Gå til innhold
Hundesonen.no

"spesielle" raser.


Ulvinne

Recommended Posts

Raser som f.eks vokter hunder(KO,Serra da estrela osv),hvordan er det med forvert avtaler på de?

På en måte må det jo være tryggere for en valpekjøper som ikke har hatt en slik rase før og ha en forvert avtale? Med tanke på oppfølging,vet man kan få god oppfølging hvis man kjøper også,men det blir vel litt ´tettere´ med en forvert avtale?

Men for hundens del er det kanskje ikke det beste med tanke på at denne type hund ikke skal være så sosial og er ganske terretorial(hvis det er rette ordet?).

Hvis man er forvert på en tispe skal oppdretter gjerne ha et kull,og etter som jeg har skjønt(mulig jeg tar feil) så vil da oppdretter gjerne ha tispen hos seg under fødselen. Dette er vel ikke ideelt for en slik rase?

ps:Har denne havnet feil beklager jeg det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Raser som f.eks vokter hunder(KO,Serra da estrela osv),hvordan er det med forvert avtaler på de?

På en måte må det jo være tryggere for en valpekjøper som ikke har hatt en slik rase før og ha en forvert avtale? Med tanke på oppfølging,vet man kan få god oppfølging hvis man kjøper også,men det blir vel litt ´tettere´ med en forvert avtale?

Men for hundens del er det kanskje ikke det beste med tanke på at denne type hund ikke skal være så sosial og er ganske terretorial(hvis det er rette ordet?).

Hvis man er forvert på en tispe skal oppdretter gjerne ha et kull,og etter som jeg har skjønt(mulig jeg tar feil) så vil da oppdretter gjerne ha tispen hos seg under fødselen. Dette er vel ikke ideelt for en slik rase?

ps:Har denne havnet feil beklager jeg det.

Når det gjelder K..O. så egner den seg definitivt ikke som forvertshund. Det blir for stor omstilling for den når den skal flytte, for en periode, fra forverten og til oppdretteren, for så å komme tilbake til fôrverten etter at kullet er født og tispen avvendt.

Hvorfor skulle det være tryggere for en person å være fôrvert? Mine valpekjøpere får i hvertfall den opppfølgingen de ønsker seg. Det ville kanskje vært tryggere for oppdretteren enn å selge hunden, da hunden kan tas tilbake hvis kriteriene i kontrakten ikke blir oppfylt, dette er mye vanskeligere hvis hunden er solgt med hud og hår.

Jeg ser bare hvis jeg skal omrokkere litt på de som er i hver innhegning, så blir hundene litt urolige av dette, noen av dem i hvertfall, så da kan du jo tenke deg hvordan de ville blitt ved en fôrvertsavtale.

De vil være i sitt vante miljø, ikke bli dratt hiten og diten, selv om utstilling går veldig greit da. :P

De er jo usosiale hunder og skal også være det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar Aud:)

Jeg føler kanskje med tanke på f.eks utstilling gjør man vel dette oftere sammen med en forvert en en "ordinær" valpekjøper?

Og man er kanskje oftere på besøk hos/får besøk en forvert enn en valpekjøper?

Kan være jeg tar feil,men slik har det vært de gangene jeg har vært forvert. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar Aud:)

Jeg føler kanskje med tanke på f.eks utstilling gjør man vel dette oftere sammen med en forvert en en "ordinær" valpekjøper?

Og man er kanskje oftere på besøk hos/får besøk en forvert enn en valpekjøper?

Kan være jeg tar feil,men slik har det vært de gangene jeg har vært forvert. :P

Jeg har satt ut en dobermann på fôr en gang, og for å si det slik, så gav det ikke mersmak. Han så ut som et skjelett trukket med skinn da han kom tilbake. Bare si fra hvis dere vil se bilder. Fôrverten hadde tydligvis glemt at en hund må ha mat, nok og næringsrik mat. Det er helt utrolig hvor tynn en hund kan bli i løpet av noen få uker. Jeg var motstander av å sette ut hunder på fôr fra før, og det ble ikke bedre etter denne episoden.

