Easy

Jeg skulle også veldig gjerne likt å vite på hvilken måte disse "familiehundene" er oppdratt eller dressert. Dersom det er mye "Cesar Milan"-tilnærming for å gjøre disse bulle-hundene "ufarlige" og veldresserte, så er det jo tikkende bomber man har med å gjøre. I minst en av disse historiene leste jeg at hunden hadde på seg el-halsbånd. Det er veldig farlig å prøve å undertrykke usikkerhet eller aggressiv atferd med strøm og annet påført ubehag, spesielt på raser med mye "gameness" skulle jeg tro.

Det er så klart ikke bare en for liten genpool som bidrar til forekomsten av sykdom i rasene, men det hjelper ikke at en rase har en for smal genpool heller, da kan man garantere at det før eller senere dukker opp arvelige defekter som får en unormal høy frekvens i populasjonen. Selv store raser med mange registrerte individer kan være genetisk små. Noen raser er jo kjent for å stå på stupet, f.eks toller, dobermann, norsk lundehund etc. Men også de man ikke tenker på som "utrydningstruet" er sannsynligvis også i faresonen. Hvordan ellers forklare at en rase som flat'en har en kreft-forekomst på 50%? Det er virkelig ikke normalt. I mange raser er individene så sterkt beslektet at det tilsvarer at mer eller mindre alle i praksis er halvsøsken.

Det jeg prøvde å formidle var: Dessverre er mange raser idag så innavlet over lang tid (hatt lukkede stambøker over mange tiår) at man i realiteten ikke kan forvente at valpen man kjøper forblir 100% frisk hele livet (selv om et flertall forhåpentligvis fortsatt blir det). Det er jo nettopp slike ting som autoimmune forstyrrelser (f.eks allergi og atopi) som øker i en rase dersom den har en for liten genpool. Derfor var mitt råd å se på raser med en åpen stambok eller rase som nylig har hatt åpen stambok. Risikoen er rett og slett statistisk mindre for at akkurat din hund blir syk om man velger en rase med en sunn genetisk variasjon.

Dersom det er viktig for deg at risikoen for sykdom er så liten som mulig i den neste rasen du velger, så se etter raser med tilstrekkelig stor genpool. Det vil i praksis si raser som har åpen stambok (der det tillates innkryssing eller innmønstring). Og det vil mer eller mindre utelukke alle raser som har hatt lukket stambok de siste 80-100 årene. Som betyr de fleste av dagens (renrasede) raser dessverre. I Finland gjorde de en undersøkelse for noen år siden der de tok for seg alle de nasjonale rasene + noen andre raser som "kontrollraser" og tok blodprøver av x antall individer for å se hvor stor den genetiske variasjonen var (= antallet haplotyper). De rasene som var desidert vinnerne, med størst genetisk bredde og derfor også automatisk med mindre risiko for rase-spesifikke defekter og genetiske sykdommer/autoimmune problemer, var lapsk vallhund (og tildels finsk lapphund), og jack russell terrier. Fellesnevneren for disse rasene er at de har åpen stambok (og for jack russel'en at den inntil nylig har hatt "åpen stambok" -dvs ikke så lenge vært innlemmet som godkjent rase i FCI-systemet). Men PS: Selv en lapsk vallhund eller en jack russell kan bli syk eller ende opp med å lide av en arvelig sykdom: Det finnes rett og slett ingen garantier for en 100% frisk hund; kun evt en statistisk lavere risiko. Er en syk hund fullstendig uaktuelt; ikke kjøp hund.

Nettopp. Så da er det nok mer eller mindre det samme som SKK har åpnet opp for nå, som NKK allerede har. Ingen rapporteringsplikt, kun et tilbud.

