Gå til innhold
Hundesonen.no

Nimbus

Medlemmer
  • Innholdsteller

    198
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    2

Nimbus last won the day on 8. August

Nimbus had the most liked content!

Nettsamfunnsomdømme

314 Excellent

Om Nimbus

  • Rang
    Bekjent
  1. Kastrering av hannhund

    Kan det ha positiv effekt? Ja. Kan det vel så gjerne slå uheldig ut? Ja. Finner du veterinærer som vil kastrere uavhengig av årsak, til tross for hva lovverket sier? Ja. Trening tar lengre tid, men vil ihvertfall neppe forverre situasjonen. Det kan faktisk det kirurgiske inngrepet gjøre. Til syvende og sist er det opp til deg. Er det f.eks. ok om voktingen blir forsterket hvis hunden skulle bli mer utrygg av kastreringen? Verdt å ta med i vurderingen, tenker jeg.
  2. Hunder og miljøutslipp

    Mntja. Det er rimelig (hard) konsensus om hva som er verdt å videreføre av gener på hunder på dette forumet - og mennesker er også dyr, tross alt. Så, det er vel heller ikke alle som burde få biologiske barn. Uten at jeg sier at hund erstatter barn av den grunn. De tilfører åpenbart ikke det samme til en familie, og de kan ikke videreføre genene dine - selvfølgelig. Men, hvis man ønsker å diskutere negative effekter på miljøet, som enkeltindivider faktisk kan ha en helt reell og merkbar innflytelse på, så er det veldig rimelig å ta opp barn, og strengt tatt mer enn hund. Hvis man regner på det. For øvrig får jeg en litt emmen smak i munnen når man snakker om at "vi" må få opp reproduksjonsraten, som en motsetning til "de andre". Det er langt ifra å være manko på mennesker her i verden. Denne var ganske fin, og det finnes mer der ute. (Hvis man har lyst på et noe mer positivt perspektiv så kan jeg anbefale Roslings bok - verden blir faktisk bedre, tro det eller ei, tallene er veldig, veldig tydelige. Blant annet befolkningsveksten er på vei ned! Så alt håp er ikke ute.)
  3. Puddel, portis, barbet og lagotto