Det er forskjell fra oppdretter til oppdretter hvor mye kontakt h*n har med sine fôrverter og valpekjøpere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Når det gjelder K..O. så egner den seg definitivt ikke som forvertshund. Det blir for stor omstilling for den når den skal flytte, for en periode, fra forverten og til oppdretteren, for så å komme tilbake til fôrverten etter at kullet er født og tispen avvendt.

Hvorfor skulle det være tryggere for en person å være fôrvert? Mine valpekjøpere får i hvertfall den opppfølgingen de ønsker seg. Det ville kanskje vært tryggere for oppdretteren enn å selge hunden, da hunden kan tas tilbake hvis kriteriene i kontrakten ikke blir oppfylt, dette er mye vanskeligere hvis hunden er solgt med hud og hår.

Jeg ser bare hvis jeg skal omrokkere litt på de som er i hver innhegning, så blir hundene litt urolige av dette, noen av dem i hvertfall, så da kan du jo tenke deg hvordan de ville blitt ved en fôrvertsavtale.

De vil være i sitt vante miljø, ikke bli dratt hiten og diten, selv om utstilling går veldig greit da. :)

De er jo usosiale hunder og skal også være det.

Hva er det for noen vrak av noen hunder da? Som ikke tåler en omstilling?

Og så snakker folk om at belgeren er sær liksom..........

Det er nok mulig Aud at du har vært uheldig med fôrverten du hadde - for en ting er sikkert - de jeg kjenner som setter hunder ut på fôr er stort sett kjempefornøyd, i alle fall de som er flinke til å følge opp sine fôrvertshunder - og det er jo der cluet ligger.

Ett av argumentene politiet og forsvaret har brukt når de har fremelsket schæferen som den fremste tjenestehunden er dens evne til å tilpasse seg og innordne seg nye forhold og mennesker. Dette har vært schæferens forse i alle år - det motsatte blir brukt som argument på belgere, den er dårlig på å tilpasse seg og er derfor mindre egnet.

Tross dette er det nemas problemas å sette en belger ut på fôr - forutsetningen er bare at man som oppdretter gidder å følge opp og ha kontakt med hund og eier.

Jeg har forvertshunder som har to hjem jeg - de føler seg like hjemme her hos oss som hos fôrvertene.

Vi stiller opp som "barnevakt" gratis når fôrvertene drar på turer og ferier og sånn, og da er det som om hundene alltid har vært her. De kjenner oss og de kjenner de andre hundene - og det er ikke noe problem å ta de hit når de skal ha valper.

Tror ikke jeg kjenner noen som har hatt problemer med sine forverter - vel, kanskje med ett par små unntak, men det har ikke gått på stellet av hunden - og jeg har i alle fall ikke hørt om at noen har fått problemer med hundene når de har hatt dem og hatt valper på dem.

Dette inkluderer forøvrig en tidligere nabo også som var/er forvert for en Pyrineer (som jo er en slik spesiell hund) - funka fint som snus det - men også der var oppdretter veldig flink til å ha god kontakt sånn at hunden "kjente" dem og heimen deres også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det for noen vrak av noen hunder da? Som ikke tåler en omstilling?

Og så snakker folk om at belgeren er sær liksom..........

Det er nok mulig Aud at du har vært uheldig med fôrverten du hadde - for en ting er sikkert - de jeg kjenner som setter hunder ut på fôr er stort sett kjempefornøyd, i alle fall de som er flinke til å følge opp sine fôrvertshunder - og det er jo der cluet ligger.

Dette inkluderer forøvrig en tidligere nabo også som var/er forvert for en Pyrineer (som jo er en slik spesiell hund) - funka fint som snus det - men også der var oppdretter veldig flink til å ha god kontakt sånn at hunden "kjente" dem og heimen deres også.

Du uttaler deg om ting du ikke vet noe om. K.O. og tilsvarende raser er ikke noen vrakhunder, de er tvert imot meget sterke psykisk, samtidig som de er lagd slik at vesentlige forandringer i deres tilværelse gjør at de mistrives. De er meget stedbundet, og skal derfor ikke dras med hiten og diten. Dessuten er det en meget usosial rase, noe den skal være. Og det er jo nok en grunn til å ikke dra den med hiten og diten. Men den takler fint å bli tatt med på utstilling.

Hvis dette ikke følges så får man en lite hyggelig problemhund.

