Gå til innhold
Hundesonen.no

Normalt å reagere så kraftig på steriliserte tisper?


Petra

Recommended Posts

Tispa mi ble kastrert pga svak livmorbetennelse for 2-3 år siden. Før inngrepet hadde hun utflod i uker og måneder før og etter løpetiden, og hanhundene reagerte veldig sterkt på henne i de periodene hun hadde utflod. Så ble hun kastrert, og kom seg veldig fint etter operasjonen. Men i tida etter har spesielt den ene hanhunden vår bare blitt mer og mer interessert i henne. Han skal stadig vekk bort og snuse på henne og prøver å ri hver gang han tror hun ikke legger merke til dette. Selvsagt får han ikke lov å holde på sånn, hverken av henne eller av oss, men det er ikke så lett å få ham til å slutte. Vi må passe på ham hele tida, og det er selvsagt slitsomt både for oss og hundene. Hadde dette bare vart i en tre uker eller så på den tiden hun ellers skulle hatt løpetid kunne vi ha holdt dem adskilt, men det er nesten like ille hele året, virker det som. Den andre hannen prøver også å ri på henne i blant, men langt fra så ofte som den andre. Jeg tror kanskje det kan være mer stressrelatert enn seksuelt fra hans side.

Er det normalt at en tispe som er kastrert for flere år siden produserer så mye "godlukt" i så lange perioder av gangen? Kan det tyde på en hormonubalanse eller noe sånt?

Eller er det hanhunden som er en smule "overkåt" (og uoppdragen)? Vi forsøkte kjemisk kastrering på ham uten at det hjalp noe som helst.

Vi bor i et område med mange tisper, slik at det stadig vekk er minst en løpetispe i nærheten. Kan det være at hannen(e) lar seg hisse opp av dette, og lar det gå ut over vår tispe siden det tross alt bare er henne de har tilgang på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dette høres snodig ut, fordi jeg har hatt et par tisper som er blitt kastrert etter livmorbetennelse, og aldri merket noen effekt i forhold til andre hunder i deres egen adferd eller andre hunders (hannhunders) adferd i forhold til dem.

Kan det være at tispen endret adferd, eller "forble barnslig" etter inngrepet - du skriver ikke hvor gammel hun var? Slik at hannhunden din ikke gidder å høre på henne når hun sier fra, og at han - som du er inne på - blir giret av andre nabotisper?

Hormonelle ettervirkninger vet ikke jeg noe om, vet ikke hva veterinær sier, har du sjekket? Noen tisper lukter jo i utgangspunktet "godt" hele året, men siden det er forskjellig mellom de to hannhundene dine... så kan vel ting tyde på at han ene er i mest gira laget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo noen hannhunder som reagerer slik du sier på kastrerte hannhunder, og det ser/hørers like rart ut om ikke rarere enn å reagere på sterilisert tispe.

Har selv kastrert hannhund og han blir skikkelig plaget av noen hannhunder mens andre hannhunder ikke bryr seg om han. Her er det ikke snakk om andre hannhunder som viser dominans over min, men de er rett og slett ute etter å parre seg, hele utstyret henger ute og eieren får ikke kontakt i det hele tatt med den ellers lydige hunden. Eierne av slike hannhunder sier også at de aldri har opplevd hunden sin sånn før, unntatt med løpetisper.

Eieren tar hunden utav syne, men med en gang den er løs igjen kommer den susende etter oss.

Jeg ble så og si beskyldt for å ha sprayet tispelukt på min hund av en hannhundeier ;)

I min situasjon virker det som om det er unge hannhunder og/eller hannhunder med høy sexdrift som oppfører seg slik.

Kan ikke være noe morsomt å ha det slik hjemme, jeg kan i hvertfall etter litt stress komme meg bort fra disse hannhundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på noe av det samme..har en pubertal liten Romeo her nå som elsker alt som finnes av hunnkjønn for tiden..Men den han er mest opptatt av er ei sterilisert huskytispe og det til tross for at han samtidig går tur med to andre usteriliserte tisper..Hun lukter visst helt himmelsk og han blir helt idiot når hun er i nærheten, ganske lik reaksjon som når andre mer normale hanner møter løpetisper.Helt underlig oppførsel, men vi har kommet frem til at han kanskje er så uerfaren at han ikke helt skjønner hvorfor hun lukter anderledes.Mulig han forveksler det med at hun er klar? Tisper rett før/etter løpetid er han nemlig ikke opptatt av...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, alle sammen.

Jeg synes det er ganske så snodig selv også. Tispa var rundt fire år da hun ble kastrert, og er åtte nå. Hun var altså godt voksen da inngrepet skjedde. Hun er vanligvis litt i overkant flink til å sette fremmede hunder på plass hvis de gjør noe hun ikke liker, men hannene våre får gjøre nesten hva de vil uten at hun reagerer. Det er som regel vi som griper inn hvis guttene går for langt. Jeg er usikker på om hun ikke helt tør/vil si fra, eller om hun egentlig ikke bryr seg så mye.

Hun har ellers ikke endret seg noe etter operasjonen, humør og pels og alt er som før. Så jeg tror ikke hun har en hormonubalanse som følge av den. Men hun har jo virket som en magnet på hannene hele livet, så kanskje hun bare er sånn. Men jeg skal ta det opp med veterinær neste gang jeg er der.

Den nevnte hannhunden er enda eldre enn tispa. Til tross for alderen kan han kan nok være litt i overkant hormonbombe, så kanskje det er en kombinasjon av flere ting her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...