    Lagottoer og spanske vannhunder er flotte når de er stødige, men vær obs på at det er en del grums ute og går når det kommer til mentalitet hos begge to. Sjekk oppdrettere nøye, møt gjerne flere hunder derfra og snakk med valpekjøpere. Spanjolen trenger også mye mental og fyisk trening, og der bør du i tillegg også forhøre deg om allergi som har vært et problem hos enkelte. Seriøse oppdrettere skiller seg til dels ut på å være åpne om at både mentalitet og allergi er noe de er obs på, og jobber med. (Hvis du søker, så finnes det også ihvertfall et par andre tråder om akkurat spansk vannhund.) Gneldrehund - nei, men de kan varsle intenst - enkelte for mye. Klarer seg alene, ja. Så vidt jeg vet er ikke separasjonsangst noe generelt problem for rasen. Jakt? Ntja. Min har nada, og jeg har inntrykk av at de fleste fint kan ha sine hunder løse utenfor båndtvangsperioden. En riktig skrudd spanjol skal definitivt være førerorientert og lettrent. De brukes en del til agility i hjemlandet, og i Sverige. Pelsmessig kan den være den enkleste hvis du sammenligner med portis, puddel og lagotto (barbet vet jeg dessverre lite om). De skal ikke gres, da mister de krøllene, man skal kun løsne pels som eventuelt tover seg med fingrene og de klippes helt ned én til to ganger i året (sauestil!). Ingen fancy frisyrer. Vi kjører mer tre-fire, og får da en nærmest vedlikeholdsfri pels. Jo lenger den blir, dess mer tid vil det ta å sørge for at krøllene faktisk blir krøller og ikke tjukke dreads. De vil også kladde på vinteren hvis pelsen er lang. I lynne vil du nok få noe ganske annet enn retriever. Fremmede mennesker og andre hunder skal være helt ok, men ikke superspennende (utfall/utagering er en diskvalifiserende feil, ifølge rasestandarden, og faller ikke inn under "reservert", selv om enkelte oppdrettere tror det). De lever absolutt ikke for å hilse, liksom, i motsetning til en del labradorer, goldens og flatter @Midas har en nokså fersk portis - og undersøkte og sammenlignet flere av disse rasene, om jeg ikke husker helt feil Red.: Glemte denne siden, som faktisk sammenligner de tre (portis, lagotto og perro) ganske godt (noen småfeil er det, som at perroen skal børstes)! Og - det er en del forskjell i pelskvalitet på spanjolen. De hvite, f.eks. er vanskeligere å holde tovefrie enn sorte/brune. Gjelder også når de er hvite/sorte, hvite/brune - den hvite pelsen er litt mer tricky. Den er gjerne litt fluffy uansett, nesten.
  4. Ja, ikke sant. Jeg går som sagt mye frem og tilbake på det selv. Hun bodde jo på tjukkeste landet frem til hun var 5 og så nesten aldri menn eller barn og fikk sjelden besøk. Jeg har lurt på om mye kunne vært trent bort, egentlig uten å trene på det, hvis hun hadde vokst opp i byen. Det er jo ekstremt sjelden hun kicker på menn og barn, liksom (typ, 5-6 måneder siden sist gang, kanskje). Virker som om bevegelsesmønsteret til enkelte er litt vel uforutsigbart? Men jeg pleier å si at hun er en sart sjel, altså, så jeg skal ikke bortforklare for mye eller ha altfor store skylapper. Hun fungerer fint i hverdagen, ihvertfall! Går ikke rundt med et nervevrak, føler jeg. Stort sett undersøker hun på egen hånd, og voktingen lar seg kontrollere. Red.: Ser for øvrig at jeg var veldig uklar - og fortsatte den trenden her. Jeg vil påstå at hun er relativt reservert, men tingene jeg beskriver gjør at jeg også pleier å si at hun er sart. Det som sitter langt inne er vel å si at hun er en generelt usikker/nervøs hund. Så reservert på tross av, ikke fordi. Helt struts er jeg tross alt ikke
  5. Vel, jeg kan i grunn bare svare når det kommer til mitt inntrykk av spansk vannhund. Jeg kjenner tross alt bare ett individ av rasen veldig godt, men jeg har nå noen kontakter. Det er liten tvil om at usikkerhet i en god del tilfeller har blitt, og blir, bortforklart med at de skal være reserverte. En del av dem kan også være riktig så skarpe - det vet jeg har slått uheldig ut. Grunnen til at det finnes på linjene overhodet er nok, som nevnt ovenfor, at de har blitt mer tradisjonelt som gårds- og gjeterhund i Spania. Det har virkelig ikke vært så nøye om de er trygge, for de så nesten ikke folk uansett. Det finnes også en del storoppdrettere der som driver det vi ville kalt fabrikker her. Hundene blir tatt med ut når de skal på utstilling, og dommerne vet å passe fingrene, for å si det sånn. Noen av disse har gjort det bra, grunnet eksteriør, og man har fått inn slekt til Norge. Ikke alle bryr seg om det - hundene vinner jo... Og ja, det blir forklart til ferske og uerfarne eiere som at sånn er det bare. Min egen hund er relativt reservert. Trygg i møte med andre hunder og mennesker, men kan skvette litt ovenfor noen menn og innimellom (fremmede) barn som beveger seg på uventa barnevis (utendørs). Hun har også en litt slitsom vokterside, og hun kan finne på å bjeffe intenst, og innimellom knurre, når noen kommer inn på hennes område. Jeg stopper henne raskt ved å rett og slett løfte henne opp og bort. Så får hun hilse. Da er det bare fryd og gammen - hun elsker gjester og muligheten det gir til mer kos Det mest irriterende med voktingen er at hun etablerer revir raskt, så hvis vi er på et sted i fem, seks minutter og det plutselig kommer noen kan hun finne på å varsle. Ikke alltid det passer seg så godt. Akkurat dette med reserverthet har jeg gått mye frem og tilbake på selv. Jeg synes jo min tispe er helt passe interessert i mennesker, men jeg har også lurt på om hun tenderer mot litt for mild. Ville jeg kalt henne nervøs? Nei. Men samtidig har jeg møtt et par spanske vannhunder (og andre hunder!) som er stødige som fjell, og helt der er hun heller ikke. For rasen generelt vil jeg påstå at det er mye oppmerksomhet på dette blant de seriøse oppdretterne. Det er fokus på det i RAS, og en del kjører MH på både de som går i avl og søskendyr. Hunder som selv har vært helt ok, men har gitt litt for skarpe/usikre avkom, blir tatt ut av avl. Men man må definitivt sondere terrenget, og man kan selvfølgelig ha uflaks selv hos seriøse oppdrettere. Som skissert ovenfor - opphavet er som det er, og rasen er relativt fersk i Norge. Så litt tid tar det. Men jeg tør påstå at jeg faktisk er nokså positiv til spanjolens fremtid. Så får vi se, da. Om jeg har rett! Jeg synes for øvrig det er veldig trist at mental helse har så lite fokus hos en del miniatyrer, som jeg har vokst opp med. Små hunder kunne passet så mange flere, men det er ikke rart at mange har et dårlig inntrykk av en del raser. For hjelpes, så mye rusk det er rundt omkring. Det er visst lettere å slippe unna med skitoppførsel når man er knøttliten og "søt". Egentlig enig! Og det er vel der min egen fundering kommer inn. Hva er skepsis (som, i og for seg ikke er noe problem - hvis hunden allikevel tør å undersøke på egen hånd), potensielt stadiet før redd , og hva er reservert? På papiret enkelt og greit nok. I praksis synes jeg det egentlig det kan være litt vanskelig å skille mellom dem, av og til.
  6. Akkurat nå, oktober 2018

    Dere som fryser vom i kong o.l., lar dere den tine først for så å fryse ned igjen?
  7. Stemmer denne rasen?