Er det så vanskelig å forstå at raser er forskjellige?

Pyreneer er en dott, den var en god vokterhund før her i landet, men er det ikke nå lenger. Der har de over lang tid avlet bort det rasetypsike på hunden, slik at den nå minner mer om en sau. Det er i hvertfall himmelvid forskjell på en K.O., som har sitt rasepreg intakt og en pyreneersau.

Belgere blir nok ikke sett på som en så spesiell rase som K.O. og tilsvarende blir.

Jeg var helt klart uheldig med min fôrvert, men det frister uansett ikke til gjentakelse. Jeg håper ikke du prøver å få det til at jeg var dårlig til å følge opp denne fôrverten? Dessuten ble den satt ut på fôr som voksen, så da burde det egentlig være enda lettere å klare oppgaven for fôrverten. En snill og grei hund var det også. Her hos meg vet jeg at hundene lever et meget godt liv og får den maten de trenger til enhver tid, det har jeg tydeligvis ingen garanti for hos en fôrvert. Så får jeg heller ta det ekstra arbeidet det er å ha mange hunder og den ekstra kostnaden med å fôre dem skikkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan kan en hund takle en utstilling med mennesker og hunder over alt dersom den frem til utstillingsdagen kun har levd sammen med familien og aldri truffet særlig med mennesker eller hunder?

Altså.. Blir det ikke mye uvant for dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan kan en hund takle en utstilling med mennesker og hunder over alt dersom den frem til utstillingsdagen kun har levd sammen med familien og aldri truffet særlig med mennesker eller hunder?

Altså.. Blir det ikke mye uvant for dem?

Det var mitt spørsmål og! hvordan tåler hunden det presset da når den skal som du sier være så usosial? Det må jo bli som å gå med en tikkende bombe på en utstilling det og lure på når det blir for mye for "min usosiale" hund..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Du uttaler deg om ting du ikke vet noe om. K.O. og tilsvarende raser er ikke noen vrakhunder, de er tvert imot meget sterke psykisk, samtidig som de er lagd slik at vesentlige forandringer i deres tilværelse gjør at de mistrives. De er meget stedbundet, og skal derfor ikke dras med hiten og diten. Dessuten er det en meget usosial rase, noe den skal være. Og det er jo nok en grunn til å ikke dra den med hiten og diten. Men den takler fint å bli tatt med på utstilling.

OK - mulig jeg ikke vet noen ting - men dette er noe av det dummeste jeg noen gang har hørt.

Du legger ut om hvor spesiell KO'en er og at den har sine naturlige instinkter osv. i behold osv. Men ifølge det du sier nå så er jo rasen totalt ubrukelig til sitt formål i Norge - (og uten at jeg vet det sikkert, antagelig i andre land også).

Her i Norge flyttes jo sauene rundt, de er i lavlandet om våren og høsten og på fjellet om sommeren - og til og med da går de over så store områder at omstillingen for en KO må jo være enorm................ og flyttingen opp og ned vil den jo ikke takle - og det må jo være ett mareritt for rasen å leve sånn år ut og år inn om man skal jobbe som vokterhund??

Som sagt, jeg vet ikke hvordan det er i andre land - men jeg tviler vel på at sauene stakkars går å beiter i samme område hele tiden - er det store flokker så blir det jo ikke mye mat, men igjen - jeg vet lite om sauehold i utlandet (bortsett fra New Zealand og der holdes sau som her omtrent)......

Klarer ikke å se for meg noe annet enn at en gjeter-/vokterhund faktisk må være svært omstillings- og tilpasningsdyktig jeg - uansett land - men hva vet vel jeg om sauer i russland..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du uttaler deg om ting du ikke vet noe om. K.O. og tilsvarende raser er ikke noen vrakhunder, de er tvert imot meget sterke psykisk, samtidig som de er lagd slik at vesentlige forandringer i deres tilværelse gjør at de mistrives. De er meget stedbundet, og skal derfor ikke dras med hiten og diten. Dessuten er det en meget usosial rase, noe den skal være. Og det er jo nok en grunn til å ikke dra den med hiten og diten. Men den takler fint å bli tatt med på utstilling.

Hvis dette ikke følges så får man en lite hyggelig problemhund.

