Gå til innhold
Hundesonen.no

Avliving av valper.


Ulvinne

Recommended Posts

Såfremt man ikke er Oliver Twist (12 år gammel foreldreløs og oppvokst på barnehjem), Even Venneløs, OG bor i en hule på en tilnærmet øde øy med 12 mil svømming til nærmeste veterinær så greier man alltids å sørge for at hundene får det de trenger - hvis man VIL.

Så det å ha en million på konto garanterer verken en god eller dårlig eier. Men magefølelsen MIN ovenfor endel folk som har vært her og kjøpt valp (også på avbetaling) har derimot vist seg være meget god. Så jeg stoler absolutt mer på den enn på bunken tusenlapper de kan spa opp.

Det JEG synes er skummelt med folk som ringer for å kjøpe valp er hvis de skryter av hvor langt borti granskogen de bor. En time (eller tre) vekk fra nærmeste by, etc. DET er ofte et langt større hinder for veterinærhjelp når det akutt behøves enn penger.

Husker en diskusjon for litt siden her (el. Canis) med en som satt hjemme, uten telefon/bil og hunden virket som den holdt på å dø (og hadde skikkelig vondt).. Jeg tror det ordnet seg omsider - men DET er en sjebne jeg aldri skulle ville oppleve verken med mine egne eller valpekjøperes hunder. Da spiller det ingen rolle hvor mye plast eller papir man har i lommeboken - eller hvor mange mål inngjerdet tomt man har.

Det finnes flere mer eller mindre smarte måter å få tak i penger på - hvis man MÅ. Og det er akkurat det som er 'clou'et' - å selge til de som faktisk ville satt himmel og ******* i bevegelse for å sørge for dette når (hvis!) det trengs.

Men folk med EN hund - som vil spare en 50,- i måneden på å kjøpe noe dritt-fôr - tja, slike kan sikkert få tak i en valp et annet sted..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 98
  • Created
  • Siste svar

Men om akkurat den hunden du vil ha selges til nedsatt pris, og det ikke er noe galt med den, hvorfor insistrere på å kjøpe en til full pris da? bare for å vise at du kan? Det blir litt for dumt.

Synes du slenger alle over med en kam (okai jeg er ikke god på sånne uttrykk, men du skjønner). Ikke alle som ikke kjøper hund til redusert pris, lar den gå uten skikkelig pleie og stell. Trangsynt kalles det.

Jeg har aldri sagt at folk som kjøper hunder til redusert pris ikke kan ta vare på de..ikke legg ord i munnen min.Det jeg sier er at har du ikke råd til å spare opp til hund med fullpris så har du ikke råd til hund.

Sheila fikk jeg gratis, T kjøpte jeg for 1500,- (omplasseringsbyrå),Jonas betalte jeg 5000,- for (da JRT forstatt var uregistrerte) og Loke ga jeg 5000,- for.

Men jeg ville hatt råd til en valp til fullpris hvis jeg ønsket det...ved å spare.

(Pan ga jeg forøvrig 9000,- inkl forsikring for)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[qoute]Husker en diskusjon for litt siden her (el. Canis) med en som satt hjemme, uten telefon/bil og hunden virket som den holdt på å dø (og hadde skikkelig vondt).. Jeg tror det ordnet seg omsider - men DET er en sjebne jeg aldri skulle ville oppleve verken med mine egne eller valpekjøperes hunder. Da spiller det ingen rolle hvor mye plast eller papir man har i lommeboken - eller hvor mange mål inngjerdet tomt man har.

Susanne

Vet hvem du sikter til. Og jeg kan si at personen har lært. Situasjonen er endret dramatisk siden da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såfremt man ikke er Oliver Twist (12 år gammel foreldreløs og oppvokst på barnehjem), Even Venneløs, OG bor i en hule på en tilnærmet øde øy med 12 mil svømming til nærmeste veterinær så greier man alltids å sørge for at hundene får det de trenger - hvis man VIL.

