Gå til innhold
Hundesonen.no

Handle andres hund


Mirai

Recommended Posts

Kom til å tenke på dette i Bø i dag.. Så mange som sendte kjentfolk eller "proffe" handlere inn i ringen med hundene sine fordi de ikke turte/kunne gjøre en bedre jobb selv. Og jeg skulle så gjerne ønske jeg kunne gjort det samme selv! Problemet mitt er jo at hunden er så stor at det er ingen som tør. Tror jeg ødelegger mye for henne når jeg er så nervøs, pluss at jeg ikke er helt sikker på hva jeg skal gjøre inne i ringen.

Handler dere andres hunder/handler dere deres egne hunder? Hva kreves av en hund for at noen andre skal kunne handle den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg handler chinese crested for kennel CoPlenty og Kennel rimabra, og vorsteh for kennel Rørosvidda. Hvis du har en hund som er skikkelig mammadalt så er det ikke alltid det går like bra å låne bort hunden din, de hundene jeg stille for andre har jeg trent med minst en gang fra før, men har også stilt hunder som jeg møter der og da, for at jeg skal greie å vise den hunden så må den være litt tøff så den ikke bare står og ser etter mamman sin :)

Nå har jeg til og med fått ei som skal vise min egen hund, du så hun kanskje i dag som stadig løp rundt og styrte med han :D Jeg vil at noen andre skal gå med han siden jeg ikke syns han shower nok med meg, og med andre er han mer med liksom :)

Det er sikkert noen som kan vise Mona for deg, bare å spørre så stiller noen opp vil jeg tro :icon_redface::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg så henne :icon_redface: Hun er jo veldig flink, syns hun gjør det bra uansett hvilken hund hun har (kanskje jeg skal prakke på henne Mona?).

Uansett, jeg skal ikke stille noe mer med det første, venter til hun blir bedre utviklet i kroppen osv.. Så vi kommer bare til å være tilskuere, og trene en del fremover.. Men jeg skulle gjerne hatt min lille private handler, ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg så henne :icon_redface: Hun er jo veldig flink, syns hun gjør det bra uansett hvilken hund hun har (kanskje jeg skal prakke på henne Mona?).

Uansett, jeg skal ikke stille noe mer med det første, venter til hun blir bedre utviklet i kroppen osv.. Så vi kommer bare til å være tilskuere, og trene en del fremover.. Men jeg skulle gjerne hatt min lille private handler, ja!

Ja, og hun er jo myndeperson så det passer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stilt pappas hund flere ganger. Med hans hund er jeg ikke nervøs, men med Tella blir jeg sikkelig nervøs igjen og jeg ødelegger nok en del. Tella blir usikker når jeg er nervøs..(som i exporama) kommer nok til å prøve noen andre til å handle henne en gang,(_aussie_ har handlet henne på valpeshow før) men liker å handle så gjør det storsett selv..:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt noen oppdrag for andre. Ikke alltid like lett med andres hunder og nye raser. Så jeg sier at jeg gjerne handler, men på eiers ansvar :icon_redface:

Det går som regel bra, men jeg skulle prøve å handle en akita fra oss, men hun var så fiksert på "mor" at jeg ga henne tilbake og sendte dem inn i ringen sammen. Det gikk kjempebra etter litt briefing på utsiden.

Tror heller jeg ville tatt en svær ulvehund enn en bichon frise. Har prøvd med liten hvit ulldott, og det var ikke moro. Han var veldig bortskjemt og jeg fikk beskjed om å holde i halen og et godt tak i kinnskjegget. Likevel klarte han å sende meg noen stygge blikk. -Jeg holdt godt fast, for å si det sånn, ubehagelig opplevelse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg handler både mange andres og egene hunder. Jeg virkelig ELSKER å gå på utstillinger, så er med på det meste :)

