Gå til innhold
Hundesonen.no

Innkallingstrening i langline


millemonk

Recommended Posts

Hei.

Jeg har en hannhund på 11 måneder, som jeg nå må begynne å ha i bånd til enhver tid inntil jeg har sikker innkalling på ham. Men hvordan får jeg det?

Jeg har trent mye på kontakt, å løpe vekk - alle de tingene man skal for å få hunden interessert. Men med en hannhund full av hormoner som løper løpsk har jeg virkelig ikke noe å stille opp med i alle situasjoner (varierer fra dag til dag - noen dager er han mer "nede på bakken" enn andre dager).

Selv ville jeg anbefalt å trene med langline. MEN. Han er ganske stor og sterk, og i tillegg ikke særlig var på korrigering.

- Stor og sterk: å tråkke på langlina kan jeg bare glemme. Da faller jeg overende, og mister grepet helt - dvs et stykk schæfer i vill fart mot målet. Jeg kan selvfølgelig holde i lina med hansker.

- Ikke var på korrigering: det jeg mener her er at et rykk i lina/det å ikke få komme videre frem, ikke ser ut til å ha noen særlig effekt på ham. Han bare ser seg litt rundt, og prøver igjen. Poenget er vel at han skal lære at han ALDRI kommer frem til det han vil dersom han ikke lyder "nei", men vil han ikke merke forskjell på en treningssituasjon med langline og når han er løs? Ihvertfall i den perioden han er i nå? Er løsningen å alltid ha ham i langline helt til han har blitt voksen, så og si?

Tar så gjerne imot innspill fra dere her, og fra alle mulige treningsmetoder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener med langline på Lunah nå. Hun er forholdsvis stor og tung, men det går greit. Jeg holder langlina hele tiden, den bare glir mellom fingrene mine og om jeg må stoppe henne så holder jeg fast langlina, prøver å surre den en gang rundt hånda, og kaller inn mens jeg løper bakover. Da følger hun somregel etter (om det ikke er en katt da).

Du kan jo prøve det?

Tråkke på båndet har jeg også prøvd, det funka ikke nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. :)

Men er det så og si "garantert" at dette vil funke? Hunden min er såpass "tøff" at han ikke ser ut til å synes det er ubehagelig at lina strammes. Men så er det vel heller ikke pga ubehag at atferden skal endres, men fordi han skal oppleve at han aldri kommer noen plass hvis jeg først har sagt "nei"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det så og si "garantert" at dette vil funke? Hunden min er såpass "tøff" at han ikke ser ut til å synes det er ubehagelig at lina strammes. Men så er det vel heller ikke pga ubehag at atferden skal endres, men fordi han skal oppleve at han aldri kommer noen plass hvis jeg først har sagt "nei"?

Blir mer som det siste du nevner, hjernevasking med andre ord. Altså må linen være på så lenge at du blir så sikker og selvfølgelig at når du tar den av så har det ingenting å si for følelsen av styring du har på hunden. Ang timing og ubehag, det går an "å lage ubehag" på store hunder og, går mer på teknikk enn muskler, selvfølgelig tilpasset individet man holder på med, om du føler det blir nødvendig i arbeidet ditt med hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vitsen er vel at langlinen skal være en SIKRING i tilfelle hunden ikke hører. Langlinen har nesten mindre viktig i så måte enn metodene du bruker for å trene selve INNKALLINGEN. Å bruke langlinen mer aktivt under innkalling blir da mer et hjelpemiddel det blir vanskeligere å kvitte seg med - fordi hunden selvsagt er klar over den, og den blir brukt egentlig litt feil.

Ja, den skal hjernevaskes - men den skal ikke hjernevaskes med at linen blir brukt til å heise ham inn igjen, den skal være DIN ekstra trygghet som gjør DEG sikrere på å lykkes, når du finner frem til rette metoden å trene innkalling på. Og det er, i min mening, IKKE å løpe andre veien og rope "ha det, nå går jeg" eller "se her skal du få ballen din", mens hunden stuper andre veien...

Ting som ikke virker etter noen måneder, virker egentlig ikke i det hele tatt - for da er det ikke TRENING lenger, men bare en KONTROLLMÅTE. Skjønner du forskjellen?