Så det å ha en million på konto garanterer verken en god eller dårlig eier. Men magefølelsen MIN ovenfor endel folk som har vært her og kjøpt valp (også på avbetaling) har derimot vist seg være meget god. Så jeg stoler absolutt mer på den enn på bunken tusenlapper de kan spa opp.

Det JEG synes er skummelt med folk som ringer for å kjøpe valp er hvis de skryter av hvor langt borti granskogen de bor. En time (eller tre) vekk fra nærmeste by, etc. DET er ofte et langt større hinder for veterinærhjelp når det akutt behøves enn penger.

Husker en diskusjon for litt siden her (el. Canis) med en som satt hjemme, uten telefon/bil og hunden virket som den holdt på å dø (og hadde skikkelig vondt).. Jeg tror det ordnet seg omsider - men DET er en sjebne jeg aldri skulle ville oppleve verken med mine egne eller valpekjøperes hunder. Da spiller det ingen rolle hvor mye plast eller papir man har i lommeboken - eller hvor mange mål inngjerdet tomt man har.

Det finnes flere mer eller mindre smarte måter å få tak i penger på - hvis man MÅ. Og det er akkurat det som er 'clou'et' - å selge til de som faktisk ville satt himmel og ******* i bevegelse for å sørge for dette når (hvis!) det trengs.

Men folk med EN hund - som vil spare en 50,- i måneden på å kjøpe noe dritt-fôr - tja, slike kan sikkert få tak i en valp et annet sted..

Susanne

Helt og holdent enig! Det er en fin balansegang med dette som alt annet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom i snakk med ei dame som oppdretter store hunder,av en rase som er litt jelden her til lands.

Hun fortalte at hun hadde fått et kull på 4-5 valper. Da jeg ringte var disse valpene 3 mnd og hun hadde avlivet

alle untatt to(!),fordi hun ikke hadde fått solgt de..

Er dette normalt?? Iallefall ikke blandt de oppdretterne jeg kjenner

Da taper jo denne oppdretteren penger,hvorfor ikke heller gå ned litt på pris og se om det kanskje hjalp?Hvis oppdretter både har hanhund og tispe og i tillegg ikke har registrert valpene taper jo ikke oppdretter så mye her.

Hun virket seriøs nok på andre områder,men i mine øyne var det veldig useriøst for ikke og si forhastet og avlive valper som ikke hadde fylt 3 mnd engang fordi hun ikke fikk solgt de. Hvor lenge er det vanlig og vente før man gjør slikt? Hadde aldri tatt livet av valper fordi de ikke ble solgt. Hadde heller da vurdert prisen og heller gjerne skrevet en deleier kontrakt

Hun satt forresten ikke noen krav til valpekjøper annet en at hunden skulle få et godt hjem,mosjon osv sa hun ikke noe om. Hun nevnte heller ikke hva hun mente var et godt hjem for sine valper.

Det kan være oppdretter ikke opplyser om mer før et eventuelt kjøp, eller at den som ringer virkelig er interessert :). Avfeier ofte folk i telefonen selv, hvis de bare ringer pga nysgjerrighet :D Tro meg, det er det mange som gjør

Når det er sagt, så virker ikke dette mye seriøst. Det er jo greit å på forhånd finne ut om det er lett å få solgt valper av akkurat din rase, før man setter igang å avle :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Stakkars valper da som ikke får vokse oppmen bare avliver de hvaslags mennesker er det :)

Hvorfor er det synd på valpene?

Blir de avlivet så er det vel ikke synd på dem?

Man kan godt spørre seg hva slags mennesker det er som gjør sånt - og det er vel ingen tvil om at det er folk som driver oppdrett på feil grunnlag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Jeg har 5 kr på sparekonto og tjener så vidt det er 2G i året, har ikke betalt for en eneste hund til nå.. Og har aldri hatt problemer med å betale hverken hundemat, forsikring eller veterinærbehandling.. Og allikevel burde jeg ikke ha hund? Det var da trist, siden jeg driver og anskaffer meg hund nr 2 nå :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Jeg har 5 kr på sparekonto og tjener så vidt det er 2G i året, har ikke betalt for en eneste hund til nå.. Og har aldri hatt problemer med å betale hverken hundemat, forsikring eller veterinærbehandling.. Og allikevel burde jeg ikke ha hund? Det var da trist, siden jeg driver og anskaffer meg hund nr 2 nå :rolleyes:

Men ringer du rundt til oppdrettere og spør om å få valp billigere/gratis fordi du ikke har råd til å kjøpe?

