Tilbud fra oppdretter

[Inustaff]

Tidligere har jeg nevnt min nå 1 år gamle Cane Corso gutt,Loke..

Det som er sagt er at oppdrettet og tilstanden hos valpene som møtte meg var et dårlig syn,og jeg burdte etter å ha oppfostret hunder før,og hatt flere valpekull sett at hundens psyke var/er heller dårlig.

Jeg konfronterte oppdretter med dette,etter bare et par dager,og oppdretter sa at det var "helt normalt".

En valp på 13 uker oppfører seg ikke sånn.Og han argumenterte med at rasen var reservert,noe som jeg har kjennskap til etter 11 års erfaring med Akita.

En reservert hund er ikke det samme som en DRIT nervøs hund.

Corso skal være en stødig rase,på lik linje med Akitaen kan den mislike fremmede.

Jeg vil nå si at en 13 ukers valp som flekker tenner,hyler og pisser på seg fordi noen passerer metervis på avstand...og ikke engang ser på hunden,er nervøs og merkelig.

Også en hund som knurrer til folk som går på andre siden av fortauet,og ikke engang ser ut til å ha sett at hunden var der.

Aldri har jeg opplevd maken til valp.Og jeg har sett mange.

Må bare beklage at det "samme" innlegget kommer igjen...men nå begynner det å skje ting her.

Jeg har prøvd å få noe lurt utav oppdretter fra hunden var liten.

Spurte om jeg kunne returnere den etter 2 dager,men dette var ikke mulig.

Jeg skulle bare se det an..hunden ville bli bedre med alderen.

"Bare banke den!"sa idioten...Okei??Aldri ville jeg gjøre det...kan ikke si det hjelper på en nervøs hund.

Det er blitt bevist flere ganger at hundens adferd er ustabil..

Tilstanden forverrer seg til tross for råd om trening..han lever sitt eget liv..

og jeg skjønner ikke hva som feiler han...

Flere mennesker med god kunnskap på hund sier at hunden oppfører seg på en truende,men likevel nervøs måte.De sier at de kan se at det "bor noe der"...

Noe fasit eller reaksjonsmønster er det ingen som finner.

Jeg vet at noe av det som bor der er en sofasliter og en kosegris som elsker å tyne fanget mitt.

En gladgutt som elsker å løpe og leke, er lydig som fy når han skjønner tegninga...

og elsker lek med andre hunder uansett kjønn og rase.

Han er glad i barn og elsker alle i familien

Men å gå tur med hunden er et *******...

Det går ikke an å ha folk i nærheten.

En annen Corso oppdretter fikk se på hunden en gang,og sa at hunden ville skape dårlig rykte for rasen.

Som om jeg ikke vet det.Og det er fryktelig leit da jeg er glad i Loke,selfølgelig.

Nå har vi etter måneder med trening og konsultasjon og andres meninger egentlig forstått at slaget er tapt.

Problemet er at jeg trekker meg hele tiden,fordi jeg ikke orker å ta en avgjørelse.Feig som jeg er.

En mann som har flere års erfaring med rasen,og er hundetrener/terapaut skal se på Loke imorgen og gi meg noen tilbud fikk jeg telefon om.

Jeg vet ikke hva som mentes med hans tilbud,men hans venn tilbudte meg valp fra deres oppdrett om jeg ville avlive Loke.Vi har ikke råd til å ha sånne individer av vår rase,sa han.

Dette har jeg sagt lenge...så jeg vet jo at det stemmer.

Nei,Vi trenger ikke ustabile hunder av såkalt "skumle raser"

Må få med at alle de andre hundene av rasen jeg har møtt er gode i hodene sine.

Med unntak av kullsøster som er avlivet av samme grunn...men henne så jeg aldri da.

Jeg har nå tilbudet om en ny start,fra et virkelig seriøst oppdrett/kjekke folk ,

hvor valpene virker friske og hengivne,er ordentlig preging/sosialisering i hjemmemiljø..

foreldre me godt gemytt..og mennesker som kan jobben sin.

Kravet var at jeg må avlive Loke ,denne mannen vil ha en dårlig representant for rasen fjernet...

det er jeg helt enig i...men det er jo gullet mitt det er snakk om.Er så deprimert..har ikke sovet inatt..

