Gå til innhold
Hundesonen.no

Am. staff.


Anne

Recommended Posts

Sitter her og leser innleggene i denne diskusjonen og biter meg merke i en ting som Andreassen skriver, farlige hunder blir ikke født, de blir skapt...

Vil de si det samme som at den hunden jeg kjøpte en gang som det visste seg hadde problemer med sentralnervesystemet var det jeg som skapte? Fra han var født og til han nermet seg 4 mnd så var han akkurat som andre hunder. Men etterhvert som han kom i de forskjellige utviklingsfasene så forsto både jeg og vetrinærene at noe var galt.... For å ta det hele ganske kort så levde han til han var vel 1 år. Da var han så ustabil når han fikk sine "blackout" at han like gjerne kunne angripe oss som var i flokken hans... Men, det må være jeg som har gjort noe med hunden da visst jeg tolker rett det du skreiv...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter her og leser innleggene i denne diskusjonen og biter meg merke i en ting som Andreassen skriver, farlige hunder blir ikke født, de blir skapt...  

Vil de si det samme som at den hunden jeg kjøpte en gang som det visste seg hadde problemer med sentralnervesystemet var det jeg som skapte? Fra han var født og til han nermet seg 4 mnd så var han akkurat som andre hunder. Men etterhvert som han kom i de forskjellige utviklingsfasene så forsto både jeg og vetrinærene at noe var galt.... For å ta det hele ganske kort så levde han til han var vel 1 år. Da var han så ustabil når han fikk sine "blackout" at han like gjerne kunne angripe oss som var i flokken hans... Men, det må være jeg som har gjort noe med hunden da visst jeg tolker rett det du skreiv...?

Ja en venninne av meg hadde en schäfer hannhund, som de også måtte avlive etter den var ca 1 år bare...denne hunden ble helt "gal", det var umulig å holde kontroll på han, og han gikk gjerne til angrep på de han kjente, når han fikk anfall av noen slag. Ettersom jeg ikke helt husker hva de kalte dette tør jeg ikke uttale meg om det, men det kan jo ha vært noe lignende av det du forteller om.

Det er IKKE alltid eierens skyld, akkurat som oss mennesker har hunder personlighet, sykdommer osv osv. Det er noen hunder som fra fødsel av er mer aggresive enn andre. Ogå har du de som er mer kosete, mer lekete osv osv. også kan man ikke glemme de gangene det faktisk ER eier som ikke har gjort alt riktig og ender opp med en sint,aggresiv hund!

Jeg er iallefall overbevist om at de alle har sine særpreg, og at det ikke alltid kan skyldes på eier. Og IALLEFALL ikke i situsjoner hvor hund har fått sykdom som forårsaker denne "ekstreme" oppførselen.

Men det er klart at alle har forskjellige meninger :D Jeg tipper Andreassen tenker mere på situasjoner hvor hunder er blitt nervøs osv. pga. feil oppdragelse/trening. Det er det ALLTID noen hunder der ute som desverre må gjennom barfy

Også har man de forferdelige tilfellene hvor hun er syk, og eier ikke kan gjøre noe med det :''(

Men jeg er lei for det som skjedde meg hunden din Ricco, triste greier :)

Ha en fin dag alle sammen, nå skal jeg lese til eksamen =(

Hilsen Michelle :mrgreen: Flower

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:oops:

Skulle kanskje nevnt at det i noen veldig, veldig få tilfeller kan skyldes sykdom hos hunden. Men det er jo ikke dette som er årsaken i 99% av tilfellene tror jeg... (ro ro ro din båt). Men heldigvis gjorde du det rette med tanke på både hunden og mennesker rundt den. Må også legge til at jeg syns det er veldig trist når slikt rammer gode hundeeiere...

(husk at jeg advarte deg i presentasjonen min da, at jeg har et litt utradisjonelt syn på mennesker altså :? )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du skulle kanskje det.... :)

Men sånn er det av og til. Er du flink til å ro?? :wink:

Og det er trist og forferdelig hardt å gjere noe sånt, men det er en av de viktigeste tingene når du skaffer deg dyr synes jeg, at du er ditt ansvar bevisst selv om det du kanskje må gjere er forferdelig vondt!!

(husker du hva jeg svarte på presentasjonen din....?)

Tåler en del skjønner du, men det kan av og til være greit at det finnes noen som kan komme med litt andre synsvinkler og. For eg forstår så vel ditt synspunkt, og har ikke problemer med det. Ville bare ha frem nettopp det som du svarte at av og til så er det ikke hjelp i hvor flink du er som hundeeiger for der er noe som heter avl og gener og... 8)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder er født mindre utrystet psykisk og mentalt :) Vi hadde en rottweiler som ble anbefalt avliving etter at hun hadde gått gjennom en del tester...

Vet om en RR som heller ikke ble et år på pga psyken. På nettsiden står det om alt denne familien gikk igjennom. Virkelig verdt en titt!!!!!

http://fanikio.hchh.net/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...