Avliving av valper.

[Bee]

Stakkars meg lever med 83000kr/året fra studielån og pluss noen tusen fra poker. Likevel har jeg greid å sette av over 30000kr hittil til hundebudsjettet. Jeg har også fått drømmevalpekjøper til kommentar .

*trøste Svedge*

[tuppetroll]

Stakkars meg lever med 83000kr/året fra studielån og pluss noen tusen fra poker. Likevel har jeg greid å sette av over 30000kr hittil til hundebudsjettet. Jeg har også fått drømmevalpekjøper til kommentar .

30000? Teach me, teach me

[Svedge]

Husleie 2900kr og mat ca. 700-1000kr i mnd, x12mnd, da står man igjen med ca. 40000kr av 80000kr.

[Guest Belgerpia]

Det er det værste jeg har hørt Belgerpia!!! Krever du altså at folk må ha super økonomi for å kjøpe hund?? Wow ,det synes jeg faktisk var å dra den altfor langt!Det er jo det samme som å si at folk med lite penger er dårlig hundeeiere! Faktisk! Samme hvordan du vrir og vender på det er det det jeg får ut fra inlegget ditt.Er det det som betyr noe for oppdrettere? selfølgelig må man jo ha penger til valpen,men jeg ser heller ikke noe galt i å kjøpe hund på avbetaling jeg,hvis det er noe oppdretter synes er greit. 10000 KRONER ER NEMLIG VELDIG MYE PENGER FOR MANGE!Men synes ikke det skal være grunnen til at man ikke kan få kjøpt hunden man har lyst på. Det bør jo være viktigere for en oppdretter at valpen får det bra. mye viktigere enn pengene mener jeg!

Da har du ikke hørt mye fælt spør du meg.......

Jeg krever absolutt ikke at mine valpekjøpere må ha super økonomi - slett ikke - jeg har ikke super økonomi selv, men bikkjene mine får det de trenger og vel så det allikevel.

Det jeg sier er at jeg selger ikke valp på avbetaling - og jeg selger ikke hund billigere fordi den er eldre eller lignende - og jeg selger ikke valper til folk som er mer opptatt av hva hunden koster enn noe annet...

Har man ikke råd til å betale de 8000 det koster å kjøpe hund her - så får man ikke hund her så enkelt er det. Nei - jeg tror ikke jeg misser mange gode hundeeiere av den grunn faktisk - for det er min oppriktige mening at dersom man virkelig vil ha hund og er genuint interessert i å skaffe seg akkurat en sånn hund - ja - sparer man til man har det det koster - i mellomtiden kan man gjøre research og gjøre seg kjent med rasen og linjer osv. sånn at man er vel forberedt den dagen man har de 8000,- for hånden og kan dra å kjøpe valp..

Folk som ringer på valp og spør "selger du på avbetaling" - er etter min mening ikke nødvendigvis folk med dårlig råd - det er surrehuer som kjøper hund på impuls - de har sett en valp og skal ha den der og da - eller de har venninner som har fått hund og så må de ha også........... DEN typen salg foretar jeg ikke - skal man ha hund her så skal hundekjøpet være vel forberedt - og om det betyr at vedkommede har spart i 10 år for å ha råd - ja - da vet jeg faktisk at jeg selger en valp til en person som er genuint interessert og som faktisk er villig til å gjøre en innsats. DET for meg er en god valpekjøper og da vet man at personen faktisk VIL dette og det er gjennomtenkt.

Hvorvidt vedkommede har levert en lang liste med aktiviteter og planer med hunden er for meg helt uvesentlig - jeg blir ikke imponert av sånt - personlige egenskaper er langt langt viktigere enn all verdens fancy planer..........

Det er altså ingenting i veien med å ha dårlig råd - ingenting i det hele tatt - mange har det - og mulig har jeg misset en og annen potensiell god valpekjøper ved å avslå å selge på avbetaling - "so what" - jeg har solgt til folk som har spart til hund over lengre tid - flere faktisk - og de er glimrende valpekjøpere - helt supre faktisk - faktisk så har jeg BARE supre valpekjøpere ....

[damara]

Dette er en slik type diskusjon hvor man som (fersk) oppdretter er mektig redd for å tråkke både i salaten og noen på tærne...