Denne oppdretteren tar på en måte ansvar for den andre oppdretters useriøse oppdrett.

Valpen vil jeg få til redusert pris pga problemene med det andre oppdrettet.

Nå sitter jeg her å aner ikke hva jeg skal tenke...

Det er jo snillt gjort av dem...men hva synes dere?

Har ikke lysst å ta avgjørelser på noen ting.

Nå har dyrleger,vanlige folk,og terapauter begynt og reagere på hunden.

På tide å gi opp nå??

Sorry at jeg maser om dette,men må få det ut...

[MarieR]

ble litt forvirret..forstod jeg det rett slik at det var den seriøse oppdretteren som krever at du avliver loke? og om du ikke gjør det, så får du ikke valpen?

i en slik situasjon ville jeg tenkt på hva som er best for hunden. har loke det bra slik som det er, med all den nervøsiteten? jeg vet jeg ikke ville likt en slik tilstand det virker som han er i. Så om jeg hadde eid loke, og jeg hadde ment han ikke har det bra, ville jeg latt han slippe. det er tungt, men jeg trur ikke han har det bra med seg selv. og det har garantert ikke noe med deg og gjøre

[Taz]

Har hunden det godt med seg selv?

[Guest Jonna]

Ut i fra din beskrivelse:

Ja jeg ville nok ha tatt det tilbudet om hunden er så ustabil som du beskriver her. Valpen er 13 uker gammel og det KAN endre seg, selvsagt, men til hvilken pris?? Det blir jo en meget stor og sterk hund dette..

Kan være du har gjort det alt:

Gi valpen en helse sjekk hos vetrinær.

Og ta imot tilbudet om at han skalkomme å titte på hunden og om du har mulighet så hadde jeg tatt kontakt med en utenforstående for å få en valpetest/evaluering (nå vet jeg ikke hvor du bor,men muligens prøve med Østlie hundesenter??)

Om du har gjort dette og enda sitter med samme konklusjon om at denne valpen ikke har det bra med seg selv..ja da hadde jeg tatt imot tilbudet, selv om det er tris. Har selv avlivet en valp på 8mnd..

Det er egentlig litt vanskelig å uttale seg om din sitvasjon, så det blir litt på generell basis dette.

Lykke til...det er trist når slikt hender

Redigering: ser nå at hunden er 1år.Ta en test på hunden din, og se hva konklusjonen blir der. (en FA hos feks Terje Østlie er ikke så dumt da, han har testet flere av "kamphund" rasene og sett hvordan demskal være!)

[Toya]

er ett veldig vanskelig valg du har...

jeg vet vertfall at jeg ikke hadde turt å hatt en sånn agressiv hund...

men jeg ville ikke vært i dine sko akkuratt...

så lykke til med valget...

[Inustaff]

NEI han er ikke 13 uker nå,han er 1 år..og han var sånn når jeg fikk ham,derfor ville jeg returnere han.

Jeg visste ikke at det ville bli så gale som det er blitt.Tenkte at med trygghet og trening far 13 ukers alder så kunne han bli bra.

(ble jo tvunget til å beholde ham ettersom oppdretter mente hunden var normal,og nektet meg å gi den tilbake..)

I ettertid sa oppdretter plutselig at"det måtte jo være min feil"men jeg sa da far etter 2 dager,og det er klart jeg merket tegn da jeg hentet hunden,men jeg trodde som sagt at siden han var liten så...

Vet at der valpene var ble de plaget og vanskjøttet.Har i andre forum skrevet om valpepasseren som hadde samlemani og som jeg ville/og meldte til dyrevernet ved flere anledninger.

Synd at representantene for dyrevernet hadde felles interesse med samleren og dyreplageren..Reptiler.Så jess da,de var jo venner.Men jeg truet med å blande inn andre instaser pga korupsjon.

Valpene hadde det ikke bra..jeg kjøpte hunden for å fjerne den derfra..men så kom oppdretter,som hadde plassert valpene hos samleren og stilte seg utenforstående til situasjonen valpene var i.

