Gå til innhold
Hundesonen.no

logrer deres hunder mye?


~Marlene~

Recommended Posts

Skrevet

Serchaj logrer for mye :) Fikk det på en krittikk at han var får glad og kontaktsøkende får å være mynde..

Hehe.. Hadde han inne i 30 min på stua idag og med den store logrendes hallen sin klarte han å rive ned to blomsterpotter:p

Skrevet

Åja! Nesten hele tiden! Enda til når de drikker vann!! Og chanita logrer ikke bare med halen, hun logrer med hele kroppen! :)

Skrevet

Åja! Nesten hele tiden! Enda til når de drikker vann!! Og chanita logrer ikke bare med halen, hun logrer med hele kroppen! :)

kjenner den vaklingen i heeele kroppen ja... hehe... toya er fæl til det når hu er ekstreeemt glad hu :P hehe..

Skrevet

de prøver nok bare å dempe dere! <_<

Forstår ikke helt hva du legger i dette...? Kan du kanskje forklare det litt mer?

Skrevet

Forstår ikke helt hva du legger i dette...? Kan du kanskje forklare det litt mer?

den komentaren så ikke jeg før du komenterte den gitt ...

begynte også å lure på hva som mentes ja...

Skrevet

Det lurer jeg også på.. Sitter her og skriver alt er helt rolig rundt oss, og han logrer som en tulling og leker med leka si på gulvet. Hva/Hvem demper han?

Hehe, kanskje han prøver å dempe fingrene dine fra å taste... :)

Skrevet

Rocky logrer hvis vi har vært ute og kommer hjem. Når han møter hunder, eller når man snakker med fin høy stemme til han. Han logrer også med halen når vi er ute på tur :)

Skrevet

Loke er ingen stor logrer..selvom han er overglad..litt rasebetinget det der ;) .Pan logret konstant selv om han var en mye mindre lykkelig hund...

Skrevet

Bosko logrer en god del, gjerne med hele kroppen. Leste en plass at boxeren er den eneste rasen som kan møte deg med begge "ender" frem. :P

Vixie...vel, hun logrer, men det er vanskelig å se. Da må hun i så fall stå helt i ro. Da kan du såvidt se at den lille halestumpen gjør noen små rykk. Som regel ser du det på at hun vrir på hele bakkroppen--nesten som en boxer? ;)

Skrevet

Når Ero blir skikkelig glad logrer han med hele bakparten. Men det skal litt til før han logrer, men han viser på hele kroppsspråket at han er glad.

Skrevet

Bosko logrer en god del, gjerne med hele kroppen. Leste en plass at boxeren er den eneste rasen som kan møte deg med begge "ender" frem. ;)

Kooikere gjør også det...:P

Skrevet

Santoz logrer ganske mye. Før veltet han mye pynt som lå litt lavt pga logringen hans men nå har vi fjernet pynten. Han logrer også ganske hardt og vi kaller han for piskeren siden han tilåmed klarte å gi mor blåmerke i benet fordi han ble så glad og pisket halen rett på benet hennes. :)

Gjør faktisk vondt til tider. :unsure:

Hehe, kom til å tenke på ex'en min. Han fikk blåvei han av halen til en Grande! Hehehehehe, ikke noen ville tro at han ikke hadde vært i slåsskamp :):);) Når det gjaldt den halen der, så ville jeg kanskje vært for kupering! (men det er jeg altså ikke dah...). Den var iallefall livsfarlig!

Skrevet

Til Border Collie å være tror jeg nok at pelsdotten logrer ganske mye. Halen går stort sett alltid i ett! :) Men dersom han plutselig kjenner lukta av noe interessant og konsentrerer seg veldig om det, detter halen ned i den sabel-lignende stillingen BCer har.

Han har også den type logrings som har resultert i potteplante-knusing og hundehår i popcorn-skåla på bordet :)

Skrevet

Mona logrer ikke mye. Ikke hele tiden, altså. Men hun logrer om morran, når folk kommer hjem, når hun leker, og når hun er ekstra glad.

Også er hun så morsom, for hun logrer bare med halvparten av halen, så den går i vinkel frem og tilbale :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...