Kan man ikke gå lange turer med hunden så den får mosjon heller da?

Eller ta den med en helg på hytta på fjellet og spasere over viddene?

Høres virkelig ut som disse hundene har et spennende liv, og i tilegg skal de være usosiale...

Må man liksom ha en hel flokk hvis man skal ha KO da, eller selger du hunder som får leve et liv innenfor 2 meter høye gjerder mutters alene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan man ikke gå lange turer med hunden så den får mosjon heller da?

Eller ta den med en helg på hytta på fjellet og spasere over viddene?

Høres virkelig ut som disse hundene har et spennende liv, og i tilegg skal de være usosiale...

Må man liksom ha en hel flokk hvis man skal ha KO da, eller selger du hunder som får leve et liv innenfor 2 meter høye gjerder mutters alene?

Våger meg på og prøve og svare jeg,selv om jeg ikke har skikkelig kunnskap her. (vær obs på at det jeg skriver er det jeg har lest).

Nettopp fordi en KO er så sosial skal den ikke tvinges til og omgås folk,man tar ikke med seg sin KO til Oslo City(f.eks) og forventer at den skal finne seg i alle menneskene som dytter borti deg/hunden,noen vil sikkert hilse osv.. Den er avlet til og vandre rundt på sletter og vokte suen mot ALT,inkludert folk(eller tar jeg feil?),den er (så vidt meg bekjent) trofast og lojal mot sin eier (slik at saue hyrden skulle gjetesauen osv),men det er også det. Slik jeg har forstått det KAN en KO fint ta i mot besøk(hjemme) men den skal ikke være tvungen til og hilse og kose osv osv.. Den er usosial og det blir feil og tvinge den til noe annet.

Om den har noe formål som vokterhund i Norge skal je ikke utale meg om for det vet jeg ikke. Men etter som jeg har skjønt er en KO en flott hund som lever godt i en familie hvis man tar sine forhåndsregler.

Så i bunn og grunn er det vel folk man ikke skal utsette den for,ikke nødvendigvis en tur på hytta.

Bomma jeg helt her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK - mulig jeg ikke vet noen ting - men dette er noe av det dummeste jeg noen gang har hørt.

Du legger ut om hvor spesiell KO'en er og at den har sine naturlige instinkter osv. i behold osv. Men ifølge det du sier nå så er jo rasen totalt ubrukelig til sitt formål i Norge - (og uten at jeg vet det sikkert, antagelig i andre land også).

Her i Norge flyttes jo sauene rundt, de er i lavlandet om våren og høsten og på fjellet om sommeren - og til og med da går de over så store områder at omstillingen for en KO må jo være enorm................ og flyttingen opp og ned vil den jo ikke takle - og det må jo være ett mareritt for rasen å leve sånn år ut og år inn om man skal jobbe som vokterhund??

Som sagt, jeg vet ikke hvordan det er i andre land - men jeg tviler vel på at sauene stakkars går å beiter i samme område hele tiden - er det store flokker så blir det jo ikke mye mat, men igjen - jeg vet lite om sauehold i utlandet (bortsett fra New Zealand og der holdes sau som her omtrent)......

Klarer ikke å se for meg noe annet enn at en gjeter-/vokterhund faktisk må være svært omstillings- og tilpasningsdyktig jeg - uansett land - men hva vet vel jeg om sauer i russland..

Du har visst ikke hørt så mye du siden dette er det dummeste du har hørt. Rasen fungerer utmerket som vokterhund for sau og annet bufe. Det er uansett ikke lov å slippe en vokterhund eller gjeterhund, for den saks skyld, fritt i utmarka uten at en gjeter er med. Og mange har dyra sine på inngjerdet område.

Det er først og fremst på inngjerdet område at vokterhunder har sin oppgave i Norge pr. i dag, da vi ikke har kultur for å slippe den fritt i utmarka uten at en gjeter følgees tett ved hunden, slik det gjøres i mange andre land.

Så lenge en vokterhund er sammen med sauene så er den jo sammen med flokken sin, akkurat som når den er med eieren på utstilling, slik at den føler seg komfortabel med det. Det er stor forskjell på dette og å bli dratt med hiten og diten for liksom å bli den sosiale hunden som den ikke er. Og det er også stor forskjell på dette og det å være veldig tilpasningsdyktig, for det er ikkke rasen. Den bruker lang tid på å omstille seg til andre forhold, derfor heter det seg også at en K.O. som er eldre enn 1 år kun kan omplasserers til folk som har god erfaring med rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan man ikke gå lange turer med hunden så den får mosjon heller da?