Ja den seriøse oppdretteren sier at jeg skal få en valp av han til red.pris om jeg kvitter meg med den tikkende bomben fordi det er i alles interesse,som jobber for rasen at dårlige hunder blir luket ut.

Alt dette visste jeg og jeg har diskutert dette med samboer og veterinærer o.l.fra hunden var bitteliten.

Det har blitt forverret med alderen,og trening på det området ser ikke ut å nå frem...

En ulykkelig dag...

Har lysst å gå å legge meg å aldri mer våkne..

[Mud]

Helt helt ærlig så mener jeg du burde la Loke gå og slå til på det tilbudet.

Oppdretteren (den seriøse) har noen gode poeng, en slik hund bør være trygg, ingen som er glad i rasen er tjent med ustabile individer.Og så er det viktig å tenke på om Loke har det bra, slik du beskriver det så høres det ikke slik ut.Det er et utrolig vanskelig valg, men jeg er ikke i tvil om hva jeg ville gjort hadde jeg fått et slikt individ en gang til.

[Toya]

enig med det loke sier...

tok jo dolly pga noe av det samme...

pluss alergien...

så, trur nok jeg også hadde slått til hos den seriøse...

er vondt med en gang, men går over... det er en mager trøst...

[Inustaff]

ja jeg vet at vi ikke er tjent med slike hunder...det er det jeg har sagt selv også..lenge før alt ble så fælt som det er nå...

Og før vi kontaktet flere...

Valget vi må ta har vi vært klar over lenge...men det hjelper ikke å utsette det til han gjør noen noe.

Jeg bare håpte å håpte at han ville bli bedre..

Hele tiden sa jeg "kaldt og hardt" at om han ble verre til fyllte 1 år så fikk det ikke fortsette...

Det blir verre og verre for hver dag plutselig sa det pang så kom det nye ting.

Utrolig skuffende..

[Lazita]

Huff då det er ikke enkelt når det er sånn.

Selv har jeg klart å rette på utryggheten på en valp født her hos oss, men den hadde jo ingen grunner til å være redd heller så da ble det lett på plukke det av han(tok meg toppen 2 uker)så det tok ikke lange tiden å få han til å elske mennesker, men han ble hos oss til han var 1 år for da fikk jeg virkelig jobbet mye med han og prøvd han på utstillinger før han ble solgt til en venn av oss som skjemmer bort hunden.

Det din hund går igjennom høres så absolutt ikke bra ut og det er ikke sånn et hundeliv skal være spør du meg, hunden skal ha det godt og trives hvis ikke så har den det ikke bra.

Hadde jeg vært deg så hadde jeg slått til på det tilbudet med en gang og ikke ventet noe lengre med det, greit nokk det er vannskelig avgjørelse men alikavell så må jo du tenke på hunden også(har han det bra med seg selv eller ikke).

Kan du stole på gutten at han ikke en dag pluttselig angriper? husk at det er en stor hund som kan gjøre stor skade og som den seriøse oppdretteren sier "det er ikke den rasen tjent med". Hadde det vært en av mine så hadde vi nokk gått den tunge veien til dyrelegen om jeg hadde følt at hunden ikke var til å stole på.

[SusanneL]

Stakkars deg, stakkars familien din, stakkars den/de andre hundene dine, og ikke minst stakkars Loke!

Som du forklarer situasjonen, og din egen innsats i det hele, så synes jeg vel du egentlig har gitt svaret selv. DU har gjort alt i din makt fra han var baby til nå, og du sier selv at nye ting oppstår hele tiden. Han er fortsatt nesten valp å regne - men å tro at han plutselig våkner en dag og er en fullt funksjonell og trygg hund innser du sikkert er ikke trolig.

Ja - det er kjempetøft å "gi opp" selvsagt er det det. At mange andre har gjort det samme er sikkert en mager trøst, men du skal innse at det er faktisk det også. Mange med gode kunnskaper, vilje og pågangsmot som har prøvd, prøvd og prøvd, men likevel må innse slaget som tapt. Og det har selvsagt ikke noe med eieren å gjøre.

TENK hvor mye moro du hadde hatt det med en "frisk" (eller normal) valp dette året! Ikke alle disse hendelsene, uro, fortvilelse - bare litt irritasjon for tisseflekker og en valp som gnager på alt...

