Gå til innhold
Hundesonen.no

Engelsk setter som familiehund


camillen
 Share

Recommended Posts

Heisann! 

Vi mistet nettopp vår 12 år gamle alaska husky-tispe, og savnet er stort. Vi er enige om at vi skal ha hund i fremtiden, men ikke aktuelt per nå. Vi har likevel begynt å snakke om potensielle raser som kunne vært aktuelle, og i dette rasesøket så dukket setterne opp som et mulig alternativ. Synes det er vanskelig å finne gode oppdrettersider og informasjon om rasen er så veldig generell på rasesidene som finnes, så søker personlige erfaringer fra folk som har kjennskap til rasen. 

Litt om oss og vår situasjon
- Vi bor i enebolig med stor, inngjerdet uteplass/hage i nabolag, tett mot skog og terreng.
- Vi er en typisk kjernefamilie med to voksne og to (små) barn på henholdsvis 2 1/2 og 5.
- Vi har begge fulltidsjobber, men samboer jobber turnus som brannkonstabel og er derfor ikke på jobb hver dag. 
- Vi lever i klassisk hamsterhjul med alt det innebærer av levering, henting, fritidsaktivtieter (vil på sikt bli mer systematisert når barna blir eldre), men trives veldig godt hjemme.
- Vi er fysisk aktive, da henholdsvis ski, jogging og noe sykling - ellers glad i å være ute på fritiden med turer i terreng eller utforske nærområdet til fots med aktiviteter det innebærer (aking, sykling, leking på lekeplasser etc.)
- Vi driver ikke med jakt eller annen form for hundesport, men ønsker en allsidig hund som liker å bli med på ting som skjer. 

Litt om vårt syn på hundehold
- Anser hunden som en del av familien og tilstreber å tilrettelegge for aktiviteter/besøk etc. der hunden er med
- Trenger en hund som tåler en normal arbeidshverdag alene hjemme, på sikt vil man ha barn som kan slippe den ut i hagen når de kommer hjem, men kommer aldri til å legge ansvar med å gå tur med hund over på barn, så hovedturen må vente til en voksen er hjemme de dagene samboer ikke er hjemme pga turnus. 
- Trenger en hund som av natur er allsidig og som tåler å bli med på diverse aktiviteter uten nødvendigvis å få FYSISK utløp i form av konsekvent kondisjon/mental trening, for eksempel bli med på leking og sosialt samvær inne eller ute med andre.
- Må ha en hund som kan fungere som trening- og turkompis, da henholdsvis jogging (hele året) og skigåing på vinterstid. 

Spørsmål
- I og med at setter er en jakthund er det åpenbart dette som blir trukket frem på alle nettsider og i rasebeskrivelse, så min bekymring er om man kan gi hunden et fullverdig liv selvom den ikke blir brukt til det den er avlet opp på. Ingen av oss driver med jakt. Er det et problem? 
- Vil tilstrekkelig mosjon av nevnte aktiviteter være nok for å dekke det fysiske mosjonsnivået en setter krever? 
- Vil mental trening i form av triks, snuseoppgaver, lydighetstrening, generell lek med enkle oppgaver være tilstrekkelig for å dekke den mentale stimulien en setter krever? 
- Røyter de mye? Vi har fått litt nok av pels etter huskyen. Hun lå trolig i øvre sjiktet av røyting. 
- Er setteren en stresset/masete hund selv om krav om mosjon og mental trening blir dekt?
- Er det noen tydelig forskjell på Gordon setter, engelsk setter og irsk setter, og ut i fra det vi ser for oss, tenker du at en av de tre ville passet bedre enn noen annen? 

Veldig langt, men takker veldig for alle mulig innspill 😊 Vi holder til på Østlandet, men kan godt reise litt dersom dere anbefaler en oppdretter et annet sted i landet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det virker som dere har gode forutsetninger for å ha en setter, selv om jeg mener at de i prinsippet bør brukes til jakt. Her høres det ut som den vil få nok fysisk aktivisering og sosialt behov dekket. Jeg har inntrykk av de som ganske enkle og avslappede hunder så lenge de får dekket behovene sine.