Eller ta den med en helg på hytta på fjellet og spasere over viddene?

Høres virkelig ut som disse hundene har et spennende liv, og i tilegg skal de være usosiale...

Må man liksom ha en hel flokk hvis man skal ha KO da, eller selger du hunder som får leve et liv innenfor 2 meter høye gjerder mutters alene?

Jo man kan gå tur i skogen med hunden, men man tar den ikke med til byen for å såkalt sosialisere den og prøve å gjøre den til noe annet enn den er i utgangspunktet.

Joda man kan ta den med på hytta, hvis hytta har et stort, godt inngjerdet område.

Hundene trives best ved å være sammen med familien sin, så de er like lykkelige som andre raser, og ja, de skal være usosiale for å være rasetypiske.

Nei, man trenger ikke en hel flokk. Når hunden blir vant til det så trives den faktisk alene i en stor innhegning, det blir da dens territorium.

Raser er forskjellige vet du.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var mitt spørsmål og! hvordan tåler hunden det presset da når den skal som du sier være så usosial? Det må jo bli som å gå med en tikkende bombe på en utstilling det og lure på når det blir for mye for "min usosiale" hund..?

Ja den skal være usosial, også på utstilling, i den grad at den ikke logrer til dommeren. En dommer som kan rasen setter ikke opp en K.O. som logrer til dommeren.

Utstilling er ingen påkjenning for en nervesterk K.O. når den er sammen med sin eier og eieren er en god leder.

Mine er i hvertfall ingen tikkende bomber på utstillinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo man kan gå tur i skogen med hunden, men man tar den ikke med til byen for å såkalt sosialisere den og prøve å gjøre den til noe annet enn den er i utgangspunktet.

Joda man kan ta den med på hytta, hvis hytta har et stort, godt inngjerdet område.

Hundene trives best ved å være sammen med familien sin, så de er like lykkelige som andre raser, og ja, de skal være usosiale for å være rasetypiske.

Nei, man trenger ikke en hel flokk. Når hunden blir vant til det så trives den faktisk alene i en stor innhegning, det blir da dens territorium.

Raser er forskjellige vet du.

Vet jo at raser er forskjellige :) Derfor jeg spurte, jeg hadde omtrent ikke hørt om KO før jeg så på siden din da du kom til sonen. Derfor ble jeg litt nysgjerrig. Jeg fikk inntrykk av at de måtte kun være på samme plassen hele tiden...

Takk for fin forklaring, nå ble jeg litt klokere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Du har visst ikke hørt så mye du siden dette er det dummeste du har hørt. Rasen fungerer utmerket som vokterhund for sau og annet bufe. Det er uansett ikke lov å slippe en vokterhund eller gjeterhund, for den saks skyld, fritt i utmarka uten at en gjeter er med. Og mange har dyra sine på inngjerdet område.

Det er først og fremst på inngjerdet område at vokterhunder har sin oppgave i Norge pr. i dag, da vi ikke har kultur for å slippe den fritt i utmarka uten at en gjeter følgees tett ved hunden, slik det gjøres i mange andre land.

Så lenge en vokterhund er sammen med sauene så er den jo sammen med flokken sin, akkurat som når den er med eieren på utstilling, slik at den føler seg komfortabel med det. Det er stor forskjell på dette og å bli dratt med hiten og diten for liksom å bli den sosiale hunden som den ikke er. Og det er også stor forskjell på dette og det å være veldig tilpasningsdyktig, for det er ikkke rasen. Den bruker lang tid på å omstille seg til andre forhold, derfor heter det seg også at en K.O. som er eldre enn 1 år kun kan omplasserers til folk som har god erfaring med rasen.

Javel, og du hører ikke at du motsier deg selv??

Hundene trives best ved å være sammen med familien sin, så de er like lykkelige som andre raser, og ja, de skal være usosiale for å være rasetypiske.