Men i bunn og grunn må jeg si meg enig i at jeg ville vært svært nølende til å selge valp på avbetaling, da jeg anser selve innkjøpsprisen på en hund som den antakelig minste utgiften man vil ha i forbindelse med hundeholdet. Man skal tross alt ha råd til å holde hund i ettertid også. Det sies i et innlegg her at 10000 er masse penger for noen, men skal det stoppe dem fra å få akkurat den hunden de vil ha? (Beklager om jeg ikke husker nøyaktig ordlyd...) Til det så må jeg bare si at det er mange ting jeg ønsker meg her i verden, men som jeg rett og slett ikke har råd til. Det kan være en fin, ny bil, småbruket jeg drømmer om å eie, en etterlengtet feriereise. Min økonomi tilsier derimot at jeg må kjøre rundt i min tiårsgamle kombibil inntil videre, bo i vårt gamle oppussingsobjekt av et hus, og neimen om det blir særlig ferie i år, heller. Men jeg kan selvsagt begynne å spare!

Det mener jeg man bør være innstilt på om man vil ha en spesiell hund også - vil man noe sterkt nok så bør man ha tid til å vente til man har pengene det koster å anskaffe seg det, og kanskje i tillegg ha litt ekstra penger til uforutsette utgifter.

Det jeg derimot IKKE mener med mitt innlegg er at man må være rik for å være en god hundeeier, men man må være realistisk nok til å se at det å anskaffe seg hund ikke er kun en engangsutgift, men noe man må sørge for økonomisk i kanskje 10 - 15 år framover. En må tenke som så at man ikke kan basere seg på at man får en hund som fungerer på et billig hundefôr, men som må ha spesiell diett pga. sykdom, eller at hunden man får vil være frisk som en fisk hele livet. Det er heller ikke alt som dekkes av hundeforsikringen, og uansett må man ha penger til egenandel, og ofte også medisiner og utgifter til rehabilitering etter skader.

Jeg har stort sett ingen problemer med å få økonomien til å gå opp i forhold til hva mine hunder koster meg, men jeg har ved et par tilfeller måttet låne penger for å få dekket inn restbeløp på dyre operasjoner når forsikringen ikke rakk lenger, og jeg anser meg som heldig som har hatt denne muligheten. På den annen side kan man heller ikke basere seg på at alle andre skal bidra når en selv ikke har råd.

Ble langt dette, men jeg ønsker ikke å gi inntrykk av at jeg mener man er bedre hundeeier om man har god økonomi, men det er jo veldig trist om man har en skadd eller syk hund som med riktig behandling kan få et langt og godt liv, men som ikke får det pga. eiers økonomi. Ikke lett å være den eieren i ettertid heller, dersom man må avlive en hund som i utgangspunktet har god prognose, men ikke kan behandles pga. pengemangel.

[PsychoLynx]

Ser diskusjonen her har tatt litt av, så da kan jeg jo fortsette. Jeg har SYKT dårlig råd.. Jeg lever på 4000 kr mnd (utenom husleie) som skal gå til bil, bensin, forsikringer, adsl osv osv osv, og det sier seg selv at det ikke blir mye penger igjen til å evnt ha en syk hund. MEN, allikevel så klarte jeg da på et vis å holde Buffy i live? Jeg røntget henne da hun sleit med ryggen, jeg tok blodprøve på blodprøve da hu har slitt på andre måter, og jeg ga henne en verdig avslutning da det var på sin plass...

Fordi jeg rett og slett prioriterte bikkja før alt annet! Jeg solgte ting, for å få råd til mat da pengene hadde gått il Buffy, men ja... Jeg har også kjempe snille foreldre som hjalp meg da det ble for dyrt og de viste hvor mye de var glad i Buffy også. Jeg vet vel at jeg får låne der om det sku bli krise, jeg har forsikring på bikkja for å redde det som reddes kan.. Så får man heller løse problemer om de oppstår. ALT går om man vil...

Så jeg tenker at har jeg råd til forsikringa, vaksiner, mat, godbiter, bånd, seng og andre "må ha" ting, så ordner resten seg. Man MÅ ikke ha flust med penger for å ha en hund... Og nei, jeg har ikke sjans om å ha råd til å ut med 10.000 kr for an valp nå, fordi det er mye penger på kort tid. men det er ikke dermed sagt at jeg ikke "har råd" til å HA en hund...