Det er forskjell på graden av jaktegenskaper og behov hos rasene. Her ville jeg nok tatt kontakt med raseklubber og -grupper og fått mer informasjon.

Når det gjelder forskjeller så er ihvertfall gordonsetteren fysisk mindre, og har etter min mening ofte mer vokterinstinkt. Irsk og engelsk oppfatter jeg som mildere som sådan.

De røyter noe, men hovedsaklig et par ganger i året og i forbindelse med løpetid. De må børstes og klippes regelmessig.

Noen oppdrettere er veldig jaktrettet, mens andre er mer rettet mot show-varianter, og jeg ville nok sett på den siste der. Det er muligens bare mitt inntrykk, men jeg synes det er flere irske som bare er rettet mot utstilling og familiehund enn de andre. Om omplassering er et alternativ så går det jo an å se etter settere som rett og slett er for dårlige på jakt og blir omplassert av den grunn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutes ago, simira said:

Jeg synes det virker som dere har gode forutsetninger for å ha en setter, selv om jeg mener at de i prinsippet bør brukes til jakt. Her høres det ut som den vil få nok fysisk aktivisering og sosialt behov dekket. Jeg har inntrykk av de som ganske enkle og avslappede hunder så lenge de får dekket behovene sine.

Det er forskjell på graden av jaktegenskaper og behov hos rasene. Her ville jeg nok tatt kontakt med raseklubber og -grupper og fått mer informasjon.

Når det gjelder forskjeller så er ihvertfall gordonsetteren fysisk mindre, og har etter min mening ofte mer vokterinstinkt. Irsk og engelsk oppfatter jeg som mildere som sådan.

De røyter noe, men hovedsaklig et par ganger i året og i forbindelse med løpetid. De må børstes og klippes regelmessig.

Noen oppdrettere er veldig jaktrettet, mens andre er mer rettet mot show-varianter, og jeg ville nok sett på den siste der. Det er muligens bare mitt inntrykk, men jeg synes det er flere irske som bare er rettet mot utstilling og familiehund enn de andre. Om omplassering er et alternativ så går det jo an å se etter settere som rett og slett er for dårlige på jakt og blir omplassert av den grunn.

Takk for svar! Og godt innspill å se nærmere på show versus jakt-rettede oppdrettere :) 

Eier du selv en setter? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutes ago, camillen said:

Takk for svar! Og godt innspill å se nærmere på show versus jakt-rettede oppdrettere :) 

Eier du selv en setter? 

Nei, kjenner bare nabo- og familiesettere, samt de jeg har møtt i trening og hundesport. De er alt for vimsete og fysisk krevende for meg. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra svar av Simira🙂
 

settere og husky er jo litt lik med tanken på liker godt fysisk mosjon/utholdene så det holder😅

Høres ut som enhver hund/setter vil få et helt fantastiskt liv hos dere!

Jeg er inne i 30 året (oj starter bli gammel🤪med fuglehund uten at jakter) kjøpte første etter konfirmasjonen da kjente de som hadde kullet.

Forriga var blanding av mest gordon setter og litt labrador.
 

Nå har jeg gordon setter som straks blir 8 år. Foretrekker tisper jeg og mine er vant til nok over gjennomsnittet med mosjon men,merker ikke forskjell om har vært løpt løs i skogen i mange timer eller vi krysser gata lufter i parken om noe tilsier vi må det.

 

Tilpasser seg jo kjempe raskt da hun jeg har nå var ung og vant til leke masse med hundevenner osv fikk hun en strekk i foten og måtte ta det med ro i mange uker ingen problem nei.

Hun jeg har nå har alltid hatt verdens høyeste dørstokkmil da har aldri villet ute frivelig hun! Når kommer seg ute «virker» hun da.

Blir ofte stoppet spurt om virkelig er fuglehund da er så rolig og laidback. Da sier jeg se jeg går nå stort sett med magebelte,trekksele altså😅

Men,rolig framtoning,vant til bli med «over alt» fra er liten,finner roen av seg selv,har aldri brukt bur/fast plass.

