trill

Nå har jeg også ridgeback, så typen er ikke helt lik, men vår veksler mellom veldig på og helt i sin egen verden. En forskjell mellom min og din er nok at min slutter å gjøre det han skal, går rundt og snuser og vaser i stedet. Men jeg har (i tråd med tips fra @simira over) begynt å teste å binde han borte fra meg når han skrur seg av, på et sted som er skikkelig kjedelig og hvor han ikke rekker frem til noe gøy. Så har jeg gått og fulgt med på de andre som trener (ikke langt bort så han blir forlatt, men utenfor rekkevidde og uten å gi han oppmerksomhet). Prøver å hente han igjen når han ikke maser, men fortsatt er litt "på". Så gjør vi øvelser med litt fart i som han syns er morsomt, og om han er på da blir det så bra belønning som jeg overhodet klarer for å prøve å vise han at det morsomste han kan gjøre akkurat da faktisk er å jobbe med meg. Hadde en økt på kurs der Mio hadde snusefest hver eneste gang det var vår tur, da fikk jeg gå en av øktene med hunden til instruktøren mens Mio sto i kroken og så på. Skikkelig furtegutt, men når jeg satte bort den andre hunden og hentet Mio gikk han mye bedre.

Han har jo ikke truffet veldig mange, men spesielt én som virkelig slo seg løs i lek med vår ivrige og energiske ridgeback som gjorde inntrykk. Den var jo også en eksepsjonelt morsom hund, da, så ikke så rart Høres ut som puddeltreff kan være smart, ja, og kanskje se om du kan finne noen som konkurrerer med puddelen sin i andre ting enn utstilling? Få han med så man kan se alle de andre flotte egenskapene de har!

Jeg er nok litt redd for det for egen del, altså. Det er bare ett individ jeg har truffet flere ganger, og hun virker helt fantastisk, men eier sier selv at hun nok er litt utypisk for rasen. Hvis det ikke var for pelsstellet hadde nok puddel tronet øverst på lista, men må innrømme at det faktisk er en liten terskel for meg. Ridgebacken er 2,5 år gammel nå og har dusjet to ganger 😛 Men man blir jo vant til det meste, og hvis hunden ellers passer perfekt så får jeg vel heller leve med litt pelsstell... Mannen i hus her syns faktisk også at pudler er kule, det er jeg glad for. De er en av rasene som så absolutt henger med på herjinga og løpinga til Mio når de får leke, tror det har bidratt til positivt inntrykk.

Det går stort sett greit å gå tur her vi bor. Mye folk ute, men man går jo ikke oppå hverandre. Skal sies at vi kommer oss av grusveien og inn på sti så fort som mulig da, men det er ikke sånn at man går skulder til skulder i alle fall. Flere folk enn jeg normalt foretrekker å ha rundt meg på tur (fordi jeg liker å gå i fred), men ikke noe problem med tanke på smitte.