Jeg tror jeg hadde sett mer på helheten i treningen, sett om det gikk an å få bedre generell kontroll på hunden, klare å bygge opp en forsterker som virkelig overgår det meste og som brukes som belønning - og ikke som "lokkemat", og heller hatt hunden i bånd enn å rope forgjeves for så å begynne å dra i langlinen ofte.

Så ja, kanskje mer bånd nå i en periode. Det virker som om hunden din STIKKER av fra deg når den ser noe - det er også noe å tenke på. At han ruser mot andre hunder eller ting?

Kanskje du skal nøye deg med å ha ham løs når det allerede er andre hunder tilstede som han leker med, og at du i de situasjonene bruker langline, kaller inn når det er en pause i leken, og du er godt utrustet med superleken og supergodbitene og gjerne går ganske nærme hunden før du kaller inn. Prøv å vær føre var, og se "rundt hjørnene" etter ting han kan risikere å stikke av på.

Antagelig har du ikke hatt en bra nok innkalling på ham i utgangspunktet, siden den ikke "sitter" nå som hunden blir sterkere mentalt. ALLE hannhunder kommer i den alderen, og det er da du ser hva eieren har vært forberedt på når hunden var "liten og søt"! Beste hund fra valpekurset kan "plutselig" slå seg helt vrang.... Og å begynne å løpe andre veien med en hund på snart året, det er ikke noen særlig ide - den vil nok tørre å være mer opptatt av andre ting enn av mor :-)

Og et "nei" som hunden ikke hører på... det er enten et nei som ikke har noen særlig effekt på hunden, kontra det andre som lokker. Enten må du gjøre det riktig så sterkt og negativt at det ikke "bare" er snakk om ubehag, men noe som gjør at hunden faktisk REAGERER realt på og viser innsmigrende/dempende signaler i etterkant av - eller du kan gjøre det motsatte: Få innkallingen til å bli så interessant gjennom det som da venter. Det blir ditt valg, avhengig av deg selv.

Schäfere bør det ikke være noen heksekunst å få en grei innkalling på. Sliter du, så ta kontakt med brukshundmiljøer som er vant til denne typen hund. Det viktigste er at den lærer å høre, så du får en lydig hannhund FØR den kommer i den neste verste perioden - hvor han kan begynne å bråke for alvor med andre hannhunder. Det er en rase som mange er redd for, så det er lett å føle presset og ubehaget da.

Og oppsøker du et miljø, så tenk også på å begynne å trene spor, rundering etc - det er også ting som vil gjøre hunden din mer opptatt av deg og det DU har å tilby, nemlig morsomme aktiviteter som DU styrer. Alle monner drar! Og en førerorientert hund som schäfer kan du greit få til å synes at DERES aktiviteter sammen kan være like interessante som å fly og leke med andre.

Ikke sant - det er også noe du styrer: En hund som er vill etter sosial kontakt, bør du kanskje vurdere om bør få leke bare i mindre doser i en periode - med hunder som den bare synes er sånn "passelig" festlige, mens du oppgraderer alt det rasende festlige som dere to gjør sammen! Ellers vil du alltid forbli den kjedelige taperen :-)

Kyndig hjelp er det beste. En som ser deg og hunden sammen og som hjelper deg til å gjennomføre det du ønsker for hunden. Innkalling er nesten det eneste og viktige, så har du en elendig innkalling nå - så ta tak i det øyeblikkelig, og finn treningshjelp UTOVER en langline.

For det er faktisk vanskelig å bruke en langline på riktig måte som gir resultater! Hvorfor møter man ellers voksne hunder som fremdeles går med den slepende etter seg....? Man trenger ikke bruke fem år på å lære innkalling :-)

Lykke til. Finner du rette metoden, er dette mye lettere enn du tror :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg hadde sett mer på helheten i treningen, sett om det gikk an å få bedre generell kontroll på hunden, klare å bygge opp en forsterker som virkelig overgår det meste og som brukes som belønning - og ikke som "lokkemat", og heller hatt hunden i bånd enn å rope forgjeves for så å begynne å dra i langlinen ofte.