Alle 3 har bodd i små leiligheter uten hage relativt sentrums nært men,med flotte turmuligheter og ikke noe langt til skogen.Ser det når er på besøk i hus også vil jo oppholde seg der folkene sine er.

 

Helt annen pels enn husky da så vil nok merke det svært godt i røyte perioder ja. Mye mindre pels! Og upraktisk pels i mine øyne. Må ha kondomdress på vinteren og setter nå fast div i pelsen på høsten/blir søkkvåt ved regn uten dekken😅

 

Hun jeg har nå har mye pels så er inne hos hundefrisør for napping/klipping 2 ganger i året.

 

Jeg synes fuglehunder er svært enkle og ukompliserte hunder ha.De kan jo «være aktiv til de stuper» så der må eier finne en balansegang.

Det er jo mye meninger angående hvorfor noen får separasjonsangst og nok alle hunder kan få det. Likevel ser jeg på div facebook sider at endel gordon settere har det.

Min hund har alltid taklet være alene helt supert,forriga som var mest gordon tok det lengere tid med men,hun greide være hjemme de timene jeg jobbet tilsutt heldigvis. Andre plasser/utnom faste tiden slet hun så da fikk jeg eller pass til hun om det var noe.

Jeg valgte jo fuglehund gjenn pga de oftes har god helse selv om det jo er noe på alle rasse. Kloløsning kan forekomme hos gordon setter,endel epilepsi hos irsk vet jeg. Stoffskifte hos engels osv.

Det er jo ikke alltid man får kjøpe jakthund om ikke skal brukes på jakt men,man kan jo være heldig få kjøpe.

De har ganske så stor utforsktrang når er ung min har aldri stukket av og blitt lenge bort men,et par runder på gressplena fra hagen til.søstra mi om de ikke passet på når hun var ung tok hun seg ja!

Jeg har min hund kun løs i skogen når det er lovlig såklart tar ingen sjansjer når det er vei i nærheten de er så raske.

Mindre jaktinstingt på hun jeg har nå forhold til forriga livredd elg,rev,marsvin,hamster osv.

Eneste tanken som har dukket opp her i det siste ved neste gang må kjøpe hund (håper det blir lenge til) er at forrige hunden min hadde radusen til labrador holdt seg nært hele tiden. Den var lettvindt altså! Renrasete vil jo stikke ute i søk og komme tilbake til eier det kan tidvis være litt ensomt med en løs fuglehund på tur om man lar de ta seg en lite «sving» alene.

Så de er ikke de enkleste ha løse men,det er dere kanskje vant til siden hadde husky?

Engelsk setteren min var fantastisk og skikkelig klok fra var valp.

Ayla som jeg har nå har en veeeeeldig stor personighet vet godt hva hun vil (litt bedbestemmelse her hun stritter og styrer og får lov til velge turveier svært ofte😅) Litt typisk gordon er uling når de blir glad det er veldig sjarmernde ❤️
 

Tror nok ikke det er så mye show settere her føler det er mere av det i England osv


Simira har nok rett i at er mere  vokt i gordon og faktisk at de er litt usikker på fremmede er eller ikke alltid så uvanlig. 
 

Selv om genetikk/oppvekst også spiller inn. Min hund er slik selv om ikke opplevd noe. Har blitt bedre med årene da setter nye folk seg på huk lar hun komme til de går det raskt til de får gledes uling fra hun.

 

Selv om hunden nok har foretrukket blitt brukt på jakt vet de jo ikke av noe annet liv og så lenge de får brukt seg nok synes jeg man fin fint kan gi en fuglehund et fullverdig liv.

 

Masing/stressing har jeg aldri opplevd😅Folk ser nok på fuglehunder som stressete/masete pga de jo er litt vimsete løs pga jo er avlet for løpe. Men,det har ikke noe med stress gjøre….Min hund har snudd synet på fuglehunder til de i den lokale hunde butikken😅De var vant til at de ikke greide stå i ro for prøve utstyr. Så kommer Ayla legger seg for sove på teppet i butikken med masse folk/hunder. Mye går nok på at hunden er vant til bli med på ting.