Men har SKK innført tvungen rapportering for alle veterinærer eller har de bare åpnet opp for muligheten til å rapportere det inn? For meg ser det ut som at eier må godkjenne skriftlig at veterinæren melder det inn? Ser det står "Ägaren medger inrapportering och publicering hos SKK genom sin underskrift." Regner med svenske veterinærer har samme taushetsplikt som norske veterinærer (?) og at de ikke kan melde inn operasjoner, behandlinger og lignende til SKKs register uten eiers samtykke?

Send mail til IT-hjelp@nkk.no så årner det seg :-)

Se https://optima-ph.no/produkt/hudspray-for-dyr/

Jeg har hatt en hund som hadde lett for å få sopp mellom tredeputene i fuktig og kaldt vær (dvs mest i vinterhalvåret) uten at det skyldtes allergi. Hun fikk også foreskrevet Malaseb-shampo av veterinæren. Ulempen med behandling med shampo er at det er tidkrevende og litt sitsomt (hunden skal shamponeres inn flere ganger i uka, og sjampoen skal virke i min 10 minutter før man skyller den av osv). Så hvis hunden stadig har problemer med sopp så anbefaler jeg at du i stedet sprayer potene med Optigen hudspray (fåes hos mange veterinærer eller kan bestilles på nett). Ved sopputbrudd kan man spraye 2-3 ganger om dagen; etter få dager kan man redusere til 1-2 ganger om dagen, og deretter kanskje ett par ganger om uka rent forebyggende når problemet er borte. Kjempeenkelt å bruke, bikkja slipper å "plages" med masse shampo-bad og det er effektivt. Har du en hund som prøver å sleike det bort så spray potene rett før dere skal ut på tur, så glemmer han å slikke.

Bare sånn apropos: Ihht til NKKs Regler for registrering så kreves det kjent DNA-profil for mor og far for å få registrert pomme-kull. Kjent PL-status eller andre helsekrav er ikke et offisielt krav pr idag. Se (s. 52)

Genetisk sett er det nesten ingen forskjell i det hele tatt. Var tilstede ved et seminar om genetikk arrangert av den norske collieklubben i høst der genetikeren Dr Leigh Anne Clark var invitert. Hun er nok den genetikeren som har forsket mest på arvematerialet til collien. Hun kunne fortelle at sheltien er den rasen som er nærest beslektet med collien. Det er jo kjent at collie-rasen er en av rasene/hundetypene som sheltie-rasen er bygget på. Om man ser på hundesporter som agility, så virker det som det er flere shelties som har fart og iver i kroppen enn langhårscollies, ja. Men at rasen er mer stabil mentalt sett vet jeg ikke helt om stemmer. Det finnes dessverre en god del usikre og nervøse sheltier rundt omkring også. De er jo ikke kjent for å være en veldig barske hunder akkurat men kan være litt myke og forsiktige. Helt generelt sett altså.

Sakset fra fra Norsk Kennel klubs Tidsskrift i 1914: Blandingsavl foregikk også i gamle dager, og avl av "tea cup" hunder var ikke en fremmed tanke. Men en ting var bedre: Kortnese-hunder hadde lengre neser

http://www.telegraph.co.uk/science/2017/11/15/have-well-behaved-puppymake-sure-sees-man-moustache-within-six/

Jeg fikk en henvendelse fra en dame vedrørende mitt første kull. Da hadde jeg bare en tispevalp igjen. Hun skulle bare ha en familie/turhund men virket grei nok. Helt til jeg fortalte at det var en annen mulig kjøper som var interessert i valpen og at disse stod "foran henne i køen". Da ble damen ekstremt intens og pågående og tilbød meg å betale kontant om jeg satte meg i bilen umiddelbart og kjørte valpen hjem til henne. Hun hadde ikke bil selv så jeg måtte levere valpen på døra. Da jeg beklaget og sa at den andre kjøperen fikk tilbudet om de aksepterte, så skrek hun til meg i telefonen at jeg var en utrolig useriøs oppdretter som ikke valgte henne

http://web2.nkk.no/no/nyheter/Vil+gi+friskere+hunder.b7C_wtfSWC.ips