Vel, det er flere faktorer til stede her - jeg fikk ham først da han var 8 mnd (er nå 11), og da hadde han tidligere ikke blitt håndtert i det hele tatt (han kunne ikke engang "sitt" på kommando). Jeg fikk ham med andre ord midt i puberteten (eller ihvertfall helt i starten av den), og han hadde ikke noe grunnlag fra før. Det er vanskelig å nyinnlære innkalling på en pubertetshund (eller - vanskeligere), og i tillegg gjør han utfall mot andre hunder. Vi jobber med dette, men har ikke fått det helt på plass enda. Hadde han ikke blitt helt propell hver gang han ser en annen hund, hadde det heller ikke vært så stress dette med langline, men han blokkerer helt når han ser andre hunder. Dette jobber jeg altså med aktivt, men det gjør innkallingsarbeidet mye vanskeligere.

Så ja, kanskje mer bånd nå i en periode. Det virker som om hunden din STIKKER av fra deg når den ser noe - det er også noe å tenke på. At han ruser mot andre hunder eller ting?

Ja, han har begynt med det i det siste.

Kanskje du skal nøye deg med å ha ham løs når det allerede er andre hunder tilstede som han leker med, og at du i de situasjonene bruker langline, kaller inn når det er en pause i leken, og du er godt utrustet med superleken og supergodbitene og gjerne går ganske nærme hunden før du kaller inn. Prøv å vær føre var, og se "rundt hjørnene" etter ting han kan risikere å stikke av på.

Han leker sjelden med andre hunder nå, siden vi øver på å ikke hilse. Jeg slipper han jo heller ikke løs slik han er nå... Men det er mulig det er OK å leke med andre hunder selv om han har på langline? Det er vel kanskje det.

ntagelig har du ikke hatt en bra nok innkalling på ham i utgangspunktet, siden den ikke "sitter" nå som hunden blir sterkere mentalt. ALLE hannhunder kommer i den alderen, og det er da du ser hva eieren har vært forberedt på når hunden var "liten og søt"! Beste hund fra valpekurset kan "plutselig" slå seg helt vrang.... Og å begynne å løpe andre veien med en hund på snart året, det er ikke noen særlig ide - den vil nok tørre å være mer opptatt av andre ting enn av mor :-)

Jepp, det er det som er problemet. Han hadde ikke noe grunnlag da jeg fikk ham. Og nei, å løpe andre veien har ingen effekt nå (det hadde det tidligere), det er derfor jeg vil jobbe med ham i langline.

Og et "nei" som hunden ikke hører på... det er enten et nei som ikke har noen særlig effekt på hunden, kontra det andre som lokker. Enten må du gjøre det riktig så sterkt og negativt at det ikke "bare" er snakk om ubehag, men noe som gjør at hunden faktisk REAGERER realt på og viser innsmigrende/dempende signaler i etterkant av - eller du kan gjøre det motsatte: Få innkallingen til å bli så interessant gjennom det som da venter. Det blir ditt valg, avhengig av deg selv.

"Nei" fungerer veldig bra i såkalt vanlige situasjoner, men når han først blokkerer tror jeg egentlig ikke han hører det engang. Jeg vet heller ikke hvordan jeg skal få forsterket "nei"'et når han er på lang avstand, eller hvordan jeg skal finne en belønning (el.) som slår det å løpe bort til andre hunder i den alderen og tilstanden som han er i...

Forslag mottas med takk... :rolleyes:

Schäfere bør det ikke være noen heksekunst å få en grei innkalling på. Sliter du, så ta kontakt med brukshundmiljøer som er vant til denne typen hund. Det viktigste er at den lærer å høre, så du får en lydig hannhund FØR den kommer i den neste verste perioden - hvor han kan begynne å bråke for alvor med andre hannhunder. Det er en rase som mange er redd for, så det er lett å føle presset og ubehaget da.

Jeg går på kurs, og det er her vi er anbefalt å bruke langline.

