Gå til innhold
Hundesonen.no

Am. staff.


Anne

Recommended Posts

Sitter her og leser innleggene i denne diskusjonen og biter meg merke i en ting som Andreassen skriver, farlige hunder blir ikke født, de blir skapt...

Vil de si det samme som at den hunden jeg kjøpte en gang som det visste seg hadde problemer med sentralnervesystemet var det jeg som skapte? Fra han var født og til han nermet seg 4 mnd så var han akkurat som andre hunder. Men etterhvert som han kom i de forskjellige utviklingsfasene så forsto både jeg og vetrinærene at noe var galt.... For å ta det hele ganske kort så levde han til han var vel 1 år. Da var han så ustabil når han fikk sine "blackout" at han like gjerne kunne angripe oss som var i flokken hans... Men, det må være jeg som har gjort noe med hunden da visst jeg tolker rett det du skreiv...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter her og leser innleggene i denne diskusjonen og biter meg merke i en ting som Andreassen skriver, farlige hunder blir ikke født, de blir skapt...  

Vil de si det samme som at den hunden jeg kjøpte en gang som det visste seg hadde problemer med sentralnervesystemet var det jeg som skapte? Fra han var født og til han nermet seg 4 mnd så var han akkurat som andre hunder. Men etterhvert som han kom i de forskjellige utviklingsfasene så forsto både jeg og vetrinærene at noe var galt.... For å ta det hele ganske kort så levde han til han var vel 1 år. Da var han så ustabil når han fikk sine "blackout" at han like gjerne kunne angripe oss som var i flokken hans... Men, det må være jeg som har gjort noe med hunden da visst jeg tolker rett det du skreiv...?

Ja en venninne av meg hadde en schäfer hannhund, som de også måtte avlive etter den var ca 1 år bare...denne hunden ble helt "gal", det var umulig å holde kontroll på han, og han gikk gjerne til angrep på de han kjente, når han fikk anfall av noen slag. Ettersom jeg ikke helt husker hva de kalte dette tør jeg ikke uttale meg om det, men det kan jo ha vært noe lignende av det du forteller om.

Det er IKKE alltid eierens skyld, akkurat som oss mennesker har hunder personlighet, sykdommer osv osv. Det er noen hunder som fra fødsel av er mer aggresive enn andre. Ogå har du de som er mer kosete, mer lekete osv osv. også kan man ikke glemme de gangene det faktisk ER eier som ikke har gjort alt riktig og ender opp med en sint,aggresiv hund!

Jeg er iallefall overbevist om at de alle har sine særpreg, og at det ikke alltid kan skyldes på eier. Og IALLEFALL ikke i situsjoner hvor hund har fått sykdom som forårsaker denne "ekstreme" oppførselen.

Men det er klart at alle har forskjellige meninger :D Jeg tipper Andreassen tenker mere på situasjoner hvor hunder er blitt nervøs osv. pga. feil oppdragelse/trening. Det er det ALLTID noen hunder der ute som desverre må gjennom barfy

Også har man de forferdelige tilfellene hvor hun er syk, og eier ikke kan gjøre noe med det :''(

Men jeg er lei for det som skjedde meg hunden din Ricco, triste greier :)

Ha en fin dag alle sammen, nå skal jeg lese til eksamen =(

Hilsen Michelle :mrgreen: Flower

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:oops:

Skulle kanskje nevnt at det i noen veldig, veldig få tilfeller kan skyldes sykdom hos hunden. Men det er jo ikke dette som er årsaken i 99% av tilfellene tror jeg... (ro ro ro din båt). Men heldigvis gjorde du det rette med tanke på både hunden og mennesker rundt den. Må også legge til at jeg syns det er veldig trist når slikt rammer gode hundeeiere...

(husk at jeg advarte deg i presentasjonen min da, at jeg har et litt utradisjonelt syn på mennesker altså :? )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du skulle kanskje det.... :)

Men sånn er det av og til. Er du flink til å ro?? :wink:

Og det er trist og forferdelig hardt å gjere noe sånt, men det er en av de viktigeste tingene når du skaffer deg dyr synes jeg, at du er ditt ansvar bevisst selv om det du kanskje må gjere er forferdelig vondt!!

(husker du hva jeg svarte på presentasjonen din....?)

Tåler en del skjønner du, men det kan av og til være greit at det finnes noen som kan komme med litt andre synsvinkler og. For eg forstår så vel ditt synspunkt, og har ikke problemer med det. Ville bare ha frem nettopp det som du svarte at av og til så er det ikke hjelp i hvor flink du er som hundeeiger for der er noe som heter avl og gener og... 8)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder er født mindre utrystet psykisk og mentalt :) Vi hadde en rottweiler som ble anbefalt avliving etter at hun hadde gått gjennom en del tester...

Vet om en RR som heller ikke ble et år på pga psyken. På nettsiden står det om alt denne familien gikk igjennom. Virkelig verdt en titt!!!!!

http://fanikio.hchh.net/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...