større, så dag var vi hos vet og tok UL. Og det er ingen valper der.... Så forbanna tragisk!!! Er så lei meg !!! Og har så mange flotte folk på liste, så trist at ikke de nå får en Anyavalp like vell... Dette her er bare ikke noe morsomt....

Mobilbilde tatt i dag, 5, 5 uke.