Gå til innhold
Hundesonen.no

Belgerdyr!


mokken

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan er det med disse belgerene, er de bare i forskjellige hårlagsvarianter eller er det andre store raseforskjeller innen ekstreiør, temperament og gemytt også?

Lurer også litt ang gemytt generelt, synes å ha truffet endel ustabile utgaver (spes groendal), er dette vanelig da? Obs! ikke meningen å trakke på noens tær her...

Stort slingringsmonn i str.standaren? synes å ha sett (spes ang terv) stooore størrelsesforskjeller på samme kjønn.

Hadde vært fint om noen kunne bistått med en liten oppklaring :(

Monica

Skrevet

Hvordan er det med disse belgerene, er de bare i forskjellige hårlagsvarianter eller er det andre store raseforskjeller innen ekstreiør, temperament og gemytt også?

Lurer også litt ang gemytt generelt, synes å ha truffet endel ustabile utgaver (spes groendal), er dette vanelig da? Obs! ikke meningen å trakke på noens tær her...

Stort slingringsmonn i str.standaren? synes å ha sett (spes ang terv) stooore størrelsesforskjeller på samme kjønn.

Hadde vært fint om noen kunne bistått med en liten oppklaring :icon_redface:

Monica

1 rase, 4 varianter men de blir registrert hver for seg...

Eksteriørmessig er de like (skal i hvertfall være) men gemytten kan variere noe i de forskjellige variantene. Terv og Groenendael er etter min erfaring veldig like, men mallen er mer ren arbeidshund hvis du skjønner.Laekenoisen kjenner jeg ikke personlig til enda (skal ha en en gang :D )men de skal være en smule skarpere enn de andre men samtidig mer laidback enn mallen etter hva jeg har skjønt.

Jeg har også møtt en del ustabile individer spesiellt av varianten groenendael så jeg skjønner skepsisen din. :P (Lokeliten har knust endel fordommer på sin vei..) Men det blir færre og færre av de..jeg tror oppdretterene har gjort en jobb i å renske ut det "værste" uten at jeg kan si det for sikkert.(dette kan nok belgerpia svare på :P ) I tillegg kommer det at belgeren er lettere å "ødlegge" med harde metoder (og for "myke" metoderfor den saks syld) enn feks schæferen som den jo desverre så ofte blir sammenlignet med.

Jeg har ikke lagt merke til de enorme størrelsesforskjellene egentlig så der er jeg usikker på hva du mener ?

Skrevet

[quote name='Loke' date='Mar 2 2006, 18:56 18' post='175238'

Jeg har ikke lagt merke til de enorme størrelsesforskjellene egentlig så der er jeg usikker på hva du mener ?

Guest Belgerpia
Skrevet
Har sett litt på belgerne i forhold til neste stor-hund (kan ikke bare ha liten ), men er litt skremt av endel ustabilt? gemytt. Godt å høre at det blir jobbet med.

Ang str så er det fordi jeg foretrekker hannhund, men da ikke for stor...

Men, men det er jo lenge til (holder med to av gangen).

Er belgerene preget av utstillings- vs brukslinjer?

Hva er for deg utstabilt gemytt?

Hvor mange belgere har du truffet og hva er din defenisjon av ustabilt?

Ja, alle fire variantene har samme standard - men det ER forskjell i temperament hos de forskjellige variantene. Rød og sort langhår er vel så og si likestilte - men min erfaring er at det OM det dukker opp individer med dårlig temperament så er de svarte skarpere enn de røde.

Malinois er ferrarrivarianten - og har man ikke ambisjoner om å bli verdensmester i ett eller annet og i utgangspunktet er vant til å handtere raske biler så skal man ikke velge malle. Laekenois er krøllete og go' - men det er for få av de til å virkelig kunne si noe om dem her i Skandinavia - de jeg har truffet har hatt stabilt og jevnt humør og virket veldig trivelige.

Av størrelse så skal tisper være 58 cm høye - dvs. bittelitt høyere enn en normal Golden hannhund - normalvekt for tisper av langhårsvarianten er 20-22 kilo - mallene veier noe mer uten at de nødvendigvis er høyere. Høyden er tillatt -2 + 4 cm dvs. minstemål for tispe er 56cm og maks 62 cm.

Hannhunder skal ideelt sett være 62 cm - som for tispene kan det også her avvike med -2 og pluss 4 cm - så min. høyde for hannhund er 60cm og maks høyde er 66cm. Normal cirka vekt for hannhund av langhårsvarianten er mellom 25 og 30 kilo. Mallene veier også her mer uten at de nødvendigvis er større av den grunn.

At høyden på hundene varierer så mye som du synes å tro er en optisk illusjon - og nei, jeg tuller ikke - men belgeren kommer som andre raser - fra forskjellige linjer, noen er korte og har lett beinbygning - andre er litt grovere og en anelse lange - noen har fremskutte skuldre som får de til å se lave ut - andre er svært velbygde og ser derfor mye større ut - men tro det eller ei - svært få er lavere enn standarden tilsier og heller ikke mange er større enn standarden tilsier.

