Zappa

Medlemmer
  • Innholdsteller

    121
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Om Zappa

  • Rang
    Nykommer

Profile Information

  • Kjønn
    Kvinne
  • Bosted
    Bergen
  • Hunderase
    Engelsk Springer Spaniel

Nylige profilbesøk

952 profilvisninger
  1. Igjen herlige bilder som lyser av at du og frøkna storkoser dere sammen 😍 MEN!!!!! Jeg har en klage å komme med: jeg blir like skuffa hver gang medlemsbladet "Våre Spaniels" kommer ut, for jeg synes det bladet burde få nyte å ha haugevis av dine bilder på trykk🙄 Jeg oppfordrer herved på det sterkeste at du peprer redaksjonen med bilder
  2. Det er musikk i ørene hvis dette primært er en valpe-/unghundting!!!! Jeg tenker også at det er klokt å unngå at hun ( og den nyvåkna lemenjakteren på over to år) får belønnet seg selv på lettfanga godsaker. Da venter vi på rugdene....😄
  3. Note to self: jobbe som en ******** å sikre slippkommandoen ytterligere Det er stygt å le, men jeg kan ikke annet...."kaste dyrene opp i luften og svelge dem hele" Og det at de kom opp igjen i senga....jeg hadde et slik øyeblikk denne helgen hvor jeg i teltet våknet to om natten av at Iba brakk seg over ansiktet mitt....jeg klarte heldigvis å få opp glidlåsene og kastet henne ut av teltet, men da var det visst ikke mere behov for brekninger.. Munnkurv høres også ut som et godt tips
  4. Mannen min går på rypejakt. Jeg jakttrener dem. Vi jobber med søk, apportering på land og vann. Går også opp til prøver. Noe av det viktigste hos springer spanielene er at de skal ha et mykt grep om viltet, og absolutt ikke punktere eller spise på det. Derfor blir jeg jo ikke sååååå blid når jakta blir så selvstendig at hunden som skal jobbe ETTER skudd, tar hele kladeisen selv Tarmer og tygging sånn 1 meter fra lunsjspising - med dertil kvalmende lukt - er ingen høydare nei, selv ikke for den jaktende mannen. Ellers: takk for tipset...joda, har nok desverre vært borti å gå på telttur med hund som har funnet menneskelige etterlatenskaper..men jeg er et sammensatt menneske som fortsatt kjenner at både det og lemenspising en masse er gufne greier
  5. Du aner ikke hvor godt det er å høre om andre som opplever dette også En lemen eller to skal jeg jo klare, men når det skjer hvert 5. minutt over flere dager, gjør det noe med gleden over å gå i fjellet. Når du er vant til å kunne gå med hunden løs på fjellet, med en innkalling sikker som banken.... og så forandrer plutselig hun på 2 1/2 personlighet fra å tusle ca 5 meter fra oss, til å løpe frenetisk i 12 timer på evig jakt etter lemen.. Vel, vel, trøsten får være at ingen av dem hadde dødd med det første om de måtte klare seg alene i fjellet.... Det er nettopp i denne tråden jeg tenker at alle de gode tipsene skal komme i overflod Og de smådyra; de eier jo ikke overlevelsesinstinkt: må absolutt løpe rett på stien (sakte), samtidig som de lager lyd. For ikke å snakke om at de ikke har vett til å holde seg i ro på gjemmestedet sitt... Forresten: bør det gis markkur etter den durabelige lemenfesten? Avføringen nå til dags er mildt sagt innholdsrik med pels og knokler....
  6. Takk for svar!!! Da vet jeg iallefall at jeg ikke er alene om dette Det er litt trøst i det og... Jeg håper på at det er leeeeeenge til nesten lemenår, og tenker at jeg skal hindre dem resten av denne sesongen i å gå bananas i lemenfråtsing. Vi gleder oss til november, for da kommer rugdene. Skal se om jeg klarer å få frem meldingen om at de er FUGLEhunder og ikke smågnagerlystmordere
  7. Minstemann - Iba, en engelsk springer spaniel tispe på snart 7 måneder, har oppdaget meningen med livet: jakt på og spising av mus og lemen. Vi har vært på en tre dagers fjelltur i helgen, og jeg anslår at hun har minst 20 stk på samvittigheten, og har spist ca halvparten av dem . Ja, jeg har jo skaffet meg en jakthund, men da hadde jeg helst i tankene at hun skulle være støtende fuglehund Hun er lynkjapp og konstant på søk. Etter endel kvalmende episoder, hvor det toppet seg under lunsjpausen da hun tok seg en liten runde og kom tilbake med halvparten av en lemen i kjeften, med tarmene ute....ja, for hun liker aller best å tygge i nærheten av oss (knase, knase, lukte høgg....), da ble det langline og frihetsberøving for lille vakre. Ikke det at det hjalp særlig; feks på vei ned til vannet for å pusse tenner om morgenen, i halvannen meters bånd; jafs!!!! Vi har i tillegg en engelsk springer spaniel tispe (Milli) på 2 1/2 år som frem til denne helgen ikke hadde opplevd denne nye meningen med livet. Men sannelig våknet også hennes jaktinstinkt opp, og vi endte opp med å måtte ha de begge i line for å unngå lemenfråtsing hvert 5. minutt. La oss si det slik: uansett har lemenbestanden på Folgefonnhalvøya blitt desimert kraftig etter at mine to har vært der i helgen... Misforstå meg rett; jeg synes det er herlig å se at det bor et jaktinstinkt i lilletøtta (og brått har dukket opp hos Milli), men hadde jo primært ønsket at det var rettet mot søk av fugl! Jeg aner pittelillte granne håp da hun støtet opp en lirype i helgen, og iallefall de 10 neste minuttene helt tydelig var på søk etter fuglevitring og ikke på lemenjakt. Men greia er; må jeg heretter belage meg på smågnagermassakre hver gang jeg går i fjellet, for ikke å snakke om å puste inn lemenspisingånde i teltet om natten? Eller er det håp om å kunne trene det bort? Vil det etterhvert som hun får flere fugleerfaringer bli mer attraktivt for henne å søke etter vitring på fugl enn å gå på smågnagerjakt? Hva er deres erfaringer? Hiv på med livreddende tips!!!!!!