Og oppsøker du et miljø, så tenk også på å begynne å trene spor, rundering etc - det er også ting som vil gjøre hunden din mer opptatt av deg og det DU har å tilby, nemlig morsomme aktiviteter som DU styrer. Alle monner drar! Og en førerorientert hund som schäfer kan du greit få til å synes at DERES aktiviteter sammen kan være like interessante som å fly og leke med andre.

Vi trener lydighet og sporer "hobby" - han har vist stor forbedring siden jeg fikk ham, så det er helt klart at det du foreslår fungerer. Men likevel, tatt de andre faktorene i betraktning, så er det en utfordring.

Ikke sant - det er også noe du styrer: En hund som er vill etter sosial kontakt, bør du kanskje vurdere om bør få leke bare i mindre doser i en periode - med hunder som den bare synes er sånn "passelig" festlige, mens du oppgraderer alt det rasende festlige som dere to gjør sammen! Ellers vil du alltid forbli den kjedelige taperen :-)

Godt poeng.

Men hvis han får leke lite blir det vel også dobbelt så morsomt når han først ser sjansen? Men jeg kan jo finne noen utrolig kjedelige hunder til ham... :)

Kyndig hjelp er det beste. En som ser deg og hunden sammen og som hjelper deg til å gjennomføre det du ønsker for hunden. Innkalling er nesten det eneste og viktige, så har du en elendig innkalling nå - så ta tak i det øyeblikkelig, og finn treningshjelp UTOVER en langline.

Hva mener du her? Jeg har kontakt med instruktør (bare ikke akkurat i denne perioden), og hun vil altså at jeg skal bruke langline.

For det er faktisk vanskelig å bruke en langline på riktig måte som gir resultater! Hvorfor møter man ellers voksne hunder som fremdeles går med den slepende etter seg....? Man trenger ikke bruke fem år på å lære innkalling :-)

Lykke til. Finner du rette metoden, er dette mye lettere enn du tror :-)

Ja, det er derfor jeg spør. :) Jeg vil ha orden på dette, men er ikke helt sikker på hva som er det ideelle opplegget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, da blir det jo litt annerledes - med en omplassert og utrent hund som du har fått i virkelig rette alderen

:-)

Da har du jo begynt å komme et stykke på vei da, siden du har klart å jobbe ned utfallene. Du skriver slik at det virker som om de ikke har vært så "aggressive", mer iver etter å komme bort som slår over, eller? Ingen hunder "må" bort til andre hunder, og kunsten er å lære dem at også denne ressursen - andre hunder - er det du som styrer over.

Det jeg ikke ser at du skriver noe om, er om du har begynt å jobbe inn en supergjenstand og om du jobber med lek med hunden din. Det er to veldig nyttige ting å få inn. Det går på at DU må tilby noe i "den andre enden", dersom du skal ha noen forventning om at dette er noe som vil friste ham.

Det handler ikke "bare" om å finne kjedelige hunder - men at DU også må øke på som morsom eier som tilbyr artige ting SAMMEN med hunden.

Det er bra det som står om langline, men hvis du pr. nå VET at han likevel ruser og du ikke klarer helt å stoppe ham, blir jo poenget borte.... da blir langlinen et "fangsthjelpemiddel" mer enn et treningshjelpemiddel.

Det handler om å rendyrke akkurat HVA du vil, om du "bare" vil ha tak i hunden når han stikker fra deg, eller om du vil trene konkret på innkalling og i den forbindelse bruke langline. Da hadde jeg bare trent med langlinen når DU styrer situasjonen, inklusive de andre hundene - og heller hatt ham i vanlig bånd ellers til du eventuelt kommer bort til de hundene du vil han skal treffe. Da kan du heller prøve å slippe ham, med langline, og så jobbe med innkallingen der "på stedet" - hvor du ikke får den rusingen, men kanskje har en sjanse til å nå inn.

Forøvrig bør du sjekke med de andre hundeeierne AT det er greit at du slipper din hund med langline, og at det er en passe tykk langline som ikke kveiler seg rundt andre hunders bakbein og kan skade dem - slik tynnere liner kan.