Nei, man trenger ikke en hel flokk. Når hunden blir vant til det så trives den faktisk alene i en stor innhegning, det blir da dens territorium.

???

Så om den blir vant til å omgås både en fôrvertsfamilie og sin oppdretter/eier - og blir vant til å være begge steder fordi begge steder er egnet for den så burde det være ett minimalt problem å sette en KO (eller en annen gjeter-/vokterhund rase ut på fôravtale)? Det blir jo som på hytta....... vel, bortsett fra at den må forholde seg til to personer da - men det er kanskje ett krav at en KO bare skal bo sammen med eiere som bor alene, aldri har besøk og for all del aldri tar med seg venner på hytta?

Det står forøvrig ikke i standarden til KO'en at den skal være usosial - det står at den skal være naturlig reservert - og reservert og usosial er to forskjellige ting..........

Og det er faktisk en feil om en KO ikke viser temperament i ringen - og siden man ikke vil ha agressiv adferd (for det er en enda større feil) og den ikke må fremstå som engstelig så vil jeg anta at det vil være en fordel om halen vifta en gang eller to når dommeren observerte den - den skal ifølge standarden ikke se ut som en lobotomert sau...........

Og en ting til - når jeg har lest en del av annonsene du har hatt på nettet i løpet av fjoråret Aud - så blir det du sier nå enda værre - for der har du fremstilt KO'en som den mest ideelle familiehund - faktisk ala schæfer - og etter det du sier nå så fremstår den ikke som spesielt egnet som familiehund.

PS! Jeg synes fortsatt at Grom Grom er urlekker og jeg har ingenting imot KO

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javel, og du hører ikke at du motsier deg selv??

Så om den blir vant til å omgås både en fôrvertsfamilie og sin oppdretter/eier - og blir vant til å være begge steder fordi begge steder er egnet for den så burde det være ett minimalt problem å sette en KO (eller en annen gjeter-/vokterhund rase ut på fôravtale)? Det blir jo som på hytta....... vel, bortsett fra at den må forholde seg til to personer da - men det er kanskje ett krav at en KO bare skal bo sammen med eiere som bor alene, aldri har besøk og for all del aldri tar med seg venner på hytta?

Det står forøvrig ikke i standarden til KO'en at den skal være usosial - det står at den skal være naturlig reservert - og reservert og usosial er to forskjellige ting..........

Og det er faktisk en feil om en KO ikke viser temperament i ringen - og siden man ikke vil ha agressiv adferd (for det er en enda større feil) og den ikke må fremstå som engstelig så vil jeg anta at det vil være en fordel om halen vifta en gang eller to når dommeren observerte den - den skal ifølge standarden ikke se ut som en lobotomert sau...........

Og en ting til - når jeg har lest en del av annonsene du har hatt på nettet i løpet av fjoråret Aud - så blir det du sier nå enda værre - for der har du fremstilt KO'en som den mest ideelle familiehund - faktisk ala schæfer - og etter det du sier nå så fremstår den ikke som spesielt egnet som familiehund.

PS! Jeg synes fortsatt at Grom Grom er urlekker og jeg har ingenting imot KO

Dette fører ingensteds hen, for du er ikke villig til å lyttet til det jeg sier. Å vise temperament betyr ikke at hunden skal logre til dommeren. En engselig hund er heller ikke ønsket.

Den er en fin familiehund når forholdene blir lagt til rette for den. Og du har da vitterlig ikke hørt hva jeg sier til folk i telefonen og hvor mange jeg avskriver som kjøpere med en gang.

Nei, det står ikke i standarden at den skal være usosiel, men den _er_ usosial, og det henger sammen med at den er meget reservert, ikke reservert slik som folk flest tenker på det, men virkelig reservert, og det skal den være og at det også forventes at den er mistenksom ovenfor det som er fremmed. Det kan jo tenkes at ikke alt er korrekt oversatt til dn norske versjonen av rasestandarden.

Du ser på øynene på en K.O. at den har temperament, og du ser også på øynene dens om den er engstelig, det har ingenting med mangel på logring/mangel på logring å gjøre.

