Gå til innhold
Hundesonen.no

Normalt å reagere så kraftig på steriliserte tisper?


Petra

Recommended Posts

Tispa mi ble kastrert pga svak livmorbetennelse for 2-3 år siden. Før inngrepet hadde hun utflod i uker og måneder før og etter løpetiden, og hanhundene reagerte veldig sterkt på henne i de periodene hun hadde utflod. Så ble hun kastrert, og kom seg veldig fint etter operasjonen. Men i tida etter har spesielt den ene hanhunden vår bare blitt mer og mer interessert i henne. Han skal stadig vekk bort og snuse på henne og prøver å ri hver gang han tror hun ikke legger merke til dette. Selvsagt får han ikke lov å holde på sånn, hverken av henne eller av oss, men det er ikke så lett å få ham til å slutte. Vi må passe på ham hele tida, og det er selvsagt slitsomt både for oss og hundene. Hadde dette bare vart i en tre uker eller så på den tiden hun ellers skulle hatt løpetid kunne vi ha holdt dem adskilt, men det er nesten like ille hele året, virker det som. Den andre hannen prøver også å ri på henne i blant, men langt fra så ofte som den andre. Jeg tror kanskje det kan være mer stressrelatert enn seksuelt fra hans side.

Er det normalt at en tispe som er kastrert for flere år siden produserer så mye "godlukt" i så lange perioder av gangen? Kan det tyde på en hormonubalanse eller noe sånt?

Eller er det hanhunden som er en smule "overkåt" (og uoppdragen)? Vi forsøkte kjemisk kastrering på ham uten at det hjalp noe som helst.

Vi bor i et område med mange tisper, slik at det stadig vekk er minst en løpetispe i nærheten. Kan det være at hannen(e) lar seg hisse opp av dette, og lar det gå ut over vår tispe siden det tross alt bare er henne de har tilgang på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dette høres snodig ut, fordi jeg har hatt et par tisper som er blitt kastrert etter livmorbetennelse, og aldri merket noen effekt i forhold til andre hunder i deres egen adferd eller andre hunders (hannhunders) adferd i forhold til dem.

Kan det være at tispen endret adferd, eller "forble barnslig" etter inngrepet - du skriver ikke hvor gammel hun var? Slik at hannhunden din ikke gidder å høre på henne når hun sier fra, og at han - som du er inne på - blir giret av andre nabotisper?

Hormonelle ettervirkninger vet ikke jeg noe om, vet ikke hva veterinær sier, har du sjekket? Noen tisper lukter jo i utgangspunktet "godt" hele året, men siden det er forskjellig mellom de to hannhundene dine... så kan vel ting tyde på at han ene er i mest gira laget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo noen hannhunder som reagerer slik du sier på kastrerte hannhunder, og det ser/hørers like rart ut om ikke rarere enn å reagere på sterilisert tispe.

Har selv kastrert hannhund og han blir skikkelig plaget av noen hannhunder mens andre hannhunder ikke bryr seg om han. Her er det ikke snakk om andre hannhunder som viser dominans over min, men de er rett og slett ute etter å parre seg, hele utstyret henger ute og eieren får ikke kontakt i det hele tatt med den ellers lydige hunden. Eierne av slike hannhunder sier også at de aldri har opplevd hunden sin sånn før, unntatt med løpetisper.

Eieren tar hunden utav syne, men med en gang den er løs igjen kommer den susende etter oss.

Jeg ble så og si beskyldt for å ha sprayet tispelukt på min hund av en hannhundeier ;)

I min situasjon virker det som om det er unge hannhunder og/eller hannhunder med høy sexdrift som oppfører seg slik.

Kan ikke være noe morsomt å ha det slik hjemme, jeg kan i hvertfall etter litt stress komme meg bort fra disse hannhundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på noe av det samme..har en pubertal liten Romeo her nå som elsker alt som finnes av hunnkjønn for tiden..Men den han er mest opptatt av er ei sterilisert huskytispe og det til tross for at han samtidig går tur med to andre usteriliserte tisper..Hun lukter visst helt himmelsk og han blir helt idiot når hun er i nærheten, ganske lik reaksjon som når andre mer normale hanner møter løpetisper.Helt underlig oppførsel, men vi har kommet frem til at han kanskje er så uerfaren at han ikke helt skjønner hvorfor hun lukter anderledes.Mulig han forveksler det med at hun er klar? Tisper rett før/etter løpetid er han nemlig ikke opptatt av...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, alle sammen.

Jeg synes det er ganske så snodig selv også. Tispa var rundt fire år da hun ble kastrert, og er åtte nå. Hun var altså godt voksen da inngrepet skjedde. Hun er vanligvis litt i overkant flink til å sette fremmede hunder på plass hvis de gjør noe hun ikke liker, men hannene våre får gjøre nesten hva de vil uten at hun reagerer. Det er som regel vi som griper inn hvis guttene går for langt. Jeg er usikker på om hun ikke helt tør/vil si fra, eller om hun egentlig ikke bryr seg så mye.

Hun har ellers ikke endret seg noe etter operasjonen, humør og pels og alt er som før. Så jeg tror ikke hun har en hormonubalanse som følge av den. Men hun har jo virket som en magnet på hannene hele livet, så kanskje hun bare er sånn. Men jeg skal ta det opp med veterinær neste gang jeg er der.

Den nevnte hannhunden er enda eldre enn tispa. Til tross for alderen kan han kan nok være litt i overkant hormonbombe, så kanskje det er en kombinasjon av flere ting her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...