Et helt annet aspekt er jo selvsagt rasen i seg selv. I disse tider er det så lite som skal til for å vekke almennhetens harme rundt seg. Og med en slik rase (ny, stor, "ser farlig ut", kanskje litt brokete historie, etc), så behøver absolutt ikke rasemiljøet noen dårlige representanter på første siden av VG.

Synd å si det, men hadde han bare vært 2 kilo tung så hadde ikke problemet vært så stort heller - for folk rundt omkring i hvertfall. Og ikke minst med tanke på at du kanskje har fått mer en nok advarsler på at han kanskje KAN komme til å gjøre noe fullstendig utypisk og i ren panikk kanskje angripe noe(n).

Og DE skadene og konsekvensene blir veldig vanskelig å leve med (for seg selv) dersom du innerst inne har et snev av mistanke på at noe slikt faktisk KAN skje.

Så kjenn etter med hodet (ikke hjertet) - vurder helhetsituasjonen i dag med Loke - mot at han får fred og ro i hundehimmelen - og du får en livlig, glad og vilter liten valp å legge alle disse treningstimene (du nå bruker på Loke) inn i.

Lykke til i ditt valg - og jeg håper og tror at du nok kommer fram til den beste løsningen for alle parter!

Susanne

[vipsen]

Det er helt lov å "kaste inn håndkleet", ingen kan komme og påstå at du ikke har jobbet og prøvd å få ham til, antakelig har du strukket det mye lengre enn en vanlig hundeeier kunne gjort. Det er ikke vondt å ikke være mer, men det kan være vondt å leve og noen ganger må man ta det store ansvaret som ble gitt oss når vi tok dyrene til oss og bestemme hva som er riktig for dem, å leve eller å la dø. Et vondt faktum også at man gjerne knyter seg ekstra til "problembarna" og staheten til å ville overvinne og klare og ikke gi opp blir så mye større.

Håper du fremdeles har i minnet hvor kjekt et hundehold kan (og bør) være og bærer det i deg når du bestemmer deg endelig.

[Fillerya]

Det er utrolig trist når man ikke kan gjøre noe fra eller til. Dette problemet er noe han tydeligvis er født med eller fått inn med morsmelken. Det virker som du har gjort alt i din makt for at han skal bli bedre. Lykke til i denne tunge tiden og håper du kommer fram til en løsning som er til det beste for Loke og deg.

[WheatenMali]

Som andre sier, har hunden det bra med seg selv?

Om denne oppdretteren ikke hadde tilbudt deg denne valpen, hvor lenge kan hunden leve med slik oppførsel allikevel?

Trist avgjørelse men jeg tror de fleste vil forstå deg om du lar hunden din gå.

[Richard]

veldig hardt valg ;/

[Tine]

Off herregud så vondt du må ha de da, fikk vondt i magen av å lese dette her! Jeg tror du må sette et valg om hva som er best kanskje? Dette må være et kjempe vanskeligt valg

[molly]

Uff, stakkars deg.

Har lest historien om denne hunden tidligere, og jeg føler veldig med deg.

Dette livet DU lever nå, med denne hunden, er en belastning. Å ha hund skal være en berikelse i livet, ikke en belastning. Du må hele tiden ta hensyn til hva du gjør, og hvor du går, og har sikkert en fryktelig dårlig følelse selv når du er ute med denne hunden. Redd for hvordan folk skal oppfatte den, redd for at den skal ødelegge rasens rykte, og ikke minst, redd for at den skal gjøre noe alvorlig.

Det er alltid vanskelig å ta valget leve eller la dø, og særlig når hunden er fysisk frisk. I tillegg er dette en hund du har lagt ned mye tid i, og sikkert har blitt enormt knyttet til nettopp av den grunn, noe som gjør valget ennå vanskeligere.

Ofte er det teorien om at hunden IKKE har det bra, som gjør det enklere for oss å slippe taket, og jeg tror ikke denne hunden har det bra. Joda, når den kan være hjemme i den trygge sofakroken, sammen med den trygge flokken har han det sikkert bra. Når han får løpe rundt på trygge steder, med kjente hunder koser han seg sikkert. Men et så skjermet liv er det vanskelig å gi ham, og det koster veldig mye for deg å gi han dette.