[Frisbee]

Jeg er vel også en av de med litt skranten økonomi som har hund. Men bikkjene får det de trenger også her. Forsikring, mat, treninger, veterinærutgifter osv osv. Og Tinka er ingen billig dame å holde med medisiner som koster 800 kr for hver flaske og tabletter i tillegg. Men det går, fordi jeg prioriterer bikkjene. Og har det vært trangt har jeg lånt penger eller brukt mastercard. Ikke det smarteste med det mastercardet, men må man så må man. Bikkjene mine har ikke manglet på noe. Og kjøpesummen er faktisk den største engangssummen jeg har måttet ut med.

Når det er sagt så selger heller ikke vi hund på avbetaling. Mye fordi de som spør etter hund på avbetaling er gjerne de samme som ikke spør etter noe annet. Da blir det litt sånn at de tar hva som helst, bare det er på avbetaling. Og det er useriøst.

[SusanneL]

Hei,

Jeg har ikke noen problemer med å selge en valp eller to på avbetaling, og synes ikke det nødvendigvis reflekterer seriøsiteten til valpekjøperen. Jeg har selv kjøpt en på den måten, og skjemmes ikke ett sekund for det. Jeg anser meg heller for dårligere/useriøs valpekjøper for DEN hunden - enn de kanskje 8-10 andre jeg har cash'et ut heller.

Men jeg annonserer ikke med det på noen måte, folk får spørre selv. Og hvis det spørsmålet kommer FØR man har blitt kjent nok til at jeg absolutt ønsker å selge valp - ja, da blir det ikke noen valp på dem.

Men selvsagt synes jeg at det best hvis folk har penger idet de henter valpen - men jeg vil mye hellre se at de bruker noen av de surt oppsparte pengene til å kjøpe et skikkelig fôr, de riktige børstene, bra leiebånd, sørger for vaksinen og ikke minst forsikring - enn at jeg skal nødvendigvis ha alle pengene å hånden der og da.

Noen evigvarende nedbetalingsplan hadde jeg nok ikke giddet - men har flere ganger godtatt å dele summen i to eller tre, og få det tilbake på tilsv. antall måneder.

Det er jo godt at vi er forskjellige da - og noen er mere god-troende enn andre!

Susanne

[Inustaff]

Jeg for min del ville spurt om avbetaling litt forsiktig etterhvert ,men ikke ventet for lenge for da har du grodd deg fast i folk og vist såpass stor interesse at du kan få et slag i trynet eller smekk på fingrene og bli skuffet ved et skarpt NEI.

Stemningen ville blitt dårlig,og selger sur.

Samtidig som selger blir skuffet og føler seg lurt pga hah/hun hadde regnet med å få cash i neven...

Sånn er livet ,like greit og si det rett ut ganske kjappt,så folk kan dømme deg ferdig...

Eller vurdere kjøper videre uten å tenke på KJØPESUMMEN som first priority...og deretter avfeie personen uavhengig av ønsket om avbetaling..

Avbetaling er da ok,mener jeg,men må alt være a4?

Noen mennesker som ber om det er faktisk okei mennesker...

og alt det der som er nevnt..

Det er individuelt hvem som bør/ikke bør få kjøpe uansett...

Er det så vanskelig å skjønne?

[Tine]

Nå er det ikke alle så har råd til å punge ut 10 tusen på en valp, derfor syntest jeg de som godtar avbetaling er bare kjempe fint for andre da. Jeg ser ikke på disse så dårlige mennesker for det om. De kan gi hunden like mye som andre som er rike og kanskje bedre og da spør du meg. Seff koster det å ha hund men hvem hvet ikke det da? Hunden kan plutselig bli kjempe syk og du må ut med masse penger men hver enkelt har nå det i bakhånd da....! Alle har sine meininger da og jeg meiner dette

[Guest Belgerpia]

Men HVA er galt med å spare til det man ønsker seg?

Skjønner ikke sånt jeg .......... dersom man har lyst til å skaffe seg hund - hvorfor må det skje akkurat den dagen man bestemmer seg (impulskjøp er skjelden noe bra)?

Hva er forskjellen på å kjøpe valp på avbetaling over tre-fire månder (eller mer) og på å spare det beløpet i fire måneder og så begynne å se seg om etter en valp - og heller bruke tiden man sparer på å forberede seg?