Så føler jeg så mange tror på det der om man bruker hunden mye vil de kreve det. Noe som kan føre til at mange ikke bruker hunden så mye som de kunne tenkt seg…

Noen vil sikkert kreve det om får mye men,stort sett synes jeg hunder er understimulert. De har jo stor kapasitet!  Lever jo i nuet så  om er vant til bli mye brukt er min erfaring at tilpasser seg raskt om ikke får brukt seg mye en periode.

Min hund er ikke noe krevnde men,jeg liker gi hun mye aktivitet da jeg synes hun fortjener det.


Masse lykke til i rasevalget!!

 

 

6B36A071-E521-4790-B679-A0213D5E503E.jpeg

Endret av Gåsa
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner kun til engelsk setter, og synes noen ganger de er litt vel myke/milde. Så ville vært nøye på å finne en oppdretter som avler på trygge fine hunder. Tror nok fysisk mosjon er viktigere enn mental trening for en engelsk setter 😊 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
On 2/12/2025 at 4:01 PM, Gåsa said:

Bra svar av Simira🙂
 

settere og husky er jo litt lik med tanken på liker godt fysisk mosjon/utholdene så det holder😅

Høres ut som enhver hund/setter vil få et helt fantastiskt liv hos dere!

Jeg er inne i 30 året (oj starter bli gammel🤪med fuglehund uten at jakter) kjøpte første etter konfirmasjonen da kjente de som hadde kullet.

Forriga var blanding av mest gordon setter og litt labrador.
 

Nå har jeg gordon setter som straks blir 8 år. Foretrekker tisper jeg og mine er vant til nok over gjennomsnittet med mosjon men,merker ikke forskjell om har vært løpt løs i skogen i mange timer eller vi krysser gata lufter i parken om noe tilsier vi må det.

 

Tilpasser seg jo kjempe raskt da hun jeg har nå var ung og vant til leke masse med hundevenner osv fikk hun en strekk i foten og måtte ta det med ro i mange uker ingen problem nei.

Hun jeg har nå har alltid hatt verdens høyeste dørstokkmil da har aldri villet ute frivelig hun! Når kommer seg ute «virker» hun da.

Blir ofte stoppet spurt om virkelig er fuglehund da er så rolig og laidback. Da sier jeg se jeg går nå stort sett med magebelte,trekksele altså😅

Men,rolig framtoning,vant til bli med «over alt» fra er liten,finner roen av seg selv,har aldri brukt bur/fast plass.

Alle 3 har bodd i små leiligheter uten hage relativt sentrums nært men,med flotte turmuligheter og ikke noe langt til skogen.Ser det når er på besøk i hus også vil jo oppholde seg der folkene sine er.

 

Helt annen pels enn husky da så vil nok merke det svært godt i røyte perioder ja. Mye mindre pels! Og upraktisk pels i mine øyne. Må ha kondomdress på vinteren og setter nå fast div i pelsen på høsten/blir søkkvåt ved regn uten dekken😅

 

Hun jeg har nå har mye pels så er inne hos hundefrisør for napping/klipping 2 ganger i året.

 

Jeg synes fuglehunder er svært enkle og ukompliserte hunder ha.De kan jo «være aktiv til de stuper» så der må eier finne en balansegang.

Det er jo mye meninger angående hvorfor noen får separasjonsangst og nok alle hunder kan få det. Likevel ser jeg på div facebook sider at endel gordon settere har det.

Min hund har alltid taklet være alene helt supert,forriga som var mest gordon tok det lengere tid med men,hun greide være hjemme de timene jeg jobbet tilsutt heldigvis. Andre plasser/utnom faste tiden slet hun så da fikk jeg eller pass til hun om det var noe.

Jeg valgte jo fuglehund gjenn pga de oftes har god helse selv om det jo er noe på alle rasse. Kloløsning kan forekomme hos gordon setter,endel epilepsi hos irsk vet jeg. Stoffskifte hos engels osv.

Det er jo ikke alltid man får kjøpe jakthund om ikke skal brukes på jakt men,man kan jo være heldig få kjøpe.

