Gå til innhold
Hundesonen.no

lille ulykkesfuglen min


Recommended Posts

Som en jeg kjenner så fint sa; Aro har ikke fått utdelt de beste kortene i livet.

Nå ligger lille gullet mitt krøllet sammen i stolen og synes at verden er ganske teit.

Har slitt med å få han opp i vekt siden jeg fikk for 1,5 årsiden. Etter foring opp og ned og i mente begynte han å klø. Kombinert med at han var en smule overhormonell og ikke la på seg så anbefalte vet. kastrering. Og det har faktisk løst ett problem - han har gått opp nesten 3.5 kg på en og en halv mnd :) Så nå er han ikke tynn lenger. Han har lite muskler, men det mente hun var pga mageproblemene hans, han forbrenner det han burde bygge muskler av.

Ikke nok med at han klør og sliter med magen, men han fant ut han skulle prøve å fly her for et par uker siden. Så han hoppa over en mur, det han ikke visste var at det er ca 3,5 meter ned på andre siden av den muren. Jeg løp som en gal for å komme meg ned til han og sjekke at alt var bra. Han klarte seg fint han så det ut til, ingen halting eller brukne tenner eller bein. Heldigvis.

Omtrent samtidig tok jeg kontakt med aleternativet pga kløen og magen hans, og noen dager før timen vår så børstet jeg han og syns han reagerte unormalt sterkt da jeg børstet ryggen hans. Han sank skikkelig sammen og så skikkelig salrygget ut. Syntes dette var merkelig, men siden jeg ikke fikk noen andre klare reaksjoner på smerte så regnet jeg med han bare var sår i huden eller noe sånt. Så prøvde å ikke tenke mer på det - som den hønemoren jeg er så funket ikke det, selvsagt. :D

I går hadde vi time hos alternativet, Marit/psycholynx har vært hos meg i helgen og som den engelen hun er ble hun med dit som psykisk støtte og ekstra arm (lang historie :) ) Aro ble sjekka opp og ned og i mente, de tok boldprøve og urinprøve, de sjekket huden og pelsen hans, luktet i munnen og spurte en hel haug med spørsmål. Den foreløpige diagnosen er allergi mot noe i maten. Men tok en skabbtest just in case. På den vanlige blodprøven fant de bare lavt kaliumnivå i blodet, men det er sansynligvis pga oppkast og diaré.

Til slutt så spurte vi om hun kunne sjekke ryggen hans siden han reagerer sånn på børsting. Hun trykket og klemte og bikkja syntes ikke no om det i det heletatt. Hun viste meg musklene hans i ryggen, de skal egentlig være glatte, men kjennes ruglete ut - vaskebrett kaldte hun dem :):) Hun kom frem til at han har vondt i bekkenet og ryggen der. Jeg fortalte om flystuntet hans så hun mente det var en veldig stor sansynlighet for at det "bare" var det som er grunnen...

Så jeg gikk ut fra vet over 3000 kr fattigere, med 14 kg allergifor under armen (til marit :P ) og diverse info om rehabilitering og kløe... Han har fått strengt forbud mot hopping og spretting, han skal _gå_ rolige korte turer, masseres og ha mental trening, men samtidig så skal han _ikke_ spise noe annet enn foret... :P Dette blir lett...

Merker at han ikke er god i dag, er nok ryggen som er vond. Han klør også - men det kan jo ha med uvant for å gjøre eller stressreaksjon etter i går...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, krysser fingre og alt for at ting nå går riktig vei... Han er i fin form nå da, syns bare at jeg er ufattelig kjedelig som ikke lar han hoppe og sprette slik han vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går nok bra med voffen skal du se. Er vel værre med deg kanskje! :wub: Men, du får finne ut om det er mer du sku ha fiksa hos vet'n om jeg kommer innover igjen til uka eller noe da vettu, så blir jeg med deg jeg, som minislave og psykisk støtte! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe ja, er vel fare for at nervene mine ryker før han gjør det... Men vi skal holde oss langt unna vet. en stund nå altså - må ha noen lønninger før vi har råd til slikt igjen... Men takk for tilbudet og du _mååå_ innom her uansett :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...