Nimbus

Medlemmer
  • Innholdsteller

    18
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Om Nimbus

  • Rang
    Nykommer

Profile Information

  • Hunderase
    Spansk vannhund
  1. Heldigvis er vel folk flest sjelden farlige, statistisk sett. Narkoman, psykiske problemer, alkoholiker eller ei (kanskje i nære relasjoner, men det blir litt på sida her). Stort sett får man gå i fred overalt. 3 x 52 x 10 løpeturer spredt over Oslo sentrum, øst og nord, og jeg har enda ikke opplevd noe mer ubehagelig enn å snuble i egne bein og skrubbe opp kneet (og en litt pussig og skravlesyk fyr som plutselig ble med meg på langtur). Allikevel så kan avisoppslag og hendelser i perifer omgangskrets gjøre meg litt mørkeredd, innimellom. Den samme irrasjonelle delen av meg har hengt seg opp i rus + psykose også, i alle de sakene jeg husker spesielt godt fra de siste årene har den kombinasjonen vært tilstede (ifølge mediefremstillinger av sakene). Enda godt jeg slipper å kjenne på de følelsene så ofte - og enda sjeldnere med hund!
  2. Jeg formulerte meg kanskje litt klønete? For det er jeg helt enig i, og det var vel det jeg prøvde å få frem - at jeg ikke faktisk tror at man automagisk blir psykotisk av å røyke hasj eller heroin, drikke litt, etc. (hva angsten sier når jeg løper på skogsveier i mørket er noe annet...), men at det alltid er underliggende årsaker. Gjerne alvorlige psykiske problemer. Rus (som i alkohol, narkotika og kombinasjoner av de to) er kun en utløsende faktor. Antar jeg, da, basert på ymse avisartikler og nyhetsoppslag. Dette er vel nesten omtrent så langt ifra mitt fagfelt som jeg kommer.
  3. Tja. I de sakene som jeg nevnte ovenfor så var gjerningsmennene "vaskeekte" (aka, hvite, etnisk nordiske) nordmenn, de. Generelt sett synes jeg rusmisbrukerne i Oslo er veldig hyggelige folk jeg, altså, uavhengig av opphav. "Vanlige" menn er jeg heller ikke spesielt redd for. Det er heller ikke noen av dem jeg tenker på midt i min irrasjonelle "angst" - det er den psykisk ustabile mannen det, som allikevel velger å røyke litt tjall en kveld og blir psykotisk (som f.eks. Halloween-drapet, Sigrid-saken og Anja Aarseth). Rus kan åpenbart være en utløsende faktor for psykose og vold, javisst, men at rus automatisk = aggresjon og overfall, har jeg absolutt ingen tro på. For øvrig tenker jeg at de fleste menn født i Norge er så heldige at de ikke har opplevd brutal krigføring nært på kroppen store deler av livet (og de få som opplever krig får langt bedre oppfølging nå enn de som kom hjem fra f.eks. Libanon og Bosnia) og de har heller ikke blitt tvunget inn i en barndom som soldater. Da er det kanskje bittelitt lettere å unngå å bli et " aggressivt rævhål", ihvertfall hvis vi tenker kun på rus, psykose --> drap. Men, ja. Digresjon! Nå sitter vel akkurat den drapsmannen du viser til inne, på et eller annet vis, men kanskje flere potensielle mordere tenker som ham? Kjekt å trøste seg selv med neste gang frykten kommer snikende etter mørkets frembrudd
  4. Har bodd ti år uten hund i Oslo, følte (og føler) meg sjelden utrygg. De få gangene litt (relativt) irrasjonell angst har sneket seg innpå er når jeg har vært på løpetur såpass tidlig lørdag eller søndag morgen til at det er veldig få mennesker ute - men de som er ute til gjengjeld er overstadig bedugga og/eller rusa (eller andre gærninger som trener, da), eller på skogsveier etter mørkets frembrudd - fordi, bittelitt mørkeredd. Syntes også det var ubehagelig å løpe alene i skogen en god stund etter at en ung kvinne som var på løpetur i, typ, et av de mest populære turområdene i Ålesund ble overfalt, voldtatt og drept i 2013. Ditto for Sigrid-saken i Oslo. Bikkja er ikke akkurat fryktinngytende, så noen voldsom trygghetsfølelse hvis noen faktisk skulle finne på å overfalle meg gir hun meg ikke. Men litt hjelper det med hund (uavhengig av størrelse, for min del), i den forstand at jeg tenker som @mushi: Man overfaller kanskje heller nestemann enn den svette dama med en hund på slep? Ikke at jeg egentlig tror rusa og psykotiske folk nødvendigvis er så himla rasjonelle, men jeg velger å ikke tenke så mye på akkurat det de gangene jeg prøver å overbevise meg selv om at det ikke er skummelt å løpe alene i mørket...
  5. For ikke å snakke om alle goldens og flatter som kommer smilende imot alle de ser...
