Gå til innhold
Hundesonen.no

den Norske buhunden!


MarieR

Recommended Posts

En av 7 norske raser. Sies og være den eldste, og egentlig den eneste "ekte" Norske rasen, da lundehunden vistnokk ble innført, og elghunden et resultat av blanding. men skal ikke si det for sikkert, vet ikke om dette er sant. resten av de norske rasene vet jeg ikke noe om :P

Buhunden er en kvadratisk spisshund som hadde som oppgave å vokte gård og sau, gjete, og jakte. disse innstinktene er det nesten bare å be om å få, så har du både gjeter, jakthund og vakthund. med litt trening er alle disse instinktene godt bevart i buhunden. Dagens buhund kjenner de fleste som en godslig men noe bråkete familiehund. den har de senere årene hevdet seg bra både i utstilling, lydighet og agility. det viser hvor allsidig en gammel bruksrase er. i usa er det også buhund som lavinne-hund og som førerhund! jammen ikke værst for en liten norsk tass og manøvre seg fram i usa`s storbyer! :P Buhunden har også en gang deltatt i et sledeløp med huskyes og malamuter. enn hund per slede eller noe..kanskje det var snørekjøring, men uansett bra av en liten hund og løpe mot raser som er bygd for å løpe! Resultatet er jeg ikke 100% sikker på, men den kom vistnok meget bra utav det

buhunden har tykk, stri pels, og myk og varm underull. Dette hjelper den med å holde varmen i kaldt vær uten og være i serlig stor bevegelse. pelsen er også noe selvrensende, så mye pelsstell er unødvendig. men gjenombørsting for å fjerne døde hår, i røyteperiode osv er lønnsomt.

En buhund trenger en del for å trives. Både mentalt og fysisk. myten som gneldrehund kommer ofte av at hunden kjeder seg, og bjeffer. dermed blir den framstilt som gneldrehund. tråd om buhunden og bjeffing ett stykke ned på denne siden. men så lenge buhunden får brukt hode og kropp nok, kan den brukes til absolutt alt! :P

PICT0349.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En buhund trenger en del for å trives. Både mentalt og fysisk. myten som gneldrehund kommer ofte av at hunden kjeder seg, og bjeffer. dermed blir den framstilt som gneldrehund. tråd om buhunden og bjeffing ett stykke ned på denne siden. men så lenge buhunden får brukt hode og kropp nok, kan den brukes til absolutt alt! :)

PICT0349.jpg

Jeg som har vokst opp på landet har støtt på mange buhunder i mitt liv. Dessverre har de fleste av dem vært av den typen du nevner - gneldrete og rastløse. Det er litt synd egentlig, for det er rett som du sier at det er en flott og svært allsidig hund.

Det er bra at noen jobber for å opprettholde de norske hunderasene - har tidvis vurdert å skaffe meg en lundehund......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...