Jeg synes du har gjort en fantastisk jobb, og du har virkelig prøvd, men dessverre var det ikke "liv laga" for denne hunden. Den var ødelagt før den kom til deg, og feilene som var gjort med den var uopprettelig. Se på gutten din som en erfaring, og bevar de gode minnene om han i hjertet ditt. Han kommer sikkert alltid til å ha en spesiell plass hos deg, hunden du jobbet så mye med, og som helt sikkert har lært deg masse. Start på nytt med en valp som har hatt en bedre start i livet, og kos deg med denne. Det skal være moro med valp, noe du ikke har fått erfart med denne du nå har hatt....

Masse lykke til med den vanskelig avgjørelsen.

[Ricco]

Du har ikke noe enkelt valg å ta... Kjenner meg faktisk litt igjen i det du skrver. Måtte selv ta en hund da den var 1 år gammel. Skal ikke gå mer inn på min hund nå. Men som du selv ressonerer, det er en stor rase som kan gjere mye skade om den "tipper" over. Sånn som du beskriver han så er han noken tikkende bombe ja. Har ikke lyst å bare "jatte" med deg, sånn jeg ser det så har desverreikke denne hunden livets rett.

men synes du skal i mot det tilbudet og la den mannen (terapauten) se på hunden først, og gjerne ta det der i fra.

[akela]

For at du skal være på den helt sikre siden når du tar det vanskelige valget, så få en profesjonell adferdsekspert til å se på den og teste den for deg. For eksempel Østlie. Da testes den på menneskelignende ting og overraskelser, og da vil du få svar på om den kommer til å bite - og hvor lav terskelen er. Det kan kanskje være til hjelp i valget ditt?

En ting er at det ikke er trivelig for hunden nå å gå og være så redd. Eller at du går og er redd for hva han skal gjøre. Men tenk hvordan du vil føle den dagen det du er redd for virkelig skjer - slik jeg tror du kan ha grunn til å tro? DA kommer du til virkelig å føle hvor ille dette ble.

Kjente en som fikk en like "dårlig" valp som deg, og bodde midt i byen. Den var redd alt, snek seg rundt langs husveggene. Da den ble voksen, turde den mer - inklusive å prøve å bite. Den ble passet omhyggelig på, luftet i sene kveldstimer/om natten. Eier passet på som en smed og klarte å unngå det meste - til den en dag klarte å bite to barn som kom brått rundt et hjørne, selv om den gikk i kort bånd med han som eide den. Det var ikke bra, for å si det mildt, hvordan alt føltes da - inklusive for hunden, som oppjaget og stresset og med rasende mennesker ble tatt til veterinær, som den var livredd, for å avlives.

Vil du omplassere en hund som dette, må du være helt ærlig. Og hvem vil ha en nervøs, dårlig preget, stor hund av en slik rase? Finner du en slik ansvarlig person som bor øde til med inngjerdede løpegårder uten mennesker i nærheten, så er det som å vinne i lotto, skulle jeg tro. Jeg vet om folk som har flyttet fordi de har hatt hunder med problemer. Men det var i forhold til andre hunder. Å flytte vekk fra alt som er av mennesker kan bli vanskelig.

Kanskje det er en kombinasjon av dårlige gener og dårlig oppvekst? Forsøk har vært gjort der det viser seg at kull etter en far som gir godt gemytt, vil tåle både en god oppvekst (!) og en dårlig, og fremdeles bli like vennlige. Men kull etter en far som gir uvennlig avkom, vil IKKE tåle en dårlig oppvekst og bli uvennlige - men kan berges dersom de preges godt i den viktige fasen.

Et hundeliv skal være hyggelig både for hund og eier. Det virker ikke som noen av dere har det helt bra nå, og når erfarne CC-mennesker advarer deg er det kanskje grunn til å lytte: I verste fall kan du ende i fengsel dersom hunden din som voksen angriper og biter mennesker, og du har visst at det har vært dårlig gemytt. Det er ikke noe bra for noen av dere heller å gå og "lure" - han på om alle menneskene rundt er skumle og har onde hensikter, og du på om han har tenkt å utagere. Det blir en ond sirkel, der det er lett å bli oppgitt og irritert på hunden, som blir enda ulykkeligere.

