Gå til innhold
Hundesonen.no

dachsens temperament?


Recommended Posts

Skrevet

Er nå mer og mer sikker på at jeg vil ha en dachs, men er fremdeles litt forskning igjen som gjenstår for å se om den passer min livsstil. Så jeg har noen konkrete spm:

1. Bjeffer de mye? Er det lett å venne de av med dette hvis man starter tidlig?

2. Hvordan er de med andre mindre, eller like store hunder hvis de vokser opp med dem?

3. Hvor mye mosjon trenger de daglig?

4. Kan man dempe jakt instinket på noen måte fra de er valp?

5. Er de volsomme i lek?

Forstår at alle dachser er individuelle på mange områder, så forventer ingen konkrete svar. Hehe. Men litt artig å høre. Spør om andre hunder fordi hun jeg bor med tenker på å anskaffe seg en chihuahua, og de er jo små, så vi må forsikre oss om at dachsen ikke vil finne på å jakte på denne. Ville jo vært litt dumt.. :)

Kan jo legge til at hundene da kommer til å være sammen fra de er valp. Takker på forhånd for alle svar!

Skrevet

Dachs er ikke bare dachs, og jeg har ikke helt fulgt med fra noe som virker som en tidligere tråd? Med andre ord: Hva SLAGS dachs tenker du på, forskjellen mellom vanlig størrelse strihår til liten langhår kan være stor...

Skrevet

hei!jeg har en strihåret dachs og den vokste delvis opp med en chihuahua.det gikk ikke bar for å si det sånn.begge var skikkelig hissige på hverandre,og dachsen angrep den andre flere ganger.kunne vært farlig flere ganger om vi ikke grep inn.så det vil jeg absolutt ikke anbefale hvertfall.begge disse to rasene er veldig stae,og bestemte hunder.og de får heller aldri ordnet opp skikkelig med hverandre,siden den ene er så liten,og ofte må holdes borte fra dachsen.blir helt feil syns jeg...for oss gikk det ikke bra,men kan jo hende det kan i noen tilfeller

Skrevet

Bare så du vet det så er det vanlig at sånn atferd er veldig individuelt. Så det er ikke sikkert du får noe problemer med det. Det har også mye med eier og oppdragelse/sosialisering å gjøre

Skrevet

ja jeg tenkte jeg bare skulle si min erfaring med det,jeg.sa ikke at det trenger skje i alle tilfeller.det kan sikkert gå fint også

Skrevet

har ikke særlig erfaring med dachs, men så en gang to langhåra (str vet jeg ikke) som røk i hverandre - nok til å skremme meg for livet i hvert fall...

Skrevet

Vel, enkelte hunder går jo bare ikke sammen da, uavhengig om de er samme rase eller ikke.

Skrevet

enig med zipp :)

Jeg har kun gode erfaringer med dachs. De individene jeg har møtt, har riktignok vært misshandlet, og derfor ekstremt sky, eller gammle og en smuule sære. Men Jeg har også møtt dachser som er helt friske, og herligere hunder..vel de finnes, men dachsen er herlig!! :)

Skrevet

Treffer iblant en eier med to dachshanner, begge langhår, en dverg, den andre en kanindachs, kanskje, går litt i surr :-)

De to gutta er veldig trivelige, og går godt sammen med både hverandre og andre hunder.

Tror ikke du skal bekymre deg så mye om venninnen din sin hund. Slike "hundevenner", i min erfaring, behøver ikke innordne seg på samme måte som hunder som bor i samme husholdning.

Det kommer jo an på om dere velger tispe eller hannhund også, og selvsagt: Hvordan DERE gjør det og fikser hundeholdet deres. En lydig og trygg hund behøver ikke slåss i tide og utide og kan stoppes eller forhindres. Ikke tro du kjøper en liten søt "nusse-hund", dachsene har jaktbakgrunn og er modige små sjeler.

Derfor er det nesten minst like viktig å finne ut om DU passer til rasen. Oppsøk en hundeutstilling, se etter de langhårede småtassene, snakk med deres eiere, hør med folk som har rasen selv og ikke bare "kjenner en", og prøv å finn deg en seriøs oppdretter som du snakker bra med.

Skrevet

Har selv hatt ein korthåra dahcs du finne ikke hunder med herlige personlighet syns jeg da :) De passer godt på eigerene sine da , men du verden for en herlige personlighet angrer alldrig på at jeg hadde dachs

Skrevet

Kjekt å få så mange responser!! Alltid artig å høre andres erfaringer som man kan ta med i betraktning! Har kjent både langhårete og strihårete dachser og jeg vet at ingen av dem er små "nusse hunder", hehe. Grunnen til at jeg nettopp er interessert i en dachs er at det er en stor hund i liten størrelse! Men skal på noen utstillinger fremover så skal få meg mer info om rasen. Den langhårete dachsen jeg passet før var heller en av de som ikke ville hoppet på noen men løpt andre veien. :)

Han likte heller ikke å gå tur i regnet og ble alltid snurt når vi labbet av gårde og satt seg ned med ryggen til meg og nektet å se på meg, og gå et skritt lengre. Hehe. Så jeg vet i hvertfall at de har en unik evne til å være tunghørt når det passer seg sånn. :)

Skrevet

jeg har jo en liten dach tispe på nå 6månder. Jeg tror aldri jeg har møtt en hund me mer personlighet og utstråling en henne! Hun er ikke redd for noen ting har aldri møt en hund eller et menneske hun ikke er blitt venn med me en gang. Ser hu barn på lekeplassen blir hun helt gal av lyst til og leke me dem. Hun går like bra sammen med små som store hunder bjeffer kun på fugler viss vi venter på bussen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...