For at du skal kunne gå med en hund, er jeg ikke HELT enig med at man alltid trenger å trene så mye for å gå med den. Men Det som jeg tror er viktig, er at man får bra kontakt og "forstår" seg på hverandre... Hvis ikke er det ikke vits i å stille hunden, for da kommer du aldri, UANSETT hvor mye dere trener, å få fram det beste i hunden. Hva som kreves av hunden er noe helt annet... Det er selvfølgelig mulig å stille en mammadalt, men det vil kreve MYE mer av handleren. Men hvis hunden er EKSTREMT mammadalt og IKKE liker godbiter, kan man bare gi opp. Da burde heller eieren øve mere selv :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan trener man hunden best mulig til utstilling?

kan jo fortelle hvordan jeg gjer dette. Jeg setter opp ring slik at hunden blir vandt med at der skal det jobbes. Trener som en vanlig utstilling, går/traver i ringen, stiller opp hunden, ser på tenner. og om jeg ser noen feil så retter jeg på dem. (finpusser litt før hunden skal stilles igjen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er størrelsen som er i veien for at andre vil handle henne, innbiller jeg meg.. Det er ikke så synlig om en liten hund begynner å hoppe og nafse på deg i ringen :icon_redface:

Du må gjerne spørre meg hvis vi er på samme utstilling en gang. Store hunder bekymrer ikke meg, og hundene oppfører seg som regel penere med en fremmed person. og ja, jeg vet hvor sto en irsk ulvehund er. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan trener man hunden best mulig til utstilling?

Helt ærlig, jeg har aldri trent noen av mine K.O.er til utstilling. Men det har gått fint likevel. Noe du kan gjøre til en vane er at hunden får ros når den står til daglig, at den ikke må sitte for å få ros, slik mange gjør. Da blir hunden vant til at det er best å stå for da får den ros og godbiter. På denne måten kan du få mye gratis i utstillingsringen. Også må du kanskje trene på å vise tenner på hunden din. Hos meg har det holdt lenge at jeg har gort det en sjelden gang selv. det med å trave pent ved siden av meg har gått helt av seg selv. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da skal jeg hogge tak i deg om jeg ser deg, Aud! Hehe..

Ja, vi trener på stå. Hun steller seg ikke pent selv, så man må inn og korrigere hvertfall bakbeina hennes. De er greit nok vinklet, men ikke sjans om hun klarer å vise det selv.

Problemet i ringen er at hun begynner å stresse, så vil hun ikke stå, og så... ja, ikke koselig!

Men nå skal jeg bare på utstillinger for treningens skyld, dropper å stille henne før hun har vokst seg mer til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg handler andres hunder :icon_redface: Har ikke utstillingshunder selv, så jeg synes det er kjempe gøy.

Jeg er blitt spurt av folk som går lydighet med sine hunder. De vil/klarer ikke å stille de selv pga at hundene feks går på plass når de springer.

Når jeg skal stille andres hunder vil jeg helst at de har trent litt "stå" før jeg får de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg handler både mange andres og egene hunder. Jeg virkelig ELSKER å gå på utstillinger, så er med på det meste :icon_redface:

For at du skal kunne gå med en hund, er jeg ikke HELT enig med at man alltid trenger å trene så mye for å gå med den. Men Det som jeg tror er viktig, er at man får bra kontakt og "forstår" seg på hverandre... Hvis ikke er det ikke vits i å stille hunden, for da kommer du aldri, UANSETT hvor mye dere trener, å få fram det beste i hunden. Hva som kreves av hunden er noe helt annet... Det er selvfølgelig mulig å stille en mammadalt, men det vil kreve MYE mer av handleren. Men hvis hunden er EKSTREMT mammadalt og IKKE liker godbiter, kan man bare gi opp. Da burde heller eieren øve mere selv :)

O.T............Var det du som hjalp meg å stille briard på NKK Bø for 2 år siden? i oppdretterklassen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle kan lære seg til å handle sin egen hund, da det bare er trening som skal til. Ingen er født utlært handler, men man blir flinkere jo mere man gjør dette. Og de fleste hundeklubber har vel en eller annen form for handlerkurs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann

Det er veldig vitkig og ikke trene for mye også for da kan hunden bli shit lei!