Har ikke nødvendigvis tips å komme med, men ser etter mange av de samme tingene i en eventuell neste hund selv. Syns det er morsomt å diskutere selv om det er lenge til for vår del. De mest aktuelle per i dag er storpuddel, retrievere, springer spaniel og korthårscollie. Ser også på et par til av de "mildere" gjeterne - tervueren, old english, kan kanskje strekke meg til en aussie, og har også vært litt innom finsk lapphund. De portisene jeg har møtt og vært på kurs sammen med har vært morsomme og fine hunder, fra gode linjer tror jeg de kan passe veldig fint for det du skisserer. Det jeg har innsett jo flere individer jeg treffer er at ved å få mer arbeidslyst og førerfokus så mister man naturlig nok en del av selvstendigheten jeg er vant til i ridgebacken vår. Og det er på mange måter positivt, f.eks. i forbindelse med trening og mulighet til å gå løs, men det er også ting ved selvstendigheten jeg setter veldig pris på. F.eks. en hund som er veldig laidback inne/i kjente miljøer, takler rolige dager godt og ikke må ha mental stimuli i tillegg til mosjon om det er hektiske uker. Så det blir jo en balanse det der, og det går selvsagt an å finne en hund som er litt av begge deler. Men jeg som er vant til en ridgeback ville blitt litt stressa av en hund som spretter opp hver gang jeg beveger meg. Konklusjonen min er egentlig at jeg må treffe mange nok individer av de ulike rasene vi ser på til å få en slags forståelse for rasens typiske væremåte. Tror alle rasene vi vurderer kan krysse punktene våre i en sjekkliste, men jeg vil vite hvordan de er å leve sammen med og være rundt, hvordan de er, om du skjønner. Både rasen som helhet og etterhvert mer spesifikke linjer. Også vil jeg bare skyte inn at korthårsrase ikke nødvendigvis betyr mindre pels rundt omkring! Hjelpes, som den pelsen sprer seg og sitter fast. Det er nok mindre enn fra langhåra hunder altså, men det setter seg fryktelig godt fast. Plagg kommer ut av vaskemaskin med pels i seg, og ikke alle hår i puter, sofa og tepper løsner ved vanlig støvsuging.

Snø her også. Mio bråstoppet i døra i dag morges når han så all snøen, måtte overtales til å bli med ut og brukte masse tid på å finne en busk før han kunne gjøre fra seg.

I går gikk Mio for første gang løs inne i treningshall med en annen hund uten fysisk skille mellom. Høres kanskje ikke ut som en stor prestasjon for alle, men det var en stor seier for oss! Selv om den andre hunden bare satt i ro på en benk ved siden av eieren sin. Vi trente på en ny target, så Mio måtte tenke og jobbe selvstendig, og jeg kunne stå helt i ro og la han tenke og prøve seg frem uten å mase eller passe på i forhold til den andre hunden - han var så fokusert på det vi drev med og ville heller jobbe enn å sjekke ut den andre. Hurra!

Høres veldig kjent ut! I blant er det nok en overslagshandling som du sier, mens det ellers nok er en dårlig vane/innlært adferd når han ikke finner så mye spennende lukter osv. på tur. Går stort sett greit å få han med videre, men han rekker jo å svelge en del på kort tid, dessverre. Hadde aldri trodd jeg skulle vurdert å betale for en pinne, men altså, hva gjør vi vel ikke for disse dyra våre? Det er nok ikke aktuelt å korrigere han på det, da er jeg redd for at han skal begynne å passe på pinnene/plukke de opp og ta de med så langt bort fra oss som mulig. Er fornøyd med at han i dag ikke har noe ressursforsvar på dem, og heller ikke gjemmer seg fra oss når han plukker de opp. Men skal fortsette å jobbe med å avlede, kombinert med belønning for slipp. Ettersom han ikke kan gå løs på steder med mye folk og dyr (eller store, åpne områder som trigger løpelysten i han), så er det stort sett i skogen han kan få strekke ut og jeg ønsker ikke å ta ifra han muligheten til det ved å gå med kort bånd i skogen hele tiden. Mulig det blir aktuelt i en kortere periode om vi ser at vi ikke kommer noen vei uten. Ellers har du nok rett i at en BC normalt er pittelitt mer opptatt av fører enn en ridgeback, ja Skal prøve å lese han bedre ute og fange oppmerksomheten hans i forkant og gi oppgaver på tur. Vi er ganske mye på treningsgrupper og kurs om dagen, så han burde i utgangspunktet få brukt hodet sitt ganske bra i løpet av en uke, men vi har nok vært litt slappe på tur. Mulig at det blir kjedelig rett og slett, og at han heller vil tygge pinne enn å bare traske.. Inne har han stort sett tyggeleker tilgjengelig hele tiden, men sliter med å finne noe han interesserer seg for over tid. Rå margbein, oksemuskel og frossen kong er populært, skal prøve å få gitt litt mer bein som varer lengre og se om det hjelper. Kanskje vi kan "leke opp" interessen for et par tyggeleker som vi legger frem og tar bort igjen, han går nok lei av de som ligger fremme hele tiden.