Det er en trist start for deg, men du har nå gitt denne hunden en sjanse - han har hatt sin moro i dette året, opplevd hyggelige ting, men hvis du ikke ser noen fremgang, snarere tvert imot, så tenk når han blir voksen - to-tre år - og VIRKELIG tør å lengde tyngde bak frykten sin. Det er litt av et ansvar å ta, fordi en useriøs oppdretter ikke gidder å ta sitt ansvar.

[Inustaff]

Mannen har sett på hunden...i over 2 timer.

Hunden er dårlig utstyrt,og pølsebiter,passerende mennesker og kontakt er umulig.

Mannen utførte forskjellige tester...og en runde rundt den store Ford`en var alt som skulle til...

Så måtte en begynne helt på ny med den rabiate hunden.

Å komme mot hunden for 10 gang med pølsebit synlig i hånden.Klin umulig.

Alt tyder på at hunden er utygg i verden,alt blir for mye for ham..han takler ikke en vanlig tur lenger.

Orker ikke å skrive så mye mer..nå har jeg ikke sovet på flere netter og er helt vrak.

Orker ikke tenke mer.

Turen til dyrlegen blir 16.45 ikveld.Det er det beste for hunden etter fleres vurdering.

Slaget er tapt.

[Wanderlust]

Det er nok det riktige, OG det beste for hunden, vil jeg tro..

Føler med deg, skal ikke alltid være så lett

[Lazita]

Mannen har sett på hunden...i over 2 timer.

Hunden er dårlig utstyrt,og pølsebiter,passerende mennesker og kontakt er umulig.

Mannen utførte forskjellige tester...og en runde rundt den store Ford`en var alt som skulle til...

Så måtte en begynne helt på ny med den rabiate hunden.

Å komme mot hunden for 10 gang med pølsebit synlig i hånden.Klin umulig.

Alt tyder på at hunden er utygg i verden,alt blir for mye for ham..han takler ikke en vanlig tur lenger.

Orker ikke å skrive så mye mer..nå har jeg ikke sovet på flere netter og er helt vrak.

Orker ikke tenke mer.

Turen til dyrlegen blir 16.45 ikveld.Det er det beste for hunden etter fleres vurdering.

Slaget er tapt.

Huff jeg føler med deg altså, det er ikke noen enkelt når en har jobbet så mye med hunden og ingenting nytter. Får håpe du får mere glede av et nytt lite nurk i huset og at det blir et skikkelig hundeliv med ny hund og ikke slik du har hatt det med hunden din det siste året.

[Inustaff]

oppdretter begynner å krangle på tlf,jeg får ikke avlive hunden,for jeg har ikke lov pga forkjøpsrett.

HJELP...

[Toya]

Mannen har sett på hunden...i over 2 timer.

Hunden er dårlig utstyrt,og pølsebiter,passerende mennesker og kontakt er umulig.

Mannen utførte forskjellige tester...og en runde rundt den store Ford`en var alt som skulle til...

Så måtte en begynne helt på ny med den rabiate hunden.

Å komme mot hunden for 10 gang med pølsebit synlig i hånden.Klin umulig.

Alt tyder på at hunden er utygg i verden,alt blir for mye for ham..han takler ikke en vanlig tur lenger.

Orker ikke å skrive så mye mer..nå har jeg ikke sovet på flere netter og er helt vrak.

Orker ikke tenke mer.

Turen til dyrlegen blir 16.45 ikveld.Det er det beste for hunden etter fleres vurdering.

Slaget er tapt.

føler kjempe masse med deg her altså...

har hatt den følelesen selv jeg,..

gikk igjennom akkuratt det samme med dolly...

håper det går bedre med den nye hunden fra den seriøse oppdretteren

[Toya]

oppdretter begynner å krangle på tlf,jeg får ikke avlive hunden,for jeg har ikke lov pga forkjøpsrett.

HJELP...

du tuller med meg?

vil oppdretter kjøpe tilbake hunden??