Kastrering av hannhund

[Cathi]

Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret. 

Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering?

Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..??

Hilsen frustrert eier, og hund!

[simira]