Mio har begynt å spise pinner. Virkelig tygge dem i seg og svelge biter, som kommer ut igjen den ene veien eller den andre. I går gikk vi tur hvor jeg hadde han i langline en halvtimes tid, så da fikk jeg ikke fulgt så nøye med på alt han gjorde hele tiden, og i natt ble jeg vekket klokka fire av at han måtte kaste opp. Da var det stort sett fliser som kom ut. På morgenen i dag har han normal avføring og virker i fin form, men han har et par ganger tidligere (uten å kaste opp) hatt en del fliser i avføringen. Han har gjort noe av dette tidligere (altså plukket opp og tygd på pinner og svelget småbiter i blant), men de siste dagene syns jeg det har blitt ekstremt. Jeg er først og fremst redd for at han skal skade seg, men jeg må jo innrømme at det i tillegg er fryktelig irriterende med en hund som plutselig kan bli helt fiksert på pinner. Vi har en slipp-kommando som fungerer på leker (selv midt i ganske heftig belønningslek), men den fungerer ikke på pinner. Jeg belønner alltid med godbit når han slipper, selv om leken i seg selv har vært belønning. Vi har aldri kastet pinner med han eller så vidt jeg kan se gjort noe annet for å øke verdien på pinner, det virker rett og slett som om han syns de er gode å tygge på. Han virker på en måte ikke så opptatt av pinnen i seg selv, jeg oppfatter det som at tyggingen er det store poenget og pinner er det han finner utendørs som er praktisk å tygge på. Mistenker jo at dette kan være koblet til stress, men i går var det bare han og jeg på tur i kjent område, vi så ingen andre hunder eller vilt, han sporet ikke noe voldsomt som han ofte gjør når han har ferten av vilt og jeg oppfattet han ikke som spesielt stressa. Han har en lengre periode nå vært på streng diett og dermed hatt begrenset med ting å tygge på, men de siste to ukene har vi sakte gått tilbake til normalt fôr og få restriksjoner på dietten. Da har han fått noe å tygge på (i hovedsak oksemuskel og fryst kong) ca en gang om dagen. Dette er ting han har fått mye av tidligere og ikke hatt noen reaksjoner på. Han ble kirurgisk kastrert i starten av januar, kan det spille inn? Vi er rett og slett litt rådville her, både med tanke på hvorfor han gjør dette og hva vi kan gjøre med det. Noen som har tanker eller tips? Ser for meg at vi må begynne å systematisk trene på slipp med pinne, men er det noe annet vi burde tenke på? Kan det være noen fysiske plager? Burde vi ta en generell sjekk hos veterinær? Han var til kontroll mtp urinstein på veterinærhøgskolen senest i forrige uke, og selv om de ser over hunden sånn generelt, så er det jo ikke en detaljert kontroll.

Jeg har nå bare én hund, men har også veldig god erfaring med svær silvershade. Betraktelig kjøligere i bilen med enn uten, og min oppfatter også silvershaden som en slags sperre, så han slapper av mer enn med bare åpen bakluke uten noe dekke.

De er så søte Håper det går bra med Milo!

Krysser fingrene for dere!

Så nydelig!

Så den posten ganske rett etter at vi hadde meldt oss på i Nittedal 😅 Foreløpig fornøyd!

Kurset er på en nyoppstartet Canis-avdeling i Nittedal. Har en kollega som fortalte at de skulle på kurs der, så vi slang oss med. Deilig at det er såpass nytt (og dermed litt ukjent), for da er det masse tid til oppfølging av hver enkelt hund. Positiv til opplegget så langt, selv om vi bare har vært to kvelder så langt. Ja, det må vi få til! Nå er Mio forhåpentligvis frisk og fin og ferdig med operasjoner i laaaang tid fremover. Sender deg en pm