Det er liksom der det hadde skurret for meg hvis jeg var oppdretter...

Har ikke råd til å kjøpe/spare penger til å kjøpe hund, hvordan skal man da kunne takle uforutsette utgifter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kun useriøse folk som ikke burde få lov til å ta ordet "oppdrett" i sin munn gjør sånt. Dette er ett groteskt eksempel på hvorfor det burde være strengere regler for å drive oppdrett.

Har man ikke kapasitet, tid, råd og plass til å ta seg av valper etter at de er 8 uker så bør man gi **** i å ha valper.

Jeg mener akkurat det samme om oppdrettere som selger valper på billigsalg fra de passerer 8 ukers alder - fordi de ikke har plass, tid og anledning til å ta seg av gjenværende valper.

Folk som avliver valper som blir gående igjen etter 8 ukers alder, eller selger de på billigsalg er dønn useriøse og de driver ikke oppdrett fordi de har genuin interesse for rasen de holder på med, men for å tjene penger........

Mitt råd - styr unna - og styr laaaaaaaaaaaaaaangt unna

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det det eneste du hadde å tilføre diskusjonen?

da hadde jeg bare kommet til det innlegget jeg var enig med...

så da kom klappen ;)

jeg syntes for øvrig at det blir helt på trynet å avlive friske valper... hvorfor ikke omplassere dem, isteden for å avlive dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det synd på valpene?

Blir de avlivet så er det vel ikke synd på dem?

Man kan godt spørre seg hva slags mennesker det er som gjør sånt - og det er vel ingen tvil om at det er folk som driver oppdrett på feil grunnlag.

Jeg syntest det er synd på de, de får jo ikke møte verden nesten en gang, en eiger som er glad i dem og gir de det de trenger jo så men om det er synd på de ;) Det er som de sier ned forbi helt på tryne å avlive friske valper...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med belgerpia i denne diskusjonen. Jeg kan ikke forstå tankegangen til dem som velger å sette valpekull på tispa si, for så å avlive valpene etter så kort tid, fordi de ikke blir solgt. Dette er jo en rase som de færreste har, og det kan hende det skal litt mer til å finne rette valpekjøpere til en slik rase.

Jeg kunne aldri funnet på å avlive valper på den måten. Hvis jeg så havnet i den situasjonen at jeg hadde for mange valper, ville jeg redusert prisen på de, muligens satt inn litt reklamasjon her og der, og lagt inn en skikkelig innsats for å finne nye hjem til ALLE valpene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntest det er synd på de, de får jo ikke møte verden nesten en gang, en eiger som er glad i dem og gir de det de trenger jo så men om det er synd på de :) Det er som de sier ned forbi helt på tryne å avlive friske valper...

Det gjør ikke vondt å dø når avlivningen skjer på en human måte, så den saken er klar. Så kan man stille seg spørsmålet om hvilken veterinær som avliver sunne og friske valper på 3 mndr.

Når det er sagt, så er det kanskje bedre å avlive valpene enn å risikere at de skal havne i feil hender, siden dette er en vokterhundrase med stort vaktinstinkt når det gjelder. Risikoen er jo absolutt til stede for at denne "oppdretteren" vil selge bare for å bli kvitt valpene, og da havner de ofte i feill hender.

