Gå til innhold
Hundesonen.no

logrer deres hunder mye?


~Marlene~

Recommended Posts

Åja! Nesten hele tiden! Enda til når de drikker vann!! Og chanita logrer ikke bare med halen, hun logrer med hele kroppen! :)

kjenner den vaklingen i heeele kroppen ja... hehe... toya er fæl til det når hu er ekstreeemt glad hu :P hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det lurer jeg også på.. Sitter her og skriver alt er helt rolig rundt oss, og han logrer som en tulling og leker med leka si på gulvet. Hva/Hvem demper han?

Hehe, kanskje han prøver å dempe fingrene dine fra å taste... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bosko logrer en god del, gjerne med hele kroppen. Leste en plass at boxeren er den eneste rasen som kan møte deg med begge "ender" frem. :P

Vixie...vel, hun logrer, men det er vanskelig å se. Da må hun i så fall stå helt i ro. Da kan du såvidt se at den lille halestumpen gjør noen små rykk. Som regel ser du det på at hun vrir på hele bakkroppen--nesten som en boxer? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Santoz logrer ganske mye. Før veltet han mye pynt som lå litt lavt pga logringen hans men nå har vi fjernet pynten. Han logrer også ganske hardt og vi kaller han for piskeren siden han tilåmed klarte å gi mor blåmerke i benet fordi han ble så glad og pisket halen rett på benet hennes. :)

Gjør faktisk vondt til tider. :unsure:

Hehe, kom til å tenke på ex'en min. Han fikk blåvei han av halen til en Grande! Hehehehehe, ikke noen ville tro at han ikke hadde vært i slåsskamp :):);) Når det gjaldt den halen der, så ville jeg kanskje vært for kupering! (men det er jeg altså ikke dah...). Den var iallefall livsfarlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Border Collie å være tror jeg nok at pelsdotten logrer ganske mye. Halen går stort sett alltid i ett! :) Men dersom han plutselig kjenner lukta av noe interessant og konsentrerer seg veldig om det, detter halen ned i den sabel-lignende stillingen BCer har.

Han har også den type logrings som har resultert i potteplante-knusing og hundehår i popcorn-skåla på bordet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mona logrer ikke mye. Ikke hele tiden, altså. Men hun logrer om morran, når folk kommer hjem, når hun leker, og når hun er ekstra glad.

Også er hun så morsom, for hun logrer bare med halvparten av halen, så den går i vinkel frem og tilbale :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...