For meg så er det uaktuelt å selge valp på avbetaling med mindre jeg KJENNER vedkommede godt - jeg har sogar gitt bort ett par hunder - og nå solgt en halvpart i en tredje hvor vedkommede får betale når h*n har penger - det er liksom greit når man kjenner folk liksom - men generelt så selger jeg ikke på avbetaling.

Nei, jeg sier ikke at folk med dårlig råd er dårlige hundeeiere (selv om det høres sånn ut) - men jeg mener at hundekjøpet kanskje ikke er så planlagt dersom man må kjøpe den på avbetaling. Hadde man planlagt å skaffe seg hund så hadde man begynt å spare idet man begynte planleggingen. For meg er det faktisk ett kvalitetsstempel og jeg selger mye heller til en person som har planlagt hundekjøpet om så ett år og spart 1000 kroner pr. måned for å få rad - enn en som bråbestemmer seg for at nå skal jeg ha hund - men må ha den på avbetaling.......

Det er også sånn (iflg. flere oppdrettere jeg har snakket med) at ganske mange av disse som vil ha hund på avbetaling faktisk ringer til alt som er av oppdrettere til de får ja til avbetaling av en eller annen - og hva sier det da? Det sier i alle fall ikke at vedkommede har gjort noe godt grunnarbeid - det viktigste er liksom å få hunden ........... og den skal man ha nå liksom.... hvor man kjøper den spiller ingen rolle bare man får den på avbetaling? Ikke akkurat valpekjøperen jeg vil ha på døren.

Jeg har hatt og har tidvis dårlig råd ennå jeg da - og vet alt om å være fattig - jeg tok opp lån jeg for å få råd til min hund nummer 2 - selv om jeg er rimelig sikker på at jeg ville fått henne på avbetaling om jeg hadde spurt - men det var ikke noe tema liksom - bikkja skulle betales cash kontant og ferdig med det.

Hunden hadde forøvrig allerede bodd hos meg i tre måneder når jeg kjøpte henne liksom..........

Lånet betalte jeg ned litt etter litt - og så fattig som jeg var da så tok det faktisk tre år liksom.........

Etter det er de hundene jeg har kjøpt vært casha ut med en gang - og det er jo så enkelt da at har jeg ikke råd til å kjøpe akkurat den hunden jeg har lyst på der og da - vel, så får jeg vente og spare og håpe at noen gjør en lignende kombinasjon senere...........

Nå er jeg forøvrig så "ond" jeg at jeg tar håndpenger ved bestilling av valp - når valpene er 6 uker gamle så får de som er genuint interessert betale håndpenger 1/4 av kjøpesummen.......

Forresten - jeg har solgt en valp på avbetaling........ - ei betalte i tre rater - en del når valpene var 2 uker, neste når de var 6 uker og resten når hun hentet valpen 9 uker gammel....... hun hadde dårlig råd..... super valpekjøper - og hun tok kontakt lenge før kullet var født også...........

På en annen side - jeg kunne nok solgt en valp på avbetaling jeg også - men vedkommede hadde ikke fått valpen før den var betalt i sin helhet - og da selvsagt mot ett tillegg i prisen for å ha den gående her til den var betalt......... Det er nemlig den eneste garantien man har - for i motsetning til om du kjøper en TV eller sånt så er det liksom ikke bare bare å dra å hente en hund om den ikke blir betalt......

[Tine]

Jeg hadde hverfall latt andre fått muligheten til avbetaling om jeg hadde vært 100% sikker på at vedkommende hadde vært den rette for valpen osv...! Men jeg hadde ikke gitt med stamtavla da, den hadde vedkommende fått når valpen var ferdig betalt...! Men sant alle har jo sine meininger uansett så folk for gjøre det de mener og vil selv...! Og det med håndpenger er en selvfølge da slik at du skal forsikre seg om at det ikke blir avbestiling osv..

[lotti_5]

Selge eller avlive ? ja det siste høres helt utenkelig ut, hvis man blir så desperat for å bli kvitt valper, bør man heller vurdere å avstå fra å ha valpekull.

Man må alltid kalkulere med at en eller flere valper blir gående litt lengre, og jeg lar folk få kjøpe på avbetaling, i våre dager med et evig renn av regninger er det alltid noe å bruke pengene på, da er det ikke alltid like lett å spare opp kjøpesummen. de som kommer og vil betale på vbetaling blir vurdert på lik linje som dem som betaler cach. Jeg kan ikke si at det er noe forskjell, med hensyn til å ta god vare på hunden seinere.