    Fordelen med registrerte rasehunder er at man kan sjekke hvilke tester foreldrene, og eventuelle tidligere valper og andre slektninger, har gått igjennom og resultatene. Som f.eks. MH-test (dessverre generelt få miniatyrer som blir testet, tror jeg), HD, patella, etc. På side 6 og utover i dette dokumentet lister de opp noen av de vanligste sykdommene og atferdsproblemene hos pommer. Du kan jo høre om de har noen papirer på noen av foreldredyrene? Men ja, som @simira påpeker, jeg ville vel kanskje styrt unna ene og alene fordi de prøver å selge valpene som noe de ikke er. Jeg er også enig i at det er pussig at de har flere valper på 4 måneder. Det er mye som skurrer!
  8. Stemmer denne rasen?

    Akkurat plassen i leiligheten ville jeg ikke bekymret meg så mye for. Det finnes folk på dette forumet med svære hunder i forholdsvis små leiligheter. Du vil uansett ikke at hunden skal herje så mye innendørs Så lenge den får det den trenger av fyisk og mental trening, utendørs, i løpet av en dag så har hunden det fint på et lite område. Tror min hadde vært fornøyd med bare sofaen og akkurat nok gulvplass til matskål og vann, liksom Når det kommer til pengene, så er det mest opp til dere. Som du selv sier, det er ikke så farlig hvorvidt det er en pomme. Men er foreldredyrene helsesjekket? Virker de trygge og fine? Har valpene fått vaksiner og blitt fulgt opp av veterinær? Hvor usikre er dere - er det verdt å eventuelt tape depositum og/eller flybilletter, eller vil dere sjanse på å få en frisk og fin hund? Det er ingenting i veien for at valpen kan være nettopp det. Men det kan også bli noen nokså kjipe år hvis hunden ikke skulle være det.
  9. Dette er vel ikke å stille seg helt uforstående, eller?
  10. Stemmer denne rasen?

    Jeg tenker som så, at hvis du er såpass usikker på hva selger forteller deg om valpen at du må spørre rundt - så ville jeg kanskje styrt unna uansett? Magefølelsen er ikke alltid bra å følge, men hvis du får en så uggen følelse så finnes det andre mennesker å kjøpe hund av. Hvis du er heldig skal dere og hunden leve sammen i >15 år, og du vil selvfølgelig ha en så trygg og frisk hund som mulig. Det er bedre å høyne sjansen for det ved å finne en selger som virker mer seriøs - og som du stoler på. Du kan selvfølgelig ha flaks, men hvorfor betale, det jeg antar er altfor mye, for noe du ikke helt vet hva er?
  11. Usj, ja. Hva er er beste måten å skremme bort kattene på? Det er jo liten tvil om hvem som kommer dårligst ut i et skikkelig sammenstøt mellom stor hund og liten katt. Hadde faktisk verdens beste katt da jeg var liten, hun eeelsket hundene våre. Hun ble dessverre altfor trygg, og satte seg rett og slett ned når det kom hunder mot henne fordi hun nok antok at de ville kose og leke. Hun ble drept av nabohunden Det meste blir vel bedre med litt dialog! Vi flyttet inn i blokk i juni, og har fortsatt ikke kunnet la hunden være hjemme alene en hel arbeidsdag i den nye leiligheten. Vi pusser opp kjøkkenet nå, så prøver vi på nytt om et par uker. Mistenker at jeg bare må la henne ule litt fra seg (ikke angst, men surving). Det blir nabovarsel, også krysser jeg fingrene for at naboene tar det sånn passe greit! Tror de aller fleste i vår oppgang uansett er på jobb mellom 9 og 5, det hjelper. Hun er heldigvis stille ellers, tok et par uker før hun ble vant til alle de nye lydene, men nå murrer hun ikke engang når naboen på andre siden av gangen får besøk. Utrolig deilig med sånne huseiere! De vi leide av sist hadde også hund, og ekstremt høy toleranse for eventuell støy fra dyr (og oss). Innmari kjekt. Da vi fikk spanjolen og hun, av en eller annen ukjent grunn, plutselig begynte å ule da hun var hjemme alene (etter å ha håndtert det helt fint i et par måneder) sa de ifra umiddelbart og var veldig bekymret for hundens ve og vel. De brydde seg ikke om bråket, fokuset var kun på hunden. Tilbød oss til og med å bygge hundegård i hagen. Det gikk seg heldigvis fint til i løpet av en ukes tid
  12. Snublet over denne artikkelen fra i sommer. Noen som har historier om at egne dyr har plaget naboene, eller at man har blitt plaget av andres dyrehold? Hva har i så fall blitt gjort for å løse situasjonen?
  13. Akkurat nå, september 2018