De har ganske så stor utforsktrang når er ung min har aldri stukket av og blitt lenge bort men,et par runder på gressplena fra hagen til.søstra mi om de ikke passet på når hun var ung tok hun seg ja!

Jeg har min hund kun løs i skogen når det er lovlig såklart tar ingen sjansjer når det er vei i nærheten de er så raske.

Mindre jaktinstingt på hun jeg har nå forhold til forriga livredd elg,rev,marsvin,hamster osv.

Eneste tanken som har dukket opp her i det siste ved neste gang må kjøpe hund (håper det blir lenge til) er at forrige hunden min hadde radusen til labrador holdt seg nært hele tiden. Den var lettvindt altså! Renrasete vil jo stikke ute i søk og komme tilbake til eier det kan tidvis være litt ensomt med en løs fuglehund på tur om man lar de ta seg en lite «sving» alene.

Så de er ikke de enkleste ha løse men,det er dere kanskje vant til siden hadde husky?

Engelsk setteren min var fantastisk og skikkelig klok fra var valp.

Ayla som jeg har nå har en veeeeeldig stor personighet vet godt hva hun vil (litt bedbestemmelse her hun stritter og styrer og får lov til velge turveier svært ofte😅) Litt typisk gordon er uling når de blir glad det er veldig sjarmernde ❤️
 

Tror nok ikke det er så mye show settere her føler det er mere av det i England osv


Simira har nok rett i at er mere  vokt i gordon og faktisk at de er litt usikker på fremmede er eller ikke alltid så uvanlig. 
 

Selv om genetikk/oppvekst også spiller inn. Min hund er slik selv om ikke opplevd noe. Har blitt bedre med årene da setter nye folk seg på huk lar hun komme til de går det raskt til de får gledes uling fra hun.

 

Selv om hunden nok har foretrukket blitt brukt på jakt vet de jo ikke av noe annet liv og så lenge de får brukt seg nok synes jeg man fin fint kan gi en fuglehund et fullverdig liv.

 

Masing/stressing har jeg aldri opplevd😅Folk ser nok på fuglehunder som stressete/masete pga de jo er litt vimsete løs pga jo er avlet for løpe. Men,det har ikke noe med stress gjøre….Min hund har snudd synet på fuglehunder til de i den lokale hunde butikken😅De var vant til at de ikke greide stå i ro for prøve utstyr. Så kommer Ayla legger seg for sove på teppet i butikken med masse folk/hunder. Mye går nok på at hunden er vant til bli med på ting.

Så føler jeg så mange tror på det der om man bruker hunden mye vil de kreve det. Noe som kan føre til at mange ikke bruker hunden så mye som de kunne tenkt seg…

Noen vil sikkert kreve det om får mye men,stort sett synes jeg hunder er understimulert. De har jo stor kapasitet!  Lever jo i nuet så  om er vant til bli mye brukt er min erfaring at tilpasser seg raskt om ikke får brukt seg mye en periode.

Min hund er ikke noe krevnde men,jeg liker gi hun mye aktivitet da jeg synes hun fortjener det.


Masse lykke til i rasevalget!!

 

 

6B36A071-E521-4790-B679-A0213D5E503E.jpeg

Tuuusen takk for langt og utfyllende svar! 😊 Og så nydelig da. 

Flere og flere vi snakker med never Gordon, så jeg skal sjekke opp de også. Vi skal få passe en irsk setter tispe neste helg, så gleder meg til å bli litt bedre kjent med et eksemplar av rasen 😊

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 2/15/2025 at 10:49 PM, jma said:

Jeg kjenner kun til engelsk setter, og synes noen ganger de er litt vel myke/milde. Så ville vært nøye på å finne en oppdretter som avler på trygge fine hunder. Tror nok fysisk mosjon er viktigere enn mental trening for en engelsk setter 😊 

Takk for tips 😊 Vi skal få passe en irsk setter tispe nå neste helg, så det blir spennende. Men har veldig lyst til å bli bedre kjent med Engelsk setter som rase også.  😊

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...