Men personlig så haddde jeg aldri klart å avlive slike små nusselige saker. Jeg er enig i at man må kalkulere med å ikke få solgt alle valpene når de er 7-8 uker gamle. Også trodde jeg da, at særlig på en så spesiell rase, at man avlet for å beholde noe selv hvis det ser lovende ut. Slik tenker nå jeg i hvertfall. Jeg skulle gjerne beholdt minst en valp fra hvert K.O. kull og gjerne importert noen i tillegg. Det blir jo den K.O. farmen dah. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Jeg har 5 kr på sparekonto og tjener så vidt det er 2G i året, har ikke betalt for en eneste hund til nå.. Og har aldri hatt problemer med å betale hverken hundemat, forsikring eller veterinærbehandling.. Og allikevel burde jeg ikke ha hund? Det var da trist, siden jeg driver og anskaffer meg hund nr 2 nå :rolleyes:

Jeg har 0 kr på sparekonto men ville jeg hatt en hund som kostet 10 000,- så ville jeg enten ha spart de månedene det tok meg å spare de pengene eller gjort en avtale med oppdretter slik at jeg nedbetalte de pengene.Sannsynligvis det første med mindre det var en oppdretter jeg kjente.Når folk sier de ikke har råd til en hund til fullpris så skurrer noe i mine ører..kanskje man ikke er intressert nok? Eller kanskje man ikke skjønner hvor mye en hund faktisk kan koste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ringer du rundt til oppdrettere og spør om å få valp billigere/gratis fordi du ikke har råd til å kjøpe?

Det er liksom der det hadde skurret for meg hvis jeg var oppdretter...

Har ikke råd til å kjøpe/spare penger til å kjøpe hund, hvordan skal man da kunne takle uforutsette utgifter?

Nei, jeg har ikke ringt en eneste oppdretter og spurt om å få valp, hverken billigere eller gratis. Den første fikk jeg av en jeg jobbet for, den andre hadde jeg på for, den tredje deleier jeg.. Og den siste kjøper jeg halvparten av, og henne sparer jeg til.. Og det er oppdretterene som har spurt meg om jeg ville ha hund, ikke omvendt..

Om jeg får uforutsette utgifter, hvilket til nå ikke har skjedd, så har jeg alltids pappa-banken, som kan gi meg rentefrie lån til jeg får igjen på forsikringa..

Jeg har 0 kr på sparekonto men ville jeg hatt en hund som kostet 10 000,- så ville jeg enten ha spart de månedene det tok meg å spare de pengene eller gjort en avtale med oppdretter slik at jeg nedbetalte de pengene.Sannsynligvis det første med mindre det var en oppdretter jeg kjente.Når folk sier de ikke har råd til en hund til fullpris så skurrer noe i mine ører..kanskje man ikke er intressert nok? Eller kanskje man ikke skjønner hvor mye en hund faktisk kan koste?

Nei, etter X antall år hvor jeg har jobbet med hund, eid hund, gått kurs for å lære om hund osv, så tror jeg faktisk ikke jeg er interessert nok jeg.. Og etter 14 år som hundeeier, har jeg heller ingen anelse om hvor mye en hund faktisk kan koste.. Opplys meg, vær så snill..?

Og nei, jeg mener ikke at min situasjon er ideel (hvem syns vel det, når man er kronisk blakk?), men å gå ut fra at man ikke kan ha hund om man ikke har så så mye penger? Generalisering er en uting, annet enn når man driver med hundetrening..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nei, jeg har ikke ringt en eneste oppdretter og spurt om å få valp, hverken billigere eller gratis. Den første fikk jeg av en jeg jobbet for, den andre hadde jeg på for, den tredje deleier jeg.. Og den siste kjøper jeg halvparten av, og henne sparer jeg til.. Og det er oppdretterene som har spurt meg om jeg ville ha hund, ikke omvendt..

Om jeg får uforutsette utgifter, hvilket til nå ikke har skjedd, så har jeg alltids pappa-banken, som kan gi meg rentefrie lån til jeg får igjen på forsikringa..

Nei, etter X antall år hvor jeg har jobbet med hund, eid hund, gått kurs for å lære om hund osv, så tror jeg faktisk ikke jeg er interessert nok jeg.. Og etter 14 år som hundeeier, har jeg heller ingen anelse om hvor mye en hund faktisk kan koste.. Opplys meg, vær så snill..?