[damara]

Jeg var som sagt redd for å tråkke noen på tærne i denne diskusjonen, og det var overhodet ikke min intensjon. Men jeg vet at det koster å ha syk hund, og hadde jeg vært alene, og hatt kun min egen inntekt hadde jeg slitt med å gi den ene hunden min den behandlingen hun til tider har hatt behov for. Heldigvis har jeg en samboer med grei inntekt, men siden han ikke alltid er like medgjørlig når det gjelder utgifter til hundene så prøver jeg i det lengste å ta det ut av min egen konto når de trenger fôr, utstyr og veterinærtilsyn. Jeg har også en meget snill mor som har trådd til med noen tusenlapper når det har skranta, og jeg er evig takknemlig for det. Men jeg har selv valgt å ha hund, med de utgifter og ansvar det medfører, og da kan jeg ikke forvente at andre skal betale utgiftene mitt hundehold medfører.

Det er derfor jeg mener at man skal tenke seg godt om dersom man ønsker hund, men ikke har råd til å betale hele kjøpesummen på en gang. Har man da økonomi til å takle de uforutsette utgifter som kan dukke opp, eller vil man måtte ta et forferdelig valg den dagen hunden blir syk eller skadd og trenger et dyrt inngrep, rett og slett fordi man ikke har råd til behandlingen?

Igjen - man blir ikke hverken bedre eller dårligere som hundeeier ettersom hvor tykk lommebok man har, men som med alle andre ting man ønsker seg her i livet er også et hundekjøp avhengig av hvilke muligheter en har til å følge opp hunden også "i dårlige dager".

Jeg ville også prioritert hundene mine dersom jeg var alene og de trengte behandling, og hadde jeg hatt en tusenlapp å leve på i 14 dager, og det sto mellom mat til meg eller dem - så hadde de definitivt gått mette "til køys" også da.

Jeg vet jo veldig godt hva du PsychoLynx har gjort for Buffy, så jeg angriper overhodet ikke hverken deg eller noen andre som ikke har "ræva full av gryn"... Jeg har vært i den posisjonen mange ganger selv, for ikke å si hele oppveksten, så jeg har ingen grunn til å heve meg over noen fordi jeg kan si at jeg pr. i dag har grei nok økonomi til å gi mine hunder det de trenger. Og det er heller ikke min intensjon. Det som teller for meg er at man, når man har valgt å anskaffe seg hund - på avbetaling, gratis eller til full pris, tar vare på hunden og gir den det den trenger uavhengig av hvor mye en har i banken. Første bud er å sørge for at man aldri havner i en situasjon der man må velge mellom liv eller død for hundens del fordi pengene ikke strekker til.

*langt igjen*

[tm100021]

Jeg er spesielt enig med Belgerpia her, hva er galt med å spare til en hund? Jeg er ungdom, og student og kan ha veldig dårlig økonomi til tider og sløse bort på ting jeg egentlig ikke trenger, men... Jeg setter bestandig han først, og jeg har jo på en eller annen måte alltids råd til å dra på utstilling(260 for påmeldinga, ofte opptil 1000 kr på reise utgifter, og over 1500 for hotel hvis jeg må bo alene, og billigere hvis jeg ikke skal, jeg sier ikke at det er de utgiftene hver gang, men noen ganger gir jeg så mye får å dra på utstilling;)

Og alltids råd til å dra til dyrlegen og alle andre utgiftene som kommer med, som ungdom må man prioritere, jeg vil mye heller at jeg oppdretter er skeptisk til å selge til meg enn at de bare "gir" meg en valp.

Blir litt OT dette da;)

[tuppetroll]

Helt fullstendig enig med Belgerpia her - har du ikke penger til hund, så får du vente! Det er sikkert helt greit for noen oppdrettere å gjøre det sånn, men fakta er at en hund koster mer enn bare kjøpesummen også. De kan falle og slå seg, kutte seg opp eller av andre grunner måtte til dyrlegen, måtte ha behandling for allergi, ha et spesialfor osv. osv. En hund er en økonomisk forpliktelse 10-15 år fremover i tid, har du ikke da engang spart opp eller skaffet penger til veie så du kan betale på leveringsdagen så sier det faktisk mer om deg som valpekjøper enn det gjør om den "utrolig teite oppdretteren som ikke vil ta avbetaling".