Jeg treffer stadig hanner jeg tror er MYE høyere enn min hannhund (som er maks høyde 66cm) - så måles de og så er de faktisk lavere - fordi de har en annen bygning. Min lille håpefulle på 6 måneder ser knøtaliten ut - men han har passert minstetispa her i høyden med flere cm. og nærmer seg 60 med stormskritt - han er imidlertid så kort kort at han ser mye mindre ut enn han er....... En optisk illusjon *flir*

Så til siste spørsmålet ditt - om det er brukslinjer og utstillingslinjer.

Jeg skulle ønske av hele mitt hjerte at jeg kunne svare nei på det spørsmålet og si - det finnes bare en type belger. Desverre kan jeg ikke det - ja, noen få oppdrettere opererer med det de selv definerer som brukslinjer - da først og fremst malinois - (man skal vite hva man gjør om man skaffer en belger fra slike linjer og ha ambisjoner laaaaaaaaaaaaangt utover det som er normalt i ett normalt hundehold).

Noen driver også med langhårsvariantene og terv etter malle er poppis blant noen.

Det som skiller disse "bruksvariantene" fra de andre er først og fremst ekstreme drifter - de er ikke nødvendigvis bedre mentalt - ofte snarere tvert imot - men de har så høye drifter at de "glemmer" omverdenen. I tillegg er de aller fleste svært lite pene å se på...........

Det er fullt mulig å finne duganes belgere innenfor "normavlen" - også for de med ambisjoner. Det er en illusjon å tro at man blir verdensmester av å kjøpe en hund fra "brukslinjer" - er man god nok som hundefører så kan man lykkes med en normaltfungerende belger også.

Blir litt som med Border Collie - hvor mange har ikke kjøpt det for å bli best og så oppdaget at man må jobbe for det og så gitt opp?

Skrevet

Hva er for deg utstabilt gemytt?

Hvor mange belgere har du truffet og hva er din defenisjon av ustabilt?

Det er fullt mulig å finne duganes belgere innenfor "normavlen" - også for de med ambisjoner. Det er en illusjon å tro at man blir verdensmester av å kjøpe en hund fra "brukslinjer" - er man god nok som hundefører så kan man lykkes med en normaltfungerende belger også.

Blir litt som med Border Collie - hvor mange har ikke kjøpt det for å bli best og så oppdaget at man må jobbe for det og så gitt opp?

Med ustabil mener jeg (ift de individen jeg har møtt, nei ikke veldig mangen!) : usikker, stresset og til tider utagerende i fremtreden ovenfor andre hunder og mennesker, stresset i uvante miljøer.

En venninne ble nesten bitt i ansiktet av en groendal tispe når hun snakket med hundens eier, både venninnen min og hundens eier(e) har god erf som hundeeier og instruktører. I en annen sit på et ag stevne hadde noen bundet fast en groendal hann i et fotballmål mens eier var i sekreteriatet, hunden var så stresset at han ble stående å glefse etter alt som gikk forbi, både 2 og 4 beinte.... Heldigvis ble eier tilkalt raskt og fikk tatt hunden i bilen.

Kan selvfølgelig hende at jeg har vært veldig uheldig med de individen jeg har møtt, om det er arv eller miljø som ligger bak skal ikke jeg uttale meg om!

Er uasett lenge til jeg skal ha ny hund så jeg har god tid til å "snuse" rundt"!

BC er ikke et alternativ for meg, altfor streke gjeterinnstinkter for min del!

Hvordan er det med belgerne, slår de lett ut ift biler, sykler osv?

Tusen takk for mye bra info.

Synd at mallen er ferrrariutgaven da, traff en 5 mnd gml valp i skogen her for noen dager siden, ble jo helt forelsket :)

Mvh Monica

Skrevet

Så til siste spørsmålet ditt - om det er brukslinjer og utstillingslinjer.

Jeg skulle ønske av hele mitt hjerte at jeg kunne svare nei på det spørsmålet og si - det finnes bare en type belger. Desverre kan jeg ikke det - ja, noen få oppdrettere opererer med det de selv definerer som brukslinjer - da først og fremst malinois - (man skal vite hva man gjør om man skaffer en belger fra slike linjer og ha ambisjoner laaaaaaaaaaaaangt utover det som er normalt i ett normalt hundehold).

Noen driver også med langhårsvariantene og terv etter malle er poppis blant noen.

Det som skiller disse "bruksvariantene" fra de andre er først og fremst ekstreme drifter - de er ikke nødvendigvis bedre mentalt - ofte snarere tvert imot - men de har så høye drifter at de "glemmer" omverdenen. I tillegg er de aller fleste svært lite pene å se på...........

Er det rene bruks groenedaeler i Norge? :unsure: Vet jo selvfølgelig at det finnes linjer hvor det er fokusert mer på bruksegenskapene enn andre, men at det var svartinger hvor det bare var fokusert på bruksdelen var nytt for meg? Har ikke satt meg så veldig mye inn i dette, begge mine belgere har jo vært litt impulskjøp :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...