Og nei, jeg mener ikke at min situasjon er ideel (hvem syns vel det, når man er kronisk blakk?), men å gå ut fra at man ikke kan ha hund om man ikke har så så mye penger? Generalisering er en uting, annet enn når man driver med hundetrening..

OK - nå ble det veldig mye pengesnakk her liksom............. så la oss ta hva JEG mener en gang til - i tydelige doser:

1. JA - jeg synes det er hårreisende at oppdrettere avliver valper de ikke får solgt

2. JA - jeg er prinsipielt imot å selge valper til dumpingpris

(igjen, har man ikke tid, råd og kapasitet til å ta seg av "leftovers" så får man drite i å avle)

3. NEI - jeg mener ikke at man må ha flerfoldige tusen på konto for å ha hund - men man skal vite hva man gjør når man får hund.

4. NEI - jeg selger ikke valp billig om folk ringer og spør og sier det er fordi de har dårlig råd..

...... imidlertid så koster det meg ingenting å faktisk GI BORT en hund eller to dersom jeg mener at det er det beste for hunden og jeg vet hunden vil få det bra - men da er det MITT valg - jeg gjør det ikke fordi jeg MÅ - jeg gjør det fordi det er det riktige å gjøre.

Jeg har gitt bort hund jeg - og mottaker er fattigere enn meg - men jeg vet at hun vil gå gjennom ild og vann for sine firbente (og sine tobeinte barn) og det var MITT valg, hun ringte ikke å spurte om hun kunne få - ei heller ringte hun å spurte om den var billigere grunnet alder liksom - jeg kan nok komme til å gjøre det i fremtiden også - men jeg ANNONSERER jo aldri at jeg selger til dumpingpris eller gir de bort........

Penger er forøvrig ikke poenget her, poenget her er om man er egnet til å ta vare på hunden eller ikke.............

Mitt poeng i denne tråden (når det gjelder penger) er at OM man annonserer valper til dumpingpris så tiltrekker man ofte feil klientell............. Nei, jeg skal ikke slenge alle over en kam (det finnes mange varianter av å skjære over kammer *flir* men jeg likte denne) - men når fokusen står mer på pris enn på hunden selv så blir ting feil for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom i snakk med ei dame som oppdretter store hunder,av en rase som er litt jelden her til lands.

Hun fortalte at hun hadde fått et kull på 4-5 valper. Da jeg ringte var disse valpene 3 mnd og hun hadde avlivet

alle untatt to(!),fordi hun ikke hadde fått solgt de..

Er dette normalt??

Da taper jo denne oppdretteren penger,hvorfor ikke heller gå ned litt på pris og se om det kanskje hjalp?

Hun virket seriøs nok på andre områder,men i mine øyne var det veldig useriøst for ikke og si forhastet og avlive valper som ikke hadde fylt 3 mnd engang fordi hun ikke fikk solgt de. Hvor lenge er det vanlig og vente før man gjør slikt?

Hun satt forresten ikke noen krav til valpekjøper annet en at hunden skulle få et godt hjem,mosjon osv sa hun ikke noe om. Hun nevnte heller ikke hva hun mente var et godt hjem for sine valper.

Bare for å svare på spørsmålet, nei, jeg tror ikke det er normalt at man avliver "alle untatt to(!) fordi at man ikke får solgt de.. Det er i mine øyne en svært useriøs måte å drive oppdrett på, og det er en uting å avlive friske dyr.. Jeg kan heller ikke fatte at du kan ta noe av det en sånn person sier seriøst..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, etter X antall år hvor jeg har jobbet med hund, eid hund, gått kurs for å lære om hund osv, så tror jeg faktisk ikke jeg er interessert nok jeg.. Og etter 14 år som hundeeier, har jeg heller ingen anelse om hvor mye en hund faktisk kan koste.. Opplys meg, vær så snill..?