  6. Vel, jeg klarte ikke å komme meg langt nok bak i systemet. Men fant ihvertfall dette på facebook. Det står også noe mer detaljer under "om" på sida. Riktignok fra "feil" part i saken, men allikevel med noen flere detaljer og litt mer nyansert. Jeg veit ikke jeg, for min egen del synes jeg det største problemet faktisk er at praksisen er så ulik forskjellige steder. Her har man en hund som trolig ikke har bitt noen. Hunden var stressa og ble håndtert av noen som sikkert var litt stressa og har, i situasjonen som blir beskrevet, mistet oversikt og kontroll på hunden. Dermed fikk hunden hilse på en ufin måte (har ingen problemer med å forstå at det kan oppleves som ubehagelig, kanskje spesielt for personer som ikke er hundevante). Men avliving? Det virker voldsomt. Det er både NOAH og NKK enige i. Så kan man selvsagt argumentere for at de ikke akkurat er nøytrale kilder og at de har en agenda. Men, andre steder har man hunder som faktisk angriper og skader både dyr og mennesker uten at det får noen følger hverken for hundene eller eier. Min anekdote er sikkert ikke den eneste. Hundeloven, og hundeadferd, blir åpenbart tolket veldig ulikt av politiet rundt omkring. Det fører til dårlig rettsikkerhet for alle hundeeiere, det. Plutselig sitter man faktisk der selv, med skjegget i postkassa. Spesielt hvis man har raser/blandinger som blir oppfattet "skumle". Personlig synes jeg det blir feil å avlive hunder for å være kontaktsøkende, om enn noe voldsomme, spesielt når de gjentatte ganger scorer lavest mulig på aggresjon under profesjonelle adferdstester.
  7. Det har vel skjedd at noen (mennesker, til og med) har blitt dømt/sluppet fri på det som for hvermannsen kan fremstå som nokså tynt grunnlag og teknikaliteter? Tolkning av lovtekster er jo sjelden en enkel og rett frem greie. Jeg er som sagt åpen for at det er detaljer som ikke har kommet frem i media, det skjer titt og ofte det. Men som flere har nevnt: i så fall har offeret i saken og politiet selv fremstilt dette på en ganske merkelig måte. Skulle likt å se saksdokumentene for å se at jeg tar feil, jeg. Kanskje du eller Kåre Lise kan peke meg i riktig retning, hvis du ikke vil opplyse oss selv da?
  8. Hvilke detaljer er det som ikke har kommet frem? (Det er definitivt ikke uvanlig at kun én side kommer frem i media, så hvis det finnes detaljer som gjør avliving rimelig i dette tilfellet - så kom gjerne med dem.) Jeg finner det for øvrig fascinerende at det er så liten "likhet for loven", for et par måneders tid siden ble en slektnings to småhunder angrepet av hundeaggressive rottweilere. Begge hundene ble bitt til blods og det sto om livet for begge i etterkant, slektningen kastet seg imellom og ble derfor også bitt. Rottweilerne var løse og usikret i båndtvangsperioden (men det er åpenbart, for meg ihvertfall, at dette er hunder som burde sikres hele året), og de har trolig angrepet/jaget andre hunder i nabolaget tidligere. Brudd på flere paragrafer i hundeloven her, gitt. Slektningen ble tilbudt å delta i konfliktrådet, og eieren av rottweilerne dekket de store veterinærregningene slektningen min satt igjen med, men politiet mente det var liten grunn til å anta at det var fare for gjentagelse. Forespørsel om avliving/omplassering av hundene ble blank avvist... Slektningen sitter igjen med to hunder som har varige men, både psykisk og fysisk.
  9. Jeg skal ikke si så mye om sledekjøring, annet enn at det er bra at kritikkverdige forhold blir belyst og (forhåpentligvis) straffet. PETA som troverdig og nøytral kilde, derimot? Veeel. Man må selvfølgelig ta med i beregningen at de primært opererer i Nord-Amerika, hvor løshunder er et reellt problem og (kjæredyr)holdet (stort sett) er nokså annerledes enn her hjemme. Men, altså, at man skal slutte med all avl? Av alle dyr? Da har man problemer med å skille snørr fra bart, synes jeg. Men så mener jeg heller ikke at det nødvendigvis er moralsk forkastelig med hverken jakt, slakt, målrettet avl, bruksdyr eller kjæledyr - så fremt dyrene har det så godt som mulig, så lenge som mulig. At de i arbeidet med å omvende verden til veganere, avslører misbruk av dyr og får fokus på det er selvfølgelig bare bra. Men man skal ta mye av det de publiserer med et lita klype salt, for å si det sånn.
  10. Helt, helt enig! Omplassering kan ofte være et veldig godt alternativ det, spesielt for dyrets del. Ingen skam i det.
