Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydighet og Agility


Guest Vicky

Recommended Posts

Guest Vicky
Skrevet
Jeg prøver enda en gang jeg: Hva er det som ikke blir noe problem når du satser?

Og agilityfolk: Vi kan tydeligvis slutte å klø oss ihodet og fundere over ulike måter å føre på og lignende. Det finnes jo altid greie løsninger i agility! tongue.gif

Men seriøst Vicky, du er jo prakteksempelet på hvorfor jeg mener agility er en super nybegynersport! Raske resultater i begynnelsen, god selvtillit. Man støter ofte ikke på noe særlig med utfordringer før senere. smile.gif

Når jeg satser går jeg jo inn for å konkurere :mellow: Når jeg bare monger har jeg jo ikke trent. Jeg bare hiver meg på for skoj. :huh: Men jeg føler at det ikke er noe problem med å komme lengre i agility, mens i lp har jeg jo tidligere måttet sette meg ned å tenke iblandt. Og man må jo det i agility, men løsningene er mye mer rett frem som regel.

Ja, jeg syns agility er kjempemorro! :( Men nå satser jeg heller på lp, siden jeg syns det er best. Men vi skal nok få kommet videre med agilityen :( men så var det all skolen da :rolleyes: hehe...

Skrevet

Agility tror jeg er en fantastisk nybegynnersport fordi man ser resultater så fort. Hvilket gir god selvtillit til ferske utøvere (som man jo tydelig kan se her...). Og det gjør at folk har lyst til å fortsette. Innen tiden for å perfeksjonere føring og felt og fart osv er inne, har de allerede blitt hekta :) For det er ikke noe man behøver drive med i klasse 1. Kanskje ikke heller i klasse 2?

Tror du er inne på noe vesentlig her.

Med litt trening på slalomen kunne jeg og Molly sikkert gått en klasse 1 bane i ag. uten å drite oss helt ut - og det med kun et nybegynnerkurs og en håndfull treninger bak oss.

Jeg innbiller meg at ag. er lettere å komme i gang med, man ser raske resultater og kan starte i laveste klasse med minimal trening. Lp krever ganske mye terping på detaljer selv i de lettere klassene.

Det er når føringstekniske ting og tidsbesparende detaljer betyr vinn eller forsvinn at ag virkelig blir vanskelig. Så øverst i klassene ser jeg for meg at det er ganske likt.

Det "skumle" meg ag. er kanskje at man tillater seg selv å slurve med detaljene i starten av treningen (og dermed får en del å rette opp senere), mens man i lp som regel trener med høy presisjon fra starten?

Guest Vicky
Skrevet

Sant :) men dere andre må ikke tro jeg syns agility er lett som bare det. Det er en krevende sport og det krever sitt. men min mening er som den er, at lp er mer pirkete.

Skrevet

personlig synes jeg lp er lettere enn agility. Rett og slett fordi jeg synes jeg har bedre kontroll over hunden i lydighet.

Agility mindre pirkete enn lydighet :D Ja, lydighet er en sport med presisjon, men det er jo agility og! Agility er en presisjonssport i høy fart! Etter min mening er det vanskligere.

Jeg har en hund som elsker begge deler. Han digger lydighet og er alltid klar når vi kommer på trening. Han digger agility, og er alltid klar når vi kommer dit. Vi sliter mye mer i agility enn i lydighet.

Etter at vi begynte med klikker har lydigheta gått kjempe fort. Han synes det er skikkelig moro, og gjør det jeg ber han om. Han går en kjempe fin fri v/ fot, han kommer fort på innkalling, han sitter, dekker og står når jeg ber han om det. Det eneste problemet vårt der er at han ikke setter seg når jeg stopper.

Astrid: Du skrev over her at det er vanskeligere og lære en hund fremadsending til rute enn det er og lære inn slalomen.

Kan på ingen måte si meg enig. I fjor sommer da jeg trente på klubben hadde jeg ingen problemer med og lære Romeo det. Jeg hadde absolutt ingen problemer. Derimot hadde jeg masse problemer med slalom, da han gikk sagte og syntes den var kjedelig... Jeg har nå igjen fått problemer med slalom da han har begynt og hoppe ut av slalomen før den er slutt.

Jeg har opplevd større problemer i innlæring av sikre felt(har ikke det enda), en god slalom(begynner og bli bedre), god fremad sending(den sitter hvertfall) og at han skal følge meg, enn jeg har hatt i med god innsitt, en god på plass og apportbukk i lydighet.

Har faktisk det mye letter og kalle inn Romeo i lydighet enn i agility. Dette fordi han er løs i agility og jeg setter han ikke igjen hver gang jeg roper på han. Når vi trener føring i agility er Romeo løs når jeg roper på han for å svinge. Han er løs i lydighet og, men da har han fått beskjed om og bli igjen, og da sitter han til jeg roper...

