trill

Det var eneste rasen av de du nevnte jeg hadde noe erfaring med, men ser jo at den er langt unna en scnauzer og border terrier i væremåte, og sånn sett ikke helt det dere ser etter.

Jeg kjenner kun ett eksemplar av rasen, men hun er en veldig fin familiehund. Rolig og fin innendørs, lett å motivere med godbiter og fin turkompis. Holder seg stort sett i nærheten av eier av seg selv, og jeg ser for meg at hun fint kunne gått løs på gård. Det fester seg litt greier i pelsen om hun løper i kratt og lyng, og på vinteren bruker hun sokker og i blant dress for å unngå snøklumper i pelsen. Klippes med jevne mellomrom. Hun har ingen problemer med å gå tur i samme tempo/lengde som vår ridgeback, men har selvsagt kortere bein og litt lavere maksfart. Dette er jo kun ett eksemplar da, og jeg vet ikke hvordan det står til med mentaliteten på rasen som helhet, dessverre. Innbiller meg at om man bruker litt tid og ressurser på å finne en god oppdretter så kan man få en veldig fin familiehund.

Jeg bruker også ullhansker uten fingertupper, og har med varme votter å ta utenpå ved behov. Når det er veldig kaldt prøver jeg å finne ting å belønne med som funker med hansker (leke, tubeost, våtfôr på klemmeflaske o.l.), også kaster jeg mye godbiter så jeg slipper å få så våte vanter. Også liker jeg disse: https://xxl.no/phoxx-handvarmer-hvit/p/1070389_1_style Varmer hendene i lommene, eller putter dem inni hansker/vanter.

Oi, her var det lenge siden jeg hadde oppdatert. Siden sist har Mio fylt to år, vokst seg en del mer moden i kroppen og litt mer moden i hodet, trent mindre rally enn planlagt, blitt enda mer kosete, gått masse tur i skogen og sjarmert bestemor. Vi har det nok aller best på fjellet og i skogen, begge to Kosegutt Finner ALLTID sola ☀️ Av kjipere opplevelser har han også blitt operert for cysteinstein siden sist. Forsøkte etter operasjon å bytte fôr, men urinprøver etter fôrbytte viste dessverre mye krystaller fortsatt. Derfor er han for tiden kjemisk kastrert, og alle urinprøver siden det har vært mye bedre enn alle prøvene før. Medisinsk anbefaling er å kastrere kirurgisk for å minimere risiko for problemer med urinstein fremover, så vi ender nok med det. Han har nå vært kjemisk kastrert i rundt åtte uker og er fortsatt veldig lik seg selv, ingen store endringer i adferd eller væremåte verken den ene eller den andre veien. Ikke spesielt happy med body og skjerm, stakkar Tre uker med mye ro i forbindelse med relativt stor operasjon ble etterfulgt av den store hundesykdommen og medfølgende justeringer i hundeholdet (ikke lek med andre, mye turer i kort bånd, minst mulig snusing i grøftekanter), så nå er det jammen deilig å være tilbake til en relativt normal hverdag. Vi hilser ikke på fremmede hunder hvis vi kan unngå det, men har gått flere turer med hundekompiser den siste tiden, noen kjente og noen nye. Har blant annet vært på tur med Kovu til @simira - det gikk overraskende bra syns jeg. Relativt stor forskjell i alder og energinivå, men de fant ganske greit ut at Mio blir enig med Kovu hvis han får tydelig beskjed Kjempefint for Mio å gå tur med en trygg og rolig hannhund med tydelig språk! Ellers har vi innsett at vi har slurvet med rotrening det siste året, selv om vi var ganske flinke første halvannet år. Så nå skal det skjerpes og vi skal bevisst ut og bare være steder, uten at det skjer noe. Også syns jeg fortsatt han er verdens vakreste, fineste, godeste

Så fin flokk du har

Gratulerer!