Du får fortsette å jobbe - og kanskje vurdere et kurs, for eksempel hos Terje Østlie på Elverum, som har sommerkurs og kan schäfere som din :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har du jo begynt å komme et stykke på vei da, siden du har klart å jobbe ned utfallene. Du skriver slik at det virker som om de ikke har vært så "aggressive", mer iver etter å komme bort som slår over, eller? Ingen hunder "må" bort til andre hunder, og kunsten er å lære dem at også denne ressursen - andre hunder - er det du som styrer over.

Ja, det er iver etter å komme bort - får han hilse er alt fryd & gammen, så det er ikke aggressivitet. (Heldigvis.) Men det virker også som om det har blitt en automatisert greie, altså at han nå ikke bare reagere på hundene, men at han rett og slett har lært den vanen å utagere ved synet av en annen hund.

Det begynner jo heldigvis å bli litt bedre, selv om det er LANGT igjen.

Det jeg ikke ser at du skriver noe om, er om du har begynt å jobbe inn en supergjenstand og om du jobber med lek med hunden din. Det er to veldig nyttige ting å få inn. Det går på at DU må tilby noe i "den andre enden", dersom du skal ha noen forventning om at dette er noe som vil friste ham.

Ja, dette jobber vi med.

Da jeg fikk ham var han sannsynligvis ikke lekt noe med, siden han ikke hadde lekelyst i det hele tatt... Jeg begynte med jaktlek, og fikk denne oppe og gå, og nå har han faktisk også såvidt begynt å kampe litt. Jeg bruker nå kong, og den tenner han bra på - men dette kommer også litt an på situasjonen, så jeg har ikke avsluttet prosjektet, for å si det sånn. :-)

Det er bra det som står om langline, men hvis du pr. nå VET at han likevel ruser og du ikke klarer helt å stoppe ham, blir jo poenget borte.... da blir langlinen et "fangsthjelpemiddel" mer enn et treningshjelpemiddel.

Ja, det blir et fangsthjelpemiddel i de situasjonene hvor han utagerer. Samtidig fungerer han fint når han konsentrerer seg, og jeg vet ikke helt hva annet jeg skal gjøre? Gjør det noe om jeg "fanger ham" inn dersom han stikker av? Tanken er jo at det skal være et treningshjelpemiddel (ihvertfall på sikt) også, så jeg får bukt med problemet etterhvert.

Det handler om å rendyrke akkurat HVA du vil, om du "bare" vil ha tak i hunden når han stikker fra deg, eller om du vil trene konkret på innkalling og i den forbindelse bruke langline.

Pri nummer 1 er å få en skikkelig innkalling på ham, så jeg kan ha ham løs på sikt. Dvs at han er under kontroll. Jeg er ikke fornøyd med å være avhengig av langline. :)

Da hadde jeg bare trent med langlinen når DU styrer situasjonen, inklusive de andre hundene - og heller hatt ham i vanlig bånd ellers til du eventuelt kommer bort til de hundene du vil han skal treffe. Da kan du heller prøve å slippe ham, med langline, og så jobbe med innkallingen der "på stedet" - hvor du ikke får den rusingen, men kanskje har en sjanse til å nå inn.

Jeg skjønte ikke helt hva dyu mente her. Du ville bare trent i langline når jeg styrer situasjonen? Det er litt vanskelig, siden vi treffer ukjente hunder hele tiden, men det går selvfølgelig an å ha litt kommunikasjon med de andre hundeeierne. :D

Men hvordan ville du lagt opp innkallingstrenene "på stedet"? Når han er midt i leken er det vel ganske liten sjanse for at han kommer - er det virkelig mulig å få opparbeidet kongen som så kul at det slår andre hunder - for en hund i puberteten (vel, jeg kjenner èn slik hund, men det er en malle)?

Jeg mener; rusingen er jo fullt til stede også om jeg har ham i bånd, og han ser andre hunder. Det er derfor han ikke får hilse på andre for tiden; fordi han ikke klarer å roe seg ned.

Du får fortsette å jobbe - og kanskje vurdere et kurs, for eksempel hos Terje Østlie på Elverum, som har sommerkurs og kan schäfere som din :-)

Det skal jeg vurdere om det blir håpløst, og vi ikke kommer noen vei. Takk for gode tips og råd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...