  11. Det finnes mange grunner til at man kan være nødt til å avlive en hund, men de tre situasjonene du skisserer er for meg ikke en av dem. Jeg synes altfor mange mennesker tar for lett på det å skaffe seg dyr generelt og hund (og katt!) spesielt. Man vet at hunden, hvis man er heldig, lever i 10-15 år. Man vet, forhåpentligvis, hvilke fysiske og mentale behov hunden har. Da bør man regne med å tilfredsstille de behovene det neste tiåret. Ting kan selvfølgelig skje, og livssituasjonen kan plutselig endre seg uten at man kunne forutse det. Da kan omplassering være riktig for både hund og eier. Kanskje passer en annen rase bedre inn i det nye livet. Hvis det skjedde to, tre, fire ganger med ulike hunder? Vel, jeg hadde nok ikke nødvendigvis solgt deg en hund ihvertfall (litt avhengig av årsakene og tidsspennet på omplasseringene). Når det begynner å bli et mønster, og jeg har kjent til slike mennesker, så tenker jeg at man burde innse at man kanskje ikke burde ha eneansvar for dyr overhodet. Man er ikke et dårlig menneske av den grunn, snarere tvert imot hvis man innser egne begrensninger. Det som er ille, synes jeg, er de som gjentatte ganger skaffer seg dyr "Fordi, ehehe, de er jo så innmari søte og hyggelige.", og så snart ting blir litt slitsomt eller ikke helt som man hadde sett for seg så avliver man (eller omplasserer).
  12. Enig i det. Det gjelder vel ikke bare hund heller, men det meste her i livet. For øvrig rimelig spesielt å henge ut noen fordi man har hund med sporene intakt, all den tid du har lovverket på din side.
  13. Dette er kanskje litt på siden, men ser flere har skrevet at de synes visse raser er penest/kulest/tøffest del- eller helkuperte. Kan det være en generasjonsgreie, for noen ihvertfall? Jeg har vage minner om hunder med kupert hale som liten (født rett før forbudet ble innført), men hunder med kuperte ører hørte først og fremst til filmverdenen for min del (nesten alltid aggressive vakthunder). I tillegg kjente vi noen ihugga oppdrettere som insisterte på å importere kuperte hunder, frem til utstillingsforbudet kom, fordi hundene var "stygge" og "ikke rasetypiske" med naturlige ører og haler. Jeg som er mest vant til å se f.eks. doberman med hengeører og lang hale synes de er finest sånn. Kupering er ganske uestetisk, rett og slett, i mine øyne. Spesielt ørene, som får hårløse kanter og kan være nokså ekstremt skjært slik at det bare er en liten spiss trekant igjen. Jeg kan i og for seg synes at et individ er vakkert til tross for at det er kupert, men jeg tenker alltid at de hadde vært langt penere med et naturlig utseende. Synes medfødte stumphaler også er litt pussig i grunn, selv om jeg eier en hund med det selv. Ståører blir en litt annen sak, det er vel strengt tatt det mest "naturlige", sånn egentlig. ...Og mens jeg skrev dette poppet innlegget om sporer opp. Enig med Symra, all kupering som ikke er medisinsk nødvendig er ugreit. ...Og, jeg tipper at hvis du spør "mannen i gata" om sporer så ville de fleste sett dumt på deg (da ser jeg bort ifra de mest aktive brukerne på sonen). Øre- og halekupering har stort sett alle hørt om - kanskje aller mest fordi det er så himla synlig. Sporer derimot, er ikke det - for folk flest.
  14. Jeg tror vi er ganske så enige om hva et godt hundehold er generelt! Så får jeg ta til etterretning at jeg må være tydeligere når jeg skriver innlegg Oooog, avsporing over!
  15. Ja, selvfølgelig gjør de det. Jeg har ikke skrevet noe annet heller, selv om det kanskje kan oppfattes sånn. Jeg bare påpeker at ulike raser krever forskjellige nivåer av engasjement og innhold for å være lykkelige. Hvis man tar med en topptrent griffon og en middels trent border collie på fjelltur, tipper jeg at førstnevnte vil bli noe mer sliten (sånn, for å fortsette å bruke raser som jeg egentlig ikke kjenner så godt som eksempler, liksom). Samtlige hunder fortjener, og trenger, fysisk og mental trening (som jeg jo også faktisk skrev i mitt første innlegg), men målrettet avl over lang tid har da virkelig ført til at man har et vidt spekter av raser med ganske ulike aktivitetsbehov (og skavanker, men det blir ihvertfall et sidespor). At alt for mange hundeeiere tror tre-fire korte lufteturer, og null mental trening, er nok stimulering er veldig, veldig synd. Jeg mistenker også at det er mye av grunnen til at en del selskapshunder har fått rykte på seg for å være vanskelige/gneldrete/aggressive/etc. Men det finnes noen nivåer mellom den type hundehold og "minst tre timer trening hver eneste dag, helst mer" som faktisk gir en del raser et veldig godt hundeliv.