Det er ingen livsrettighet å ha hund!!

[PsychoLynx]

Det er ingen livsrettighet å ha hund!!

Nei, men det burde vært det... For tenk så mange som kunen hatt det bedre i livet da...

[Guest 2ne]

Hmm.. Min neste hund blir helt åpenlyst en billig bastard jeg kan plukke opp hos en kjeller"oppdretter" ser jeg, for med min økonomi, er ikke sparing førsteprioritert.. Det blir vanskelig å leve fra hånd til munn med barn (og de hundene jeg alt har) i hus for å spare 10.000kr til mors hobby.. Det gjør meg helt sikkert til en mindre verdig hundeeier enn alle dere "det er bare å spare det om du virkelig har lyst på"-flinkingene, så egentlig tror jeg at jeg skal holde meg til hybelkanin jeg, fra nå av..

Egentlig så burde jeg spart til min halve hund, dobbeltburet i bilen, helgeseminar hos Østlie (må ha orden på problembarnet mitt, han virker som et smart sted å starte.. Men 3000 kr for 4 dager? *sukk*) lydighetskurset jeg hadde tenkt å sende datterbarnet på med den nye halve hunden, medlemsskap i hundeklubben sånn at jeg kan trene med problembarnet mitt blandt folk som kanskje kan være til hjelp, sporkurs, utstillinger med den halve hunden osv.. Nå har jeg spart i 3 mnd og har hele 500kr! (Jeg har rett nok brukt 2500kr på kastrering i mellomtiden) men det slår meg at noe burde kuttes ut? Noen forslag på hva, anyone?

[Guest Belgerpia]

Hmm.. Min neste hund blir helt åpenlyst en billig bastard jeg kan plukke opp hos en kjeller"oppdretter" ser jeg, for med min økonomi, er ikke sparing førsteprioritert.. Det blir vanskelig å leve fra hånd til munn med barn (og de hundene jeg alt har) i hus for å spare 10.000kr til mors hobby.. Det gjør meg helt sikkert til en mindre verdig hundeeier enn alle dere "det er bare å spare det om du virkelig har lyst på"-flinkingene, så egentlig tror jeg at jeg skal holde meg til hybelkanin jeg, fra nå av..

Egentlig så burde jeg spart til min halve hund, dobbeltburet i bilen, helgeseminar hos Østlie (må ha orden på problembarnet mitt, han virker som et smart sted å starte.. Men 3000 kr for 4 dager? *sukk*) lydighetskurset jeg hadde tenkt å sende datterbarnet på med den nye halve hunden, medlemsskap i hundeklubben sånn at jeg kan trene med problembarnet mitt blandt folk som kanskje kan være til hjelp, sporkurs, utstillinger med den halve hunden osv.. Nå har jeg spart i 3 mnd og har hele 500kr! (Jeg har rett nok brukt 2500kr på kastrering i mellomtiden) men det slår meg at noe burde kuttes ut? Noen forslag på hva, anyone?

Uuupssss.............. B)

Ehhh........... kjelleroppdretter.......??? Er bare å hente her om du vil ha flere liksom............

[Siri]

Hmmmm.... jeg sparte penger for å kunne ha et VALPEKULL jeg ...

Jeg solgte to valper på avbetaling den gangen jeg hadde valpekull. Det ene salget gikk veldig greit, og pengene kom jevnt og trutt inn på min konto til hele beløpet ble betalt. Den andre var det noe verre med, men vi kom til slutt til en ordning - hvilket innebar at jeg ikke gadd å kreve inn hele summen mot at de røntget hunden. Det gikk greit det også .

Jeg tror faktisk ikke jeg hadde hatt noe stort problem med å selge på avbetaling en gang til heller, men det hadde nok kommet litt an på personen. En genuint interessert person som kanskje ikke hadde mulighet til å spare til hele kjøpebeløpet ville fått en slik avtale, mens en person som spurte om avbetaling som det første spørsmålet ville nok ikke fått kjøpe valp hos meg.

