Leaderboard

17.mai ble en ordentlig fest i heimen og vi kunne ønske de nye verdensborgerne velkommen. Temaet for kullet er (for ikke å forvirre de som måtte følge kullene mine) A Song Of Ice And Fire, som da er bokserien som Game Of Thrones er basert på selv om det egentlig burde ha vært motsatt da disse valpene får navn etter episodene i TV-serien kontra Moltres sitt første kull som har fått navn fra husmottoene. Ut kom det fire flotte og sterke valper - alle korrekte. 3 tisper (2 NBT og en full hale) og 1 hanne (NBT). Alt står bra til med mor og valper ❤️ Sunlily's Valar Morghulis "Braavos" - Blue merle hann NBT (riktig nok nesten full hale) Sunlily's The Rains Of Castamere "Meereen" - Svart tricolor tispe (full hale) Sunlily's The Dance Of Dragons "Eyrie" - Blue merle tispe (NBT) Sunlily's Kissed By Fire "Valyria" - Blue merle tispe (NBT) (Ja, hun er kryptisk og det er fullt lov på aussien)

Snøen er historie, og frem dukka våren opp. Har endret meg noe innmari med valget av hunder, og ønsker meg igrunn mer snø. Har hatt en lærerik og morsom vinter. Barmarkssesongen starta bokstavelig talt med et smell. Naya tok et spor, og jeg rakk ikke å brøle henne på plass igjen før jeg tryna. Og så kom kickbiken mot meg, og styret smalt ettertrykkelig rett over øyet. Ble brodert på legevakta (kort ventetid på legevakta i Oslo, hvis blodet renner. Greit å notere seg, siden man ellers gjerne sitter der en arbeidsdag, eller til man dør) med 7 sting. Har nå et arr som Harry Potter ville misunt meg. Har kommet igang igjen med kjøringa, men er nå på ubestemt pause igjen, fordi jeg fremdeles sliter med ettervirkninger av smellet. Må bare ta det litt pent til jeg er helt bra igjen, noe legen mente jeg snart burde være. Har fått ned farta nå, sånn at vi får holdt oss i trav for det meste. X3-strikket fra Baggen er slitt sønder og sammen, og nå har jeg satt X2 i beltet. Til min store forbløffelse fungerer det bra nå. Krapylene går ikke i like hardt trekk nå som tidligere, så da har vi jo faktisk klart å komme litt fremover. Er mye mer behagelig å gå tur når man slipper å ligge bakover for å bremse. Utrolig kjekt å oppdage. De små endringene som kommer sakte, er ikke alltid så lette å få øye på. Ellers har vi vært på vårsamlinga til hund og friluftsgruppa til Oslomarka Trekkhundklubb. To dager (med overnatting) med kurs og turer og kjempekjekke hundemennesker! Første dagen var det kurs med fysio, som demonstrerte hvordan man kan bli kjent med egen hunds kropp og muskulatur, og hvordan man kan finne eventuelle skader m.m. Kjempespennende! Shiri fikk en runde med laser dagen etter, samt fikk testa akupunktur for første gang. Hun har hatt en muskelskade, og har gått til kiropraktor noen ganger før samlinga. Fremdeles litt øm i musklene som har vært trøblete, men ellers ganske fin. Litt dårligere refleks på ene bakbeinet (har sammenheng med skaden), så skal følges med på fremover. Dag to lærte vi å lage kjørestrikk. Utrolig moro! Strikken fikk vi beholde også. Jentene fikk prøvd seg i spann for første gang også, bak to pensjonerte lederhunder. Naya surra og styra, som hun pleier, men så datt poletten ned, og hun gikk innmari bra. Kjempestas! Stolt øyeblikk! Bilder og filmklipp på instagram (mindre styr å linke enn å laste opp). https://www.instagram.com/hoppediller/?hl=nb

Inspirert av @Sofie & Aska så har jeg også tatt bilde av valpen med utstyret han skal bruke som voksen. Satser på at han vokser inn i det. ? ?

Tja, jeg vil jo tro at selv en collie kan være kryptisk merle, men det er ikke like vanlig vil jeg anta fordi de ofte har mye mer fokus på at de ikke skal ha så mange store sorte flekker i merlen sin som jeg har forstått det. Jeg har jo ikke collie så jeg har ikke så mye kjennskap til sobelgenetikk, men vet jo at det hvert fall tidligere ikke har vært tillatt å pare sobel med merle, så det kan vel sikkert være derfor antar jeg? Valyria har litt merleflekker på ryggen (som trolig ikke vil være synlige når hun blir voksen) og litt på lårbuene og skuldrene i tillegg til den flekken over høyre øye, men ja, de blir jo gjerne veldig unike og skiller seg litt ut. Hvorvidt det er en positiv eller negativ utskilling er jo opp til hver enkelt å bedømme. Dommere som ikke faktisk kan rasestandarden kan finne på å dømme henne ned og si at det er ukorrekt, men på aussien er det som sagt ikke feil og kan dommeren standarden så vet dommeren også at det er helt lov. Tusen takk! Tusen takk!

