Gå til innhold
Hundesonen.no

dachsens temperament?


Recommended Posts

Skrevet

Er nå mer og mer sikker på at jeg vil ha en dachs, men er fremdeles litt forskning igjen som gjenstår for å se om den passer min livsstil. Så jeg har noen konkrete spm:

1. Bjeffer de mye? Er det lett å venne de av med dette hvis man starter tidlig?

2. Hvordan er de med andre mindre, eller like store hunder hvis de vokser opp med dem?

3. Hvor mye mosjon trenger de daglig?

4. Kan man dempe jakt instinket på noen måte fra de er valp?

5. Er de volsomme i lek?

Forstår at alle dachser er individuelle på mange områder, så forventer ingen konkrete svar. Hehe. Men litt artig å høre. Spør om andre hunder fordi hun jeg bor med tenker på å anskaffe seg en chihuahua, og de er jo små, så vi må forsikre oss om at dachsen ikke vil finne på å jakte på denne. Ville jo vært litt dumt.. :)

Kan jo legge til at hundene da kommer til å være sammen fra de er valp. Takker på forhånd for alle svar!

Skrevet

Dachs er ikke bare dachs, og jeg har ikke helt fulgt med fra noe som virker som en tidligere tråd? Med andre ord: Hva SLAGS dachs tenker du på, forskjellen mellom vanlig størrelse strihår til liten langhår kan være stor...

Skrevet

hei!jeg har en strihåret dachs og den vokste delvis opp med en chihuahua.det gikk ikke bar for å si det sånn.begge var skikkelig hissige på hverandre,og dachsen angrep den andre flere ganger.kunne vært farlig flere ganger om vi ikke grep inn.så det vil jeg absolutt ikke anbefale hvertfall.begge disse to rasene er veldig stae,og bestemte hunder.og de får heller aldri ordnet opp skikkelig med hverandre,siden den ene er så liten,og ofte må holdes borte fra dachsen.blir helt feil syns jeg...for oss gikk det ikke bra,men kan jo hende det kan i noen tilfeller

Skrevet

Bare så du vet det så er det vanlig at sånn atferd er veldig individuelt. Så det er ikke sikkert du får noe problemer med det. Det har også mye med eier og oppdragelse/sosialisering å gjøre

Skrevet

ja jeg tenkte jeg bare skulle si min erfaring med det,jeg.sa ikke at det trenger skje i alle tilfeller.det kan sikkert gå fint også

Skrevet

har ikke særlig erfaring med dachs, men så en gang to langhåra (str vet jeg ikke) som røk i hverandre - nok til å skremme meg for livet i hvert fall...

Skrevet

Vel, enkelte hunder går jo bare ikke sammen da, uavhengig om de er samme rase eller ikke.

Skrevet

enig med zipp :)

Jeg har kun gode erfaringer med dachs. De individene jeg har møtt, har riktignok vært misshandlet, og derfor ekstremt sky, eller gammle og en smuule sære. Men Jeg har også møtt dachser som er helt friske, og herligere hunder..vel de finnes, men dachsen er herlig!! :)

Skrevet

Treffer iblant en eier med to dachshanner, begge langhår, en dverg, den andre en kanindachs, kanskje, går litt i surr :-)

De to gutta er veldig trivelige, og går godt sammen med både hverandre og andre hunder.

Tror ikke du skal bekymre deg så mye om venninnen din sin hund. Slike "hundevenner", i min erfaring, behøver ikke innordne seg på samme måte som hunder som bor i samme husholdning.

Det kommer jo an på om dere velger tispe eller hannhund også, og selvsagt: Hvordan DERE gjør det og fikser hundeholdet deres. En lydig og trygg hund behøver ikke slåss i tide og utide og kan stoppes eller forhindres. Ikke tro du kjøper en liten søt "nusse-hund", dachsene har jaktbakgrunn og er modige små sjeler.

Derfor er det nesten minst like viktig å finne ut om DU passer til rasen. Oppsøk en hundeutstilling, se etter de langhårede småtassene, snakk med deres eiere, hør med folk som har rasen selv og ikke bare "kjenner en", og prøv å finn deg en seriøs oppdretter som du snakker bra med.

Skrevet

Har selv hatt ein korthåra dahcs du finne ikke hunder med herlige personlighet syns jeg da :) De passer godt på eigerene sine da , men du verden for en herlige personlighet angrer alldrig på at jeg hadde dachs

Skrevet

Kjekt å få så mange responser!! Alltid artig å høre andres erfaringer som man kan ta med i betraktning! Har kjent både langhårete og strihårete dachser og jeg vet at ingen av dem er små "nusse hunder", hehe. Grunnen til at jeg nettopp er interessert i en dachs er at det er en stor hund i liten størrelse! Men skal på noen utstillinger fremover så skal få meg mer info om rasen. Den langhårete dachsen jeg passet før var heller en av de som ikke ville hoppet på noen men løpt andre veien. :)

Han likte heller ikke å gå tur i regnet og ble alltid snurt når vi labbet av gårde og satt seg ned med ryggen til meg og nektet å se på meg, og gå et skritt lengre. Hehe. Så jeg vet i hvertfall at de har en unik evne til å være tunghørt når det passer seg sånn. :)

Skrevet

jeg har jo en liten dach tispe på nå 6månder. Jeg tror aldri jeg har møtt en hund me mer personlighet og utstråling en henne! Hun er ikke redd for noen ting har aldri møt en hund eller et menneske hun ikke er blitt venn med me en gang. Ser hu barn på lekeplassen blir hun helt gal av lyst til og leke me dem. Hun går like bra sammen med små som store hunder bjeffer kun på fugler viss vi venter på bussen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...