For min del ville det kanskje ikke vært aktuelt å spare opp penger til å kjøpe ny hund dersom DEN kombinasjonene jeg kunne tenkt meg hund etter ble foretatt FØR jeg evt hadde nok penger til å betale. Da KUNNE jeg muligens funnet på å be om å kjøpe valp på avbetaling (skjønt dette nok er ganske hypotetisk da jeg alltid har en viss sum stående i banken som sikkerhet for "uforutsette" hendelser).

Siri

[Tine]

Jeg er enig med deg, for alle er ikke stygge personer og ikke gidder å gjøre opp for seg da heldigvis Jeg hadde ikke hatt noe i mot avbetaling da men de hadde ikke fått ut stamtavla da før de hadde betalt ferdig lixom. Da jeg kjøpte dachsen min så betalte jeg halv parten og fikk stamtavla da jeg hadde betalt den andre halv parten da ganske greit da... Men den døde før jeg fikk stamtavla uheldigvis ja, savner han hverdag...

[Trude]

Jeg er 17 år og går på skole og tjener ca 20000 i året.. Er jeg da en dårlig valpe kjøper og en useriøs eier? Jeg vil si at jeg er kvalifisert til å ha hund. mot at mine foreldre hjelper meg hvis jeg får uventede høye vet.regninger eller om jeg kan få det på avbetaling. At det og kjøpe hund og det å ha hund koster penger det vet jeg derfor sparer man. Når man sparer lenge så surfer man ofte på nett og du finner kanskje en drømme hund. Hvis da drømme hunden skal ha kull og jeg ønsker meg en valp etter denne, men mangler 2000. Er jeg en userøs hunde eier når jeg har satt meg inn i rasen i kanskje et år i forveien? Jeg er så heldig at naboen har to dalmatinere som jeg får låne. Dalmatiner er en rase som det kan komme døve valper eller de kan ha patch eller blå øyne.. Er det rettferdig ovenfor valpen som har blitt 8 uker og de finner ut at den er døv, at den kan daglig bli satt i situasjoner som den kan bli redd og nervøs og i verste fall komme til å bite noen. er det retferdig at den utsettes for det? er det ikke bedre at den får slippe den har jo hat et så godt liv den kan få sammen med mamma og søsken de ukene den har levd. Det er sikkert mange som opdretter eller har oppdrettet dalmatiner (når 101 var poppulære) som avliver hunder med patch og blått øye siden det er utstillings feil og det er da en redusert pris. Jeg mener det er retferdig at hunder med utstillings feil selges til halv pris (man har jo ingen garranti for alle tender da), det er jo et område mindre du kan "bruke" hunden på...

[Busann]

Jeg tror faktisk ikke jeg hadde hatt noe stort problem med å selge på avbetaling en gang til heller, men det hadde nok kommet litt an på personen. En genuint interessert person som kanskje ikke hadde mulighet til å spare til hele kjøpebeløpet ville fått en slik avtale, mens en person som spurte om avbetaling som det første spørsmålet ville nok ikke fått kjøpe valp hos meg.

Hvorfor, hvis jeg skulle kjøpe valp, men ikke hadde hatt pengene der og da(uventa dyrleger reginger f.eks )

og noen hadde drømmevalpen, da vil nok det være det første jeg spurte om, for hvis personen som prinsipp ikke selger valper på avbetaling, er det ikke noe vits i å kaste bort min eller selgers tid.

[Wentakeri]

Jeg hadde mitt første - og hittil eneste kull - i fjor sommer. Det ble 4 tisper ble født 15. juni. Ettersom det ikke ble flere, og alle ble tisper, trodde jeg i min naivitet at det skulle gå nokså greit å selge dem. Så feil kan man ta...

Bare en av valpene ble solgt 8 uker gammel, den neste ved 4 mnd alder og den siste flyttet for 2 uker siden, bare noen dager før hun fyllte 7 mnd. Den siste valgte jeg å beholde selv.

Fra fødselen og fram til for 1,5 mnd bodde jeg i en leilighet på 55 kvm. Ikke akkurat noen ønskesituasjon, med 3 valper som vokste og stadig krevde mer. Men ALDRI har det vært i mine tanker å avlive en eller flere av valpene, til tross for at det til tider har vært utrolig slitsomt.

Har man først bestemt seg for å ha valper, bør en kunne ta det som kommer. Har lært at alt ikke trenger å gå på skinner.