Dette var altså min mening :P

Guest Vicky
Skrevet
Har faktisk det mye letter og kalle inn Romeo i lydighet enn i agility. Dette fordi han er løs i agility og jeg setter han ikke igjen hver gang jeg roper på han. Når vi trener føring i agility er Romeo løs når jeg roper på han for å svinge. Han er løs i lydighet og, men da har han fått beskjed om og bli igjen, og da sitter han til jeg roper...

Dette var altså min mening wink.gif

men hvorfor setter du hunden igjen i lydighet? man skal da kunne kalle inn hunden hvor som helst i lp

Skrevet

men hvorfor setter du hunden igjen i lydighet? man skal da kunne kalle inn hunden hvor som helst i lp

Innkalling i lp: Sette igjen hunden, gå fra den og rope den inn ;)

Guest Vicky
Skrevet

men hvorfor trener du ikke på å kalle inn hunden midt i lek eller sånt? innkalling er en liten peace of cake i lydighet ;)

Skrevet

Ang. hoppe ut av slalomen, så er det mange som kjøper pinner på felleskjøpet og trener hjemmei hagen med disse. Gjør det, og kjøp 14 pinner i steden for tolv. Hvis hunden i konkurranse da hopper ut to pinner for tidlig i forhold til hva han er vant med så er han allerede ferdig ;) Mia og Minnie kan 24 pinners slalom også :)

Skrevet

men hvorfor trener du ikke på å kalle inn hunden midt i lek eller sånt? innkalling er en liten peace of cake i lydighet :)

Jeg terper på innkallinga ellers og. Han har ikke den beste innkallinga i verden, det skal jeg si. Den er ikke 100%, men vi trener på det. Når vi trener lydighet er den 100% med mindre han har gått lei og Kanga er i nærheten :D Ja, innkalling er en liten piece of cake i lydighet, men den er viktig for det.

Da tar vi vekk innkallinga da.. Hadde større problemer med og lære Romeo og hoppe riktig gjennom hjulet enn jeg hadde og lære han og løpe ut til kjegle ;)

Skrevet

Ang. hoppe ut av slalomen, så er det mange som kjøper pinner på felleskjøpet og trener hjemmei hagen med disse. Gjør det, og kjøp 14 pinner i steden for tolv. Hvis hunden i konkurranse da hopper ut to pinner for tidlig i forhold til hva han er vant med så er han allerede ferdig :D Mia og Minnie kan 24 pinners slalom også ;)

He, he ;) Kanskje jeg skal gjøre det :)

Guest Vicky
Skrevet

hjulet og kjegla vil jeg si er like "vanskelige"... jeg syns begge har gått greit ;) alt er individuellt :)

Skrevet
For meg tok det over en uke å lære inn vippa, mens slalommen gikk på tre treningskvelder.

Det spørs hva du mener med kan slalomen det..

Jeg mener at en hund ikke kan slalomen før den takler:

-Både høyre og venstre føring

-Kan sendes frem mens fører er over 5 meter unna i alle mulige vinkler og ta inngangen selvstendig.

-At den tar slalomen selvstendig, fører kan gjøre alt mulig uten å forstyrre hunden. (Krysse foran, krysse bak, ligge langt bak hele slalomen, løpe fra osv)

-Takle store forstyrrelser i slalomen som godbiter/leker på bakken rett ved, andre hunder, masse folk, bråk osv.

-Farten (avhengig av rase selvfølgelig) bør ligge rundt 3 sekunder. Helst under.

Det er ikke så mange agilityhunder som kan alt dette ,og at hunden din kan slalomen etter tre treningskvelder tviler jeg derfor sterkt på :(

Ellers mener jeg at det er lettere å "surre" rundt i klasse 1 i agility og kanskje få et opprykk av og til..

Det tror jeg er fordi en agilitykonkuranse ikke virker så nedbrytende på en hund som en lydighetskonkuranse gjør, agilityløpet varer i under et minutt, mens LP konkuranser tar mye lengre tid. Hvis man ikke har trent mye og riktig før man begynner å konkurere i LP risikerer man at hunden snart lærer at på konkuranser får den ingen belønning, og derfor ikke vil gjøre noe. I agility derimot får den belønning etter en rimelig tid uansett..

I tilegg tror jeg det er mer logisk for folk flest hvordan de skal øke kriteriene i agility enn i lydighet. Dessutten blir jo banen satt opp for folk, og det "tvinger" selv personer som er ustrukturerte til å trene på mange forskjellige ting.