    Ååå! Følelsen man får når man endelig får sendt fra seg noe man har hatt hengende over seg i ett år (og som burde vært ferdig for seks måneder siden). *danser* ...bare å bevege seg videre til neste tidsfrist, da!
  14. Ikke uenig i at det i utgangspunktet er et viktig rettsprinsipp! Jeg er bare usikker på hvorvidt det strengt tatt bryter med grunnloven at bevisbyrden tilfaller den tiltalte/saksøkte. For når jeg søker rundt så ser ikke jussen ut til å være enig med deg i at det er så enkelt. Det kan til og med veksle mellom de to partene underveis i en rettssak. Anywho, det er jo litt (veldig, vil kanskje noen si) unødvendig flisespikking. (Men for andre som liker sånt, så kan jeg anbefale denne!) Når det er sagt, så synes jeg det er nokså idiotisk at en eier må bevise at en hund ikke er en bestemt rase. Spesielt siden det vel fortsatt ikke egentlig lar seg gjøre ved f.eks. DNA-tester? Hunder er jo, tross ekstreme variasjoner i utseende, fortsatt en og samme art. Og ja, jeg synes at det er uavhengige eksperters vurderinger og uttalelser som bør vektlegges når det kommer til hvorvidt faren for gjentagelse er stor (både eier og politiet vil åpenbart ikke være egnet for å si noe om akkurat det). For det er helt riktig som du påpeker, eksperter blir da hørt i de fleste andre saker! I de tilfellene hvor skaden er stor nok til at kravet om avliving/omplassering åpenbart er oppfylt ved én enkelt hendelse så er det jo greit nok. Ingen grunn til en lang rettslig prosess hvis hunden har skambitt barn eller voksne, liksom. Men akkurat det tror jeg de aller fleste er enige om.
  15. Bak betalingsmur, men her er det på sett og vis en oppfølgingssak hos Aftenposten: "Adferd er ifølge Norsk Kennel Klub avhengig av individ, ikke rase. Derfor vil de tillate alle hunderaser i Norge, i forbindelse med at hundeloven fra 2003 nå skal revideres. I fjor vedtok Stortinget at regjeringen skal gjøre en totalgjennomgang av hundeloven. Saken ligger hos Justisdepartementet." P.S. Bevisbyrde er ikke nevnt med et ord i den norske grunnloven, og i sivile saker ser det ut til, slik jeg forstår det, at bevisbyrden normalt er likt fordelt hos begge parter. Men hvor bevisbyrden havner er definert ulikt i forskjellige lover, i diskrimineringssaker hviler den f.eks. tungt på den som er tiltalt for å diskriminere. Uavhengig av det, så tenker jeg at sakkyndige bør, etter dagens lovtekst, i aller høyeste grad bli hørt når det gjelder faren for gjentagelse. For hvem skulle ellers være best egnet til å vurdere potensiell risiko og utrygghetsfølelse i fremtiden? § 18 "En hund som har angrepet eller skadet et menneske, kan politiet i ettertid vedta å avlive dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak. Det samme gjelder hvis hunden har jaget eller skadet tamrein, husdyr eller hjortevilt, eller hvis den har skadet en annen hund eller kjæledyr. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på hvilken fare som har vært tilstede, påført skade, den risiko og utrygghetsfølelse hunden og hundeholdet kan antas å medføre i fremtiden og hundens nytteverdi." (Min utheving.) Og, når jeg nå så over lovteksten igjen, så ble jeg faktisk overrasket over i hvilken grad omplassering blir vektlagt i loven. Jeg skjønner at det ikke alltid er praktisk gjennomførbart, selvfølgelig (og det er også nevnt). Men, altså. Prøver politiet en gang, i de fleste tilfeller? Finnes det en oversikt over det et sted? Hvor ofte hopper de over omplasseringsalternativet og går rett for avliving? Edit: Søkte meg gjennom feil lovtekst. § 96 av grunnloven definerer faktisk at " Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven"! Men det går vel kanskje mer på at domstolene skal anse en som uskyldig inntil det motsatte er bevist? Bevisbyrden kan allikevel tilfalle den tiltalte? Jeg kan dessverre ikke nok om jus, merker jeg.
×