Og nei, jeg mener ikke at min situasjon er ideel (hvem syns vel det, når man er kronisk blakk?), men å gå ut fra at man ikke kan ha hund om man ikke har så så mye penger? Generalisering er en uting, annet enn når man driver med hundetrening..

Diskuterer vi plutselig deg spesifikt nå eller diskuterer vi fortsatt generellt?Hvis du tar alle de pengene du bruker la si, i løpet av et år, på hunden din og putter på bok så har du råd til en ny hund sant? Du tror ikke at hunder er en engangsinvestering?Og du sier jo selv at du har tilgang på penger blir det krise?Hvis du gidder å lese med litt mer åpne øyne så ser du at jeg ikke påstår man skal ha 10 000 på bok?

Vel, det har ikke jeg...bortsett fra et eventuell høyrentelån i den ordentlige banken.Jeg har ingen i familien som kan hjelpe meg skulle det knipe, ikke har jeg rike venner heller så sånt sett er vel jeg mer ute å kjøre enn deg skulle det skje noe alvorlig som forsikringen ikke dekker.Men jeg hadde ordnet det på et vis..På samme måte som jeg ordner det på et vis hvis jeg plutselig finner ut at jeg skal ha en valp til 9000,- i år.Jeg hadde ikke kjøpt valper til "dumpingpris" i stedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diskuterer vi plutselig deg spesifikt nå eller diskuterer vi fortsatt generellt?Hvis du tar alle de pengene du bruker la si, i løpet av et år, på hunden din og putter på bok så har du råd til en ny hund sant? Du tror ikke at hunder er en engangsinvestering?Og du sier jo selv at du har tilgang på penger blir det krise?Hvis du gidder å lese med litt mer åpne øyne så ser du at jeg ikke påstår man skal ha 10 000 på bok?

Vel, det har ikke jeg...bortsett fra et eventuell høyrentelån i den ordentlige banken.Jeg har ingen i familien som kan hjelpe meg skulle det knipe, ikke har jeg rike venner heller så sånt sett er vel jeg mer ute å kjøre enn deg skulle det skje noe alvorlig som forsikringen ikke dekker.Men jeg hadde ordnet det på et vis..På samme måte som jeg ordner det på et vis hvis jeg plutselig finner ut at jeg skal ha en valp til 9000,- i år.Jeg hadde ikke kjøpt valper til "dumpingpris" i stedet.

Endelig noen som fikk frem poenget mitt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ringer du rundt til oppdrettere og spør om å få valp billigere/gratis fordi du ikke har råd til å kjøpe?

Det er liksom der det hadde skurret for meg hvis jeg var oppdretter...

Har ikke råd til å kjøpe/spare penger til å kjøpe hund, hvordan skal man da kunne takle uforutsette utgifter?

Nei, selvfølgelig ringer man ikke rundt å spør om å få en valp gratis fordi man ikke har råd til å kjøpe en, men man trenger da virkelig ikke å være "formuende" for å kunne gi hunden ett godt liv. Jeg har en sparekonto, men det er sjelden penger der, men skjer det noe med min hund, så ordner jeg alltid penger på ett eller annet vis. Jeg mistet brått min hund for ett par år siden. Brukte mange tusen for å prøve å redde henne, men dessverre gikk ikke det. Jeg mistet hunden, og tusenlapper jeg IKKE hadde, men til tross for det gikk jeg allikevel hen å kjøpte meg ny hund bare uker etter, for penger jeg heller IKKE hadde. Snille foreldre som hjelper til i en krisesituasjon med rentefrie lån, er gode å ha.

MEN man hører stadig om de som roper ut sin fortvilelse, fordi hunden trenger en operasjon, og så har de ikke penger. "Hunden er ikke forsikret, jeg er student, og barnet mitt må ha ny barnevogn". Har man så dårlig råd at man ikke har råd til forsikring, og VET at det ikke er noen som stiller opp i krisesituasjoner, ikke er kredittverdig til å få lånt litt penger, da bør man faktisk revurdere hundekjøpet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...