Derfor syntes jeg valpeshow er kjekt, det er uoff. og god trening, men man bør passe seg for og ikke gjøre de lei allså, mange hunder som blir det. Gjør utstilling gøy og dette er posetivt. Tren litt oppstilig, og ros når de står bra ol i hverdagen også. bare tren sånn litt spontat også, om de f.eks ser noe ut og strammer seg opp og da stiller seg opp si se! og koriger gjerne, og når du kommer inn i ringer på oppstilingen si se! ett tips jeg fikk av oppdrettern. Jeg trener litt oppstiling hjemme med gobiter og masse ros, men mye sånn bare pluteseklig og ikke mye. Bare stiller opp fort tar gobiten foran og får de til og stå stille i en oppstiling litt med gobiten foran og roser masse og gir godbit etterpå.

mvh Stine

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun heter forresten Belle;) Eller Gretha Isabelle

Jeg er glad at Guro tok min... Jeg blir veldig nervøs med min egen og han gikk som en drøm med henne, hun var flink til å lese kroppspråket hans og det var nesten gøy å se på dem(Hadde ikke jeg vært så nervøs.. Hehe)

ja, har endelig lært meg navnet hennes :D:D må bare kikke på mobilen innimellom :( (for der ligger nummeret hennes)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller andres hunder hvis jeg får "øve" litt med hunden noen minutter før slik at jeg ser at det går bra, (slik at jeg ikke kommer i ringen og så klarer jeg ikke vise hunden i det hele tatt *rødme*)

jeg har bare stillt cavalier og pomeranian (+ bichon frisé på handler kurs) men jeg er åpen for andre utfordringer

Håper du finner deg en god handler som kan hjelpe deg! Det er som regel mange gode handlere på utstillinger som mer enn gjerne hjelper deg! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Da skal jeg hogge tak i deg om jeg ser deg, Aud! Hehe..

Ja, vi trener på stå. Hun steller seg ikke pent selv, så man må inn og korrigere hvertfall bakbeina hennes. De er greit nok vinklet, men ikke sjans om hun klarer å vise det selv.

Problemet i ringen er at hun begynner å stresse, så vil hun ikke stå, og så... ja, ikke koselig!

Men nå skal jeg bare på utstillinger for treningens skyld, dropper å stille henne før hun har vokst seg mer til.

Hei jeg mener du skal gjøre dette selv.

Jeg har stilt en del Irsk ulvehunder.. trenger du noen råd eller tisp så kan du gjærne spørre meg. Vet ikke om du så meg handle min saluki hanhund på bø.. hihi det var altså ikke et lekkert syn. Men øvelse gjør mester. Han har problemer at han trekker seg. Og jeg har ikke trent så mye på biten utstilling men mest med at andre kan ta på han. Og det fikk vi prøvd oss på denne gangen med en mannlig dommer og jeg hadde grudd meg skikkelig, og jeg har stilt noen ganger altså men så ut som en nybegynner på bø :):) men dommeren fikk tatt på han og sett på tennene og da var målet oppnådd Ozzy har kommet et skritt videre og jeg var så lykkelig og så fikk han rødt også.. husk d var mange som fikk blått av salukiene. Så jeg var kjempe fornøyd og dere så vell også at jeg begynte å gråte.. hihi men jeg engasjerer meg sånn i hundene mine og jeg ble så rørt over hvor flink han var at tårene tok fullstendig overtaket på meg.. he he ...

Så noen ganger er vi ikke så proffe vi heller som har gjort dette mange ganger.

Men er behjelpelig med tips. har hatt mange Irskulvehund handlere på handler kurs jeg altså.

men uansett ønsker jeg deg lykke til.

Klem

Kristin & Co

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...