Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har tips?


Gronnis

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har flere ganger prøvd å trene agility med Raja. Akkurat nå er det bare hindre og litt slalom, men det går ikke. Grunnen er at Raja alltid skal begynne å leke polituhund, og jeg er altså tyven. Så hun tar tak i armen min og henger seg fast, og hun blir helt vill.

Noen som har tips til hva jeg kan gjøre?

Skrevet

Først og fremst: det der skal jo ikke være lov :P Så må du bestemme deg for hvordan du fjerner det.

Grunnen til at de (belgere ofte) gjør det er at det koker litt over i toppen og de må få det ut på en måte. Det jeg har gjort med min er å stå helt passiv, roe helt ned, gjøre "kjedelige" øvelser og så speede sakte opp igjen. Du ser det gjerne på henne litt før hun koker, prøv å roe ned da eller holde henne der før hun slår over. Parallelt med det må du lære henne en annen måte å avreagere på når det koker, å bite arm er ikke lov, aldri.

Skrevet

Agility er ekstremt stressende og Raja er en ung belgertispe...det må bli trøbbel..Loke skal også få trene agility om noen år liksom :)

Loke var helt ekstrem på å bite seg fast i armen min (eller hva han nådde frem til)for noen måneder siden, men nå har jeg fått det under kontroll.Dvs det hender han prøver seg men han slipper alltid når jeg sier i fra...Jobb med det først du..å få den delen under kontroll så kan du konsentrere deg om slike øvelser senere.(er det ikke 1 års grense på agility?)

Det kan nemlig skje en læring.Min forrige omplasseringsbelger var 6 år når jeg fikk han og han holdt på sånn enda!

Skrevet

Stress som slår over, javisst. Selv eldstehunden her kan, når hun har vært påkjent, begynne å dra litt i båndet sitt når "noe" må ut. Det aller enkleste er å lære seg NÅR det kommer til å skje, og så ta be hunden gjøre noe annet FØR den drar igang, noe som roer den.

Eldstehunden her kan sitte urørlig ved siden av meg når jeg står lenge og skravler med noen vi treffer. Når vi da skal igang, så VET jeg at hun har konsentrert seg så hardt om å tvungen ro og kanalisert stresset sitt innover at det "kommer utover" igjen. Så når jeg skal videre, så bøyer jeg meg ned og roser og klapper henne og gir en godbit - det tar et halvt øyeblikk, og da går alt over! Men glemmer jeg det, så SKAL hun også høre på et nei...

Men ung belger og agility - det kan nok bli bukken og havresekken i så måte :-)

Hvis du vil trene det nå, så legg om treningsmetoden for eksempel, så hun har et mål - kanskje i form av en leke, som du rekker å ta frem FØR hun drar igang. Eller har som mål. Kommer jo an på hvordan du trener. Og at du lærer deg når hun gjør det, så du klarer å unngå akkurat de situasjonene. Regner med at du er et ualminnelig kjapt menneske, siden du har belger!!!! :-) så det klarer du sikkert!

Det ideelle er jo nemlig det å lære seg å finne måter å kanalisere det som bor i bikkjene på. Finne et passende utløp, at det blir brukt til det du vil - og ikke i stressadferd som det. Har belgerne lett for å velge armer å bite i, så prøv å finn frem til belgerfolk/instruktører som har trent agility og spør hvordan de gjør det - slikt kan jo være ganske rasevariabelt, hvordan stresset kommer ut. Noen bjeffer, andre spinner, noen... biter i armer?

Skrevet

Det er en del hunder som begynner slik når man trener agility med dem..De blir gira, gjerne litt frustrerte fordi de ikke skjønner hvor de skal og de begynner å nappe/henge i armen..Måten man fikser det på er (som akela nevner) å gi hunden noe å løpe frem til, en godbitskål, en leke, eller en target. (Det er lurt å ha en medhjelper som kan styre med godbitskålen/leken) I tilegg starter man med ett hinder for så å bygge på ett og ett hinder (baklengskjeding). I tilegg trener man i korte økter, og passer på at hunden lykkes mest mulig. Helst hver gang i begynnelsen.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Vi begynte på agility nå i vinter. Trener inn ved baklengs kjeding. Fibi er også svært lett antennelig, men så lenge vi ikke hauser oss opp og stresser for å få mestring eller tempo (fort gjort å bli litt gira, ja) så går det veldig bra! Jeg tenker sånn at etterhvert som hun bygger selvtilitt ved å mestre, kan vi øke tempoet gradvis. For disse hundene som tenner lett skal jo på en måte lære flere ting parrallelt. Både nye ferdigheter og å unngå å fyre seg opp.

Skrevet

Jeg har flere ganger prøvd å trene agility med Raja. Akkurat nå er det bare hindre og litt slalom, men det går ikke. Grunnen er at Raja alltid skal begynne å leke polituhund, og jeg er altså tyven. Så hun tar tak i armen min og henger seg fast, og hun blir helt vill.

Noen som har tips til hva jeg kan gjøre?

Heisann!

Slet litt med forrige hunden (lab/terv mix) i begynnelsen av treningen. Han bet ikke, men tok seg plutselig en runde eller ti med hilsing på andre og litt skvetting. Begynte med time out, noe som fungerte veldig bra på han.

Hadde knytt fast et bånd i et tre som jeg førte han til HVER gang det gikk gale... 2- 3 mnd så skjønte han det, litt treig type ja!

Ift at hun blir høy så bør du tenke på belønningssituasjonen. Ikke for mye tjohoi, heller rolig ros + evnt godbit. Tygging skal jo være dempende :)

Også korte økter, etterhvert vil du kunne se tegn til at hun nærmer seg "full takhøyde", avslutt før hun kommer så langt!

Veksle mellom enkle kombinasjoner og tenke-oppgaver (feks felt arb og slalom), slik at hun jekkes ned innimellom.

Ta dere god tid og ikke tren på dårlige dager!

Men det visste du sikkert :D

Monica

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...