Eller der kan være at hunden skal gjete/«jakte» møtende hund.

En kryptisk merle har så lite merletegninger at den kan se solid ut. Det kan fort være litt "skummelt" i enkelte tilfeller fordi man i avl kan tro at den er solid om det er enda mindre synlig og bruke en merle på den. Da kan man risikere å få dobbelmerle (det er for øvrig ikke tillatt med en merle x merle-paring i Norge) som kan gi en rekke helseutfordringer deriblant økt sjanse for blindhet og døvhet. Denne frøkna har jo merle både i ansiktet og litt rundt på kroppen, men hun ser i hovedsak ut som en sort tricolor med få unntak. Tusen takk ?

minien har begynt med noe nytt: når han ser større hunder, legger han seg ned og bare ser, og ser. (og med det kan han jo trigge på seg andre hunder)Min refleks er jo å få ham på beina og dra ham med meg. I dag tenkte jeg at nå må jeg skjerpe meg og ta hunden mer på alvor. Så jeg spurte ; er det skummelt syns du?. VI kan snu og gå en annen vei. Da var han rask på beina, snudde og peiste avgårde.... Så nå skal han få være sjefen en stund . Bedre det enn en hund som sliter

Wuna har lært seg frysmarkering!

11 uker i dag ? Hun har blitt litt mer bøllete/tøff i trynet ? Og vi er så vidt i gang med sporttrening. Vi har vært på en fellestrening på hundeklubben, og det gikk kjempefint. Det ble ikke kjempe mye trening, men litt. Hun fikk iallfall hilst på hunder og folk. Det hender det koker litt over i topplokket, men det skal ikke så mye til for å få roa henne ned igjen. Hjemme er hun litt rastløs inne, hun slapper mer av ute. Så det hender det blir litt tvangsavslapping på kvelden, noe som funker greit. Hun var jo veldig bitete når hun kom, og hun elsker å bite i hender og klær. Hun har blitt veldig mye bedre med meg, men om hun er litt gira når hun møter noen andre så er det litt håpløst ?