Men hvis man skal satse seriøst i agility, vil jeg si at det er like vanskelig som LP.

Skrevet

Jeg har ikke lest hele innlegget men jeg tror at dette kommer veeeeldig an på hunden man har.

Hvis jeg skal ta stand til meg og Pito så tror jeg at LP er vanskeligst for oss. Dette pga hun er ikke så kjapp på banen (enda!!!) i agility slik at hun kan ikke løpe fra meg og dermed er det rimelig "lett" å føre henne. Hadde jeg hatt en hund som SPURTET så er saken en HELT annen.

LP derimot så er hun redd for å gå klistret inntill meg av en eller annen grunn, så fri v/foten blir vanskelig, hun har litt problemer med andre store hunder dermed blir dekk m/skjult fører vanskelig, hun er vanskelig å holde motivasjonen oppe på hvis det går lang tid mellom hver belønning, og hun blir mindre motivert hvis jeg må avbryte pga feil.

Derfor vil jeg si at LP er vanskeligs for OSS iallefall.

Skrevet

Det har i lang tid blitt diskutert flere steder om hva som er vanskeligst av Lydighet og Agility. Noen mener Lydighet er vanskeligst, mens flere som driver med agility er uenig. Kom med din mening, og argumenter!

:icon_redface:

Agility er helt klart vanskeligst!!

Driver selv bare med lydighet. I lydighet er alt likt hver gang, men i AG er det forskjellig fra bane til bane, og hunden må ha mye større og avanserte (hinder-)kunnskaper i agility iom at førers posisjon i forhold til hunden er forskjellig fra en situasjon til neste. Det stor fart og små marginer mellom suksess til fiasko.

I tillegg kommer handlingen, her må man være konskekvent, kunne planlegge, ta raske avgjørelser, vite hvor man har armer, ben og skuldre +++. Deilig å bare kunne innta en stiv lydighetsposisjon;)

Men det er nok enklere å komme seg til start i kl.1 selv med en hund som ikke har så store kunnskaper i AG, så lenge fører sørger for å være på rett plass til rett tid...

Guest Vicky
Skrevet

Jeg har ikke lest hele innlegget men jeg tror at dette kommer veeeeldig an på hunden man har.

Hvis jeg skal ta stand til meg og Pito så tror jeg at LP er vanskeligst for oss. Dette pga hun er ikke så kjapp på banen (enda!!!) i agility slik at hun kan ikke løpe fra meg og dermed er det rimelig "lett" å føre henne. Hadde jeg hatt en hund som SPURTET så er saken en HELT annen.

LP derimot så er hun redd for å gå klistret inntill meg av en eller annen grunn, så fri v/foten blir vanskelig, hun har litt problemer med andre store hunder dermed blir dekk m/skjult fører vanskelig, hun er vanskelig å holde motivasjonen oppe på hvis det går lang tid mellom hver belønning, og hun blir mindre motivert hvis jeg må avbryte pga feil.

Derfor vil jeg si at LP er vanskeligs for OSS iallefall.

veldig enig der.... ting som har mye å si er jo stressnivå og slikt...

  • 2 weeks later...
Skrevet

Som flere andre her har sakt, synes også jeg det kommer mye ann på hunden.

Men i agility tror jeg det er lettere å fullføre en kl1 bane uten feil, enn det er å gå et knall "løp" i lydighet. Men derimot tror jeg ikke det er så mye forskjell på å klare championatet i begge grener. I lydighet er det utrolig mye pirk (sier ikke at det ikke er det i agility), noe som kan være utrolig tidkrevende for hund og eier. I agility er det jo også pirk, men det er på en annen måte, det er mye lettere å motivere hunder i agility (sikkert ikke alle, men mange), og derfor tror jeg det er en lettere sport for "nybegynnere". :)

Veldig enig!!!! LP er ikke sååå vanskelig i klasse 1, men det ligger f.eks. VELDIG mye arbeid for å få en super fri ved foten, noe som blir grunnlaget for all LP-trening. I aglility går ting litt mer av seg selv så lenge hunden er veldig trygg (da mener jeg at den ikke blir rett for å gå inn i tunell eller over vippe f.eks.). Det skal ikke så mye til i AG i gjøre det kjempe bra i klasse 1 og ganske bra i klasse 2. Men kommer du til klasse 3, ligger det MYE på både hund og fører hvordan det går.

I LP er det ikke så vanskelig å få opprykk i klasse 1 og 2, men å få opprykket til elite og 3 opprykk i eliten opp til LP-championat, er MYE vanskeligere, da nivået og kravene plutselig stiger betrasktelig.

Sammenlangt tror det det vil være ca. like vanskelig å bli champion i begge sportene!!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...