Du vat da ingenting om resultatet ved å sette ut en K.O. på fôr, men det vet jeg for jeg har prøvd det, og det fiunker ikke. Det som du ser på som uproblematisk kan du gjøre med dine belgere men ikke med en K.O. Hold deg til det du kan og ikke legg deg opp i det du ikke kan. Dette med K.O. kan du ikke, og du er et typisk eksempel på de som sier at de har masse hundeerfaring og ikke vil lytte til en som har virkelig erfaring med rasen. Du vil rett og slett ikke forstå at en K.O. er en helt spesiell rase for helt spesielt utvalgte eiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Du vat da ingenting om resultatet ved å sette ut en K.O. på fôr, men det vet jeg for jeg har prøvd det, og det fiunker ikke. Det som du ser på som uproblematisk kan du gjøre med dine belgere men ikke med en K.O. Hold deg til det du kan og ikke legg deg opp i det du ikke kan. Dette med K.O. kan du ikke, og du er et typisk eksempel på de som sier at de har masse hundeerfaring og ikke vil lytte til en som har virkelig erfaring med rasen. Du vil rett og slett ikke forstå at en K.O. er en helt spesiell rase for helt spesielt utvalgte eiere.

Jaha..... i tidligere innlegg skriver du at du har satt ut en hund på for tidligere - en dobermann.... ????

Hvis det er sånn at du faktisk har forsøkt med KO - hvorfor i all verden drar du inn dobermann som det eneste eksempelet du har om forvertsavtale gone wrong??

Har du forsøkt med KO så er det vel bare å si det med en gang.................

Jeg klarer fortsatt ikke å se sammenhengen mellom den nær perfekte familiehund (ref. annonser som har vært hårreisende i reklame for dens superevner som familiehund kontra det du sier her at den er supersær) til en sky asosial hund som ikke funker med mindre den har en innhegning på 2 mål som den må være i hele tiden fordi den ikke tåler å flytte...................

Og du har kanskje peiling på KO - men å beskrive den ideelle familiehund DET lar jeg eksperter gjøre og ifølge eksperstisen så er det en hund som er sosial, omgjengelig, lett dresserbar, glad i barn osv. - og i den kategorien hører så definitivt ikke en asosial, voktende, lite tilpasningsdyktig hund........ og det trenger man faktisk ikke være ekspert på KO for å konstatere.

Men - denne diskusjonen handlet om vokterhunder som fôrvertshunder - og Ulvinne - for å få ett vettugt svar så foreslår jeg at du tar kontakt med oppdrettere av andre raser i samme sjanger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden Aud tydeligvis ikke vil si så mye om sin rase, ble jeg veldig nysgjerring på denne KO hunden. og fant en del på nettet. Den siden dette er hentet i fra heter:

http://www.caucasian.org/

Her fant jeg både mange flotte bilder med flere fargevalg, rasestandard og opplysning om rasen. Fant også ut at det både er Leonberger og St, Bernhardshund i KO hunden bare se her :) Har det bare på engelsk

Modern incarnation of the Russian show type also has some St.Bernard, Sarplaninac, Leonberger and Moscow Watchdog blood running through its veins, courtesy of ambitious Soviet breeders trying to create a more agreable personality and colours in their "Ovtcharka". When the Soviet military was developing the Moscow Watchdog in the post WW2 years, they imported Armenian and Azerbaijan mountain dogs and crossed them with St.Bernards, resulting in an excellent service dog, but also in a demise of certain bloodlines of Caucasian dogs. During the Cold War, the Caucasian Shepherd Dog was a breed commonly seen wherever the Soviet Army was stationed, famously used as patrol dogs guarding the Berlin Wall. Many of these working strains have been crossed with German Shepherd Dogs over the years, affecting both the GSD and the CO breed. After the fall of the Wall, over 7000 of these dogs are believed to had been disbanded and left behind, where they were adopted by many German families and dog enthusiasts, becoming one of the building blocks for the modern Caucasian Ovtcharka, along with the Russian show type. Because military bloodlines come in a variety of colours, sizes and temperaments, they aren't favoured among some modern Russian breeders who are pushing for a single type, the aforementioned bear variant of the Georgian dogs, preferred in shades of wolf-grey colours.