Jeg kan i alle fall si hva jeg ser etter når jeg vurderer oppdrettere. Nå har jeg bare kjøpt en gang og har ingen planer om fler, men jeg titter når rundt og tenker mitt. Jeg tar utgangspunkt i at du er en fornuftig, ærlig oppdretter som har et hjerte for rasen og ønsker at ditt oppdrett skal bidra positivt for rasen som helhet. Jeg tar også utgangspunkt i at du ikke ønsker hvem som helst på lista, men ønsker folk som vet hvilken hund de får og er opplyste hundeeiere. 1. Alt begynner med genmaterialet. Du må vise at kombinasjonen du velger er fornuftig. Dette innebærer at mor og far er utstilt og/eller har konkurrert eller gått prøver som viser at de har egenskaper som er ønsket for rasen. For belgere, som er brukshunder, ville jeg aldri tenkt på å kjøpe hund hos noen som ikke har et eller annet å vise til av resultater innen hundesport/bruks/redning. Det må ikke være toppresultater på elitenivå. MH-test er en fordel, spesielt fra oppdrettere som har lite å vise til fra før. Hundene er selvsagt røntget fri for HD og AD og du har gjort alle andre tester som raseklubben anbefaler. Dersom raseklubben har en slik ordning, så er kombinasjonen godkjent av dem. Jeg ville aldri kjøpt hund hos noen som ikke oppfyller NKK og raseklubbens retningslinjer (Vel, det er en sannhet med modifikasjoner. Noen få raser er så delt at brukslinjene kan slite voldsomt med å få god nok bedømming i utstilling. Da ser jeg mellom fingrene med det. Hvordan det er for terv vet jeg ikke, men hvis det fremdeles er en uniform rase så er det avgjørende). 2. En ryddig og grei nettside. Der presenterer du deg selv og oppdrettet ditt og den aktuelle komboen (aller helst før paring, men så tidlig som mulig) samt annet relevant. Resten av punktene dreier seg om det 3. Hva du forventer av valpene, hvorfor du valgte den kombinasjonen, hva du tror de vil egne seg til og for hvem. Du blir avslørt av gode hundekjøpere om du smører for tykt på. Vær ærlig. Det gjelder også alle helsetestene og resultater ellers. Vis hva du har gjort og tenkt på! Dersom noe er litt avvikende (feks C-hofter på den ene forelderen) så må du ha gode argumenter for hvorfor du likevel mener komboen bør gjennomføres. 4. Din plan for de 8 ukene du skal ha hundene. Hvordan du vil begynne sosialisering og miljøtrening. Mennesker - spesielt barn, mange slags miljøer (by, skog, fjell, vann, strand) inkludert hjemlige lyder og aktiviteter som støvsuging, dusjing og bilkjøring. 5. Hva du forventer av valpekjøpere? Personlig skyr jeg oppdrettere med direkte krav som pesten, og det er unødig å skremme folk bort med krav som i praksis aldri kan tvinges igjennom. De første du skremmer bort er de med mest samvittighet, resten kan like gjerne lyge. Jeg synes imidlertid det er ryddig med klare ønsker (og jeg vil aldri kjøpe hund hos noen hvor jeg mener ønskene ikke kan oppfylles). Unntaket er det som anses som normal helsetesting så som HD og AD, kan vel være noe raseavhengig. 6. En ryddig og rettferdig plan for hvordan valpene fordeles. Personlig mener jeg at "første mann til mølla" - prinsippet er kjennetegnet på en dårlig oppdretter. Ut over det er det mange måter å gjøre det på, men at oppdretter har et ord med i laget på hvilken hund som går hvor er i mine øyne et kvalitetstegn og vil øke sjansen for at jeg vil kjøpe der. 7. En fair pris. Har raseklubben en anbefalt pris, så bruk denne. Ellers så legger du deg i nedre sjikt dersom du forventer at det kan bli vanskelig. Vær klokkeklar på depositum - størrelse og betingelser for tilbakebetaling. Ikke vær for rigid - dersom du har nok gode kjøpere på lista og du ikke har noen utgifter så er det jo ikke noe problem om noen trekker seg. Vær på tilbudssiden og ha et genuint ønske om å hjelpe og følge valpene og eiere livet ut om valpekjøper ønsker det. Dette inkluderer en plan for å håndtere tilbakelevering (og hvor mye som tilbakebetales) innen rimelig tid og evt hjelp til omplassering senere i hundenes liv. 8. Åpne hjemmet ditt for potensielle valpekjøpere. Fortell at du vil møte dem, og at du vil de skal møte både foreldrene (begge hvis mulig) og etterhvert valpene. Det bygger tillit begge veier. 9. Ærlighet, ærlighet, ærlighet. Jeg stusser alltid hvis oppdrettere angir at foreldrene er totalt fri for lyter. Dette trenger man kanskje ikke skrive i krigstyper på nettsiden, men svar ærlig om det ved annen kontakt. Om du er relativt fersk, så si det som det er, og vis gjennom alt det andre at du er kunnskapsrik og seriøs. Oppsummert: Kunnskap om rase og avl, gjennomtenkt kombinasjon, ryddighet og ærlighet presentert på en nettside er det som fanger min interesse i alle fall. Dersom du er redd for å ikke få nok kjøpere: ikke avgrens kundegruppen for mye ved å kreve at det stilles ut eller konkurreres på høyt nivå - det kan du gjøre den dagen du har 80 stykker å velge i på lista di. Selv brukshunder kan ha utmerkede liv som ren familiehund hos den rette familien. Det er bedre å få fatt på disse så tidlig som mulig i prosessen enn å desperat lete etter et hjem med valper på billigsalg når det har gått 10 uker. Da kan det dukke opp mye rart. Ellers: Annonser på FINN før valpene er født(kort annonse med lenke til nettsida). Det samme med raseklubben valpeliste og passende facebookgrupper (hundeklubb, raseklubb). I godt tid før valpene kommer. Det var nå bare mine tanker, ta det for det det er.

Hils på Bror Meg akkurat nå:

Det beste for både samfunnet og hundene hadde jo vært om alle hunder som er innblanda i slike situasjoner blir mentaltestet av noe slag, av noen som er helt objektive. Og så kan man ta en avgjørelse ut i fra testen om hunden bør avlives eller ikke. Det er så mange faktorer som kan oppstå i slike situasjoner, og ofte ord mot ord. Det gjør det jo veldig vanskelig å avgjøre om avliving er best eller ikke. Men jeg vet jo at det blir gjort og at resultatet ofte ikke blir tatt særlig hensyn til, så..

Da er det desto viktigere å "utavle" så mye som mulig for å beholde genetisk diversitet. Det er uhyre lett å gjenta tabbene fra 100 år siden da man visste mindre om effekten av lukket stambok enn man gjør i dag, om man (bare) tenker typelike og pene hunder.

Prinsessen fyller 9 måneder på fredag! Selv om det er aller gøyest å løpe rundt, har hun tatt seg tid til å posere for fotografen (i noen minutter i det minste..). Hun er fortsatt hormonell, tunghørt og skikkelig irriterende, men vi blir bare mer og mer glad i denne hunden. Hun er jo så søt og god