  8. Mens andre er så heldige at de får det levert på døra av Kokospaniel TUSEN TAKK🤗
  9. Spanielklubben har hatt Jaktanleggsprøve på Søfteland i dag. ☺️
  10. Dessverre kan jeg ikke annet enn å si at oppfølgingen man får av barnevernet kan være svært varierende, da oppfølgingen man som barnevernsansatte kan gi er avhengig av arbeidsmengde, arbeidserfaring og kompetanse, samt kommunens økonomi. Vi i fosterhjemstjenesten er (sammen med barneverntjenesten) opptatt av å formidle det vi kjenner til av barnets erfaringer/historie. Dette er utrolig viktig i matchingsprosessen, da vi søker å matche barnets behov opp mot fosterhjemmets styrker. Imidlertid er det slik at barneverntjenesten i endel saker ikke kjenner til barnets fulle historie - dette er gjerne saker der barnet er hjemmeboende til det flyttes i fosterhjemmet (mange nyanser i dette, men blir for krevende å beskrive her). I andre tilfeller ser vi at det barnet vi tror vi kjenner, får en helt annen atferd og kan regrediere når det kjenner seg trygt i fosterhjemmet. Jeg har også i matchingsprosessen fått høre at vi fokuserer for mye på det potensielle negative, og at fosterhjemmet er så "forelsket" at de ikke tar innover seg den informasjonen de får. Eksempelvis ga jeg en utredningsrapport til gjennomlesning ti en familie. To uker senere ringte de meg helt sjokkert over en "ulogisk" reaksjon hos fosterbarnet. Når jeg minte dem på det som stod i rapporten, samt veiledet dem, sa de at de først nå kanskje kunne tro på rapporten... (Forøvrig har de nå vært et vidunderlig fosterhjem for nevnte barn Jeg benekter ikke at fosterhjem har eller kan oppleve at viktig informasjon har blitt holdt skjult for dem. Men jeg kan ikke snakke for andre enn meg og det jeg kjenner til i vår fosterhjemstjeneste: og vi er opptatt av å få frem all viktig informasjon om barnet som er tilgjengelig - hvis vi med vilje hadde holdt tilbake informasjon hadde vi sviktet et sårbart barn som har behov for et riktig hjem
  11. Jeg tenker at du formidler viktige erfaringer som også kan høre til det å være fosterhjem - og ikke minst det å vokse opp med fostersøsken. Det er aldri noe A4 svar på hvordan det er å bli fosterhjem/fosterbarn/fostersøsken i den enkelte familie. Vi prøver å formidle dette på Pride-kurs slik at familier har mest mulig grunnlag for å beslutte om de vil bli fosterhjem eller ikke. I tillegg er jeg enig med deg at det avgjørende, spesielt for de eldre barna, er at de ønsker å bo i fosterhjem - hvis ikke er vår erfaring at det bli brudd i løpet av det første året. Ellers, med all din erfaring og med fokus på rett matching, ville jeg ikke blitt overrasket om dere hadde blitt en utrolig flott fosterfamilie☺️
  12. Nå ble jeg varm og glad inni meg av det du beskriver, men også av måten du beskriver det på For en som jobber i fosterhjemstjenesten, bla med å rekruttere fosterhjem, gir det inspirasjon og mening til arbeidet også å få høre de gode historiene der det å komme i et fosterhjem kan gi noe verdifullt til et barn/ ungdom. Takk for at du delte😍
  13. Iba er bra igjen, men Milli har overlatt stafettpinnen. Hun har mer å gå på, så da satser jeg på at det går fort over med canikur😃
  14. Hurra for bedre rygg! Ellerse vil jeg protestere på at det kun var K på dugnad. Du var essensiell med ingeniørkompetanse, kaffelaging, reddende apotekengel og humør som holdt lagånden oppe🤗
  15. Sommeren er over og det har vært kjekke opplevelser for to- og firbeinte. Iba er nå snart 6 måneder og den mest intense valpeperioden er over. Hun er enkel, stødig og grei, og vi er sakte, men sikkert i gang med grunnmomentene i lydigheten. Mest av alt har vi fokusert på lek og kontakt, og jeg er superfornøyd med at hun velger å trene/leke med meg på nye steder og med andre hunder i nærheten som forstyrrelser. Så trenger vi ikke å snakke så høyt om at hun ikke helt forstår hva sitt eller ligg betyr... Vi har vært på telttur i fjellet, og Iba har 3 mus på samvittigheten...jaktinstinktet er på topp iallefall... Og om kvelden er man trøtt... Canelanamodeller Milli er fortsatt dronningen over alle dronninger, og elsker nærhet og varme. Så på pauser i fjellet synes hun at hun har en selvsagt plass i soveposen til far: Bare fordi de er så herlige: Og til sist: i begynnelsen av august var vi i Nordfjordeid på dobbelt rallylydighetsstevne. Milli fikk 200 poeng og vant klasse to, dermed fikk vi det siste opprykket til klasse tre. Dagen etter debuterte vi i klasse 3. Milli gikk nydelig, men vi disket pga førerfeil/stopp i banen. Uansett var jeg superfornøyd pga flotte løp. Dronninga mi!!!!!!