Utrolig trist og vanskelig situasjon! Håper det ordner seg for dere

Takk for gode tips! Så enig i det som er uthevet over her - føles helt umulig å være 100% konsekvent uten å kunne ta pause. Det er dager når jeg merker på egen form og humør at jeg sliter med å holde meg blid og rettferdig, og da er det bedre å kreve mindre og ha det hyggelig sammen på tur, tenker jeg. To seler er sikkert den beste løsningen for oss, ja, så vi får bare komme oss ut og handle. Selv om jeg egentlig syns det er kjekt å kunne bytte på i løpet av tur uten å bytte sele - f.eks. fra leiligheten og bort til skogen er det mye barn og bilvei, mens når vi kommer til skogen er det lov å trekke (spesielt om vi er på løpetur). Men da går det jo også an å bare holde han inntil i en sele han får lov til å trekke i de ti minuttene bort til skogen Takk for innspill! Det blir nok en lignende løsning for oss også fremover. Så får vi jobbe med retningen på trekkinga etterhvert, foreløpig er det litt mye sikksakk

Høres veldig likt ut. Kanskje vi bare må begynne med stopping igjen, vi også, bare 100% konsekvent denne gangen.. Vår skiller mellom kommando for fot og kommando for "vær her hos meg sånn cirka", men når jeg belønner for "vær her"-ish så forsvinner han igjen. Må ha et signal av noe slag siden han får lov til å trekke f.eks. i skogen, på joggetur etc. Mange som anbefaler å bytte mellom halsbånd og sele, men har mest lyst til å ha han i sele hele tiden. Kanskje om vi slutter å belønne "her" og heller bare stopper hvis han da sklir ut..

Vi har mye av det samme - når han får ros for å gå fint så føler han ofte at han da er ferdig med oppgaven og traver videre. Men hvis han ikke får ros så mister han fokus. Prøver nå å belønne all kontakt ute på tur og alle ganger han på eget initiativ søker til en av sidene mine så han skal oppmuntres til å komme tilbake til meg. Roser fortsatt når han går fint, og de gangene han da løper frem igjen prøver jeg å "invitere" han tilbake til meg enten med verbal kommando, lokking eller kroppsspråk / signal FØR båndet rekker å bli stramt. Rekker det ikke alltid, men det blir oftere og oftere etterhvert som han begynner å tilby mer og mer av seg selv. Vil helst bort fra kommando og signal på dette, for jeg ønsker at det bare skal være naturlig å gå pent, men enn så lenge sliter jeg uten. Så hvis noen har forslag / ideer tar jeg også veldig gjerne imot!

Jeg tror som @Rufs at det er vanskelig å finne kompetente mennesker som er interessert i å overta en slik hund. Ikke umulig, men vanskelig. Jeg personlig ville ikke hatt samvittighet til å flytte en sånn hund videre til noen som jeg ikke er helt sikker på at har den erfaringen og kompetansen de trenger for at ha gode muligheter for at ny eier og hund skal få et godt liv sammen. Hos mindre erfarne mennesker er jeg redd denne hunden bare vil få det verre. Det virker som om venninnen din har prøvd så godt hun kan, og hun har også søkt mye hjelp. Det høres kanskje brutalt ut, men for meg ville dette vært en vurdering på om hun orker å leve og jobbe videre med hunden som den er i dag eller om det beste for begge er at hunden får slippe. EDIT: Ref. innlegg fra @simira som ble postet i mellomtiden. Veldig enig i dette! Jeg mener ikke i mitt innlegg å anbefale avliving i akkurat dette tilfellet. Dersom man finner kompetente mennesker som er villige til å ta imot en slik hund, så kan det absolutt være en god løsning! Men jeg ville ikke annonsert den på finn og overlatt den til en eller annen som mente at "dette fikser jeg nok" uten noe å vise til.

Så vakker! Gratulerer med nytt tilskudd.

Fine gutta! Syns Kovu var ganske tålmodig, jeg, mye bøllefrø å håndtere det der Moren til Tesla over er forresten bestemora til Mio, så vi har også vært på tur med Tesla og Punky et par ganger

Det hadde faktisk vært veldig hyggelig å prøve å få til! Skal dere på treningsgruppe hos Merete fremover?

"Syns du ikke kanskje at du har nok hund?", som henvisning til at nåværende hund er en til tider krevende hannhund på 2 år og 35 kg. Jeg syns jo tydeligvis ikke det da, hvis jeg har lyst på en til... Skal sies at jeg skal få jobbet en god del mer med Mio før anskaffelse av en hund til, da. Edit: og han skal rett og slett få bli litt eldre, modne litt.