Kan heller ikke helt forstå dette med at man ikke kan ha forverter til KO. Jeg har riktignok ikke denne rasen, men forverter har jeg :) , og det fungerer helt topp. Vi har veldig tett samrabeid, og mine forverter er som regel alltid med på utstillinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du ser på øynene på en K.O. at den har temperament, og du ser også på øynene dens om den er engstelig, det har ingenting med mangel på logring/mangel på logring å gjøre.

Du vat da ingenting om resultatet ved å sette ut en K.O. på fôr, men det vet jeg for jeg har prøvd det, og det fiunker ikke. Det som du ser på som uproblematisk kan du gjøre med dine belgere men ikke med en K.O. Hold deg til det du kan og ikke legg deg opp i det du ikke kan. Dette med K.O. kan du ikke, og du er et typisk eksempel på de som sier at de har masse hundeerfaring og ikke vil lytte til en som har virkelig erfaring med rasen. Du vil rett og slett ikke forstå at en K.O. er en helt spesiell rase for helt spesielt utvalgte eiere.

Alle mine hunder også kan man se på øyene om de er engstelig, redde eller nervøs. Dette er ikke en egenskap som bare KO har. Har også sett det uttrykket i mange andre raser også :)

At du kjenner din rasehund KO er jeg ikke i tvil om, og en flott raser ser det ut til å være også, men ikke gi den særtrekk som faktisk er ganske vanlig i mange andre raser også.

Når det gjelder haleføring, er jeg enig med deg. Våre hunder skal heller ikke ha en "glad" hale rett i været, men en som henger ned. Våre kan godt logre, men ikke reise halen opp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det slik at Aud er oppdretter av denne rasen som da er noe ukjent i Norge.OM Aud mener at denne rasen ikke funker så godt son forverts hund,skal man kanskje da ikke lytte litt til det da?

Som oppdretter er jo forverter viktige,så da kan man jo si det er et tap for Aud om rasen ikke kan settes på for?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men - denne diskusjonen handlet om vokterhunder som fôrvertshunder - og Ulvinne - for å få ett vettugt svar så foreslår jeg at du tar kontakt med oppdrettere av andre raser i samme sjanger...

Jeg er rimelig sikker på at Ulvinne får de oplysningne hun trenger av meg hvis hun kontakter meg.

Hva man annonserer og hva man informerer potensielle kjøpere om kan være to vodt forskjellige ting. Du burde, som mange andre, ikke henge deg for mye opp i annonser og hva som står i de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[qoute]Men - denne diskusjonen handlet om vokterhunder som fôrvertshunder - og Ulvinne - for å få ett vettugt svar så foreslår jeg at du tar kontakt med oppdrettere av andre raser i samme sjanger...

Sånn hvis jeg skal være litt trassig ang det med annonser kan jeg jo nevne at det stod en hund til salgs på finn.no: barn er det beste han vet,man KAN jo tolke det dithen at den gjerne spiser barn til frokost? :)

Annonser bryr jeg meg lite om. Jeg finner en rase jeg liker og kontakter oppdretter.

Men takk for tipset Belgerpia:)

Og takk for svar Aud:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generelt om annonser: Man annonserer jo ikke Opel når man selger en Mercedes vel, ei sier man heller huset 200 m2 stort med egen hage mens det egentlig er en hybel i kjelleren. Jeg pleier ikke ringe på jobbannonser når jeg egentlig leter etter leilighet, kanskje jeg burde det, hvem vet hvor det finnes skjulte budskap...

Bør jo være både av annonsørs og kjøpers interesse at informasjonen er riktig, det sparer alle parter for mye tid, arbeid og frustrasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generelt om annonser: Man annonserer jo ikke Opel når man selger en Mercedes vel, ei sier man heller huset 200 m2 stort med egen hage mens det egentlig er en hybel i kjelleren. Jeg pleier ikke ringe på jobbannonser når jeg egentlig leter etter leilighet, kanskje jeg burde det, hvem vet hvor det finnes skjulte budskap...

Bør jo være både av annonsørs og kjøpers interesse at informasjonen er riktig, det sparer alle parter for mye tid, arbeid og frustrasjon.

Nå ville jeg vel heller skrytt på meg en mercedes når jeg skulle solgt en opel og ikke omvendt jeg da :) men ellers så er jeg helt enig. Hvorfor annonsere for supere familiehunder om de i realiteten er så sære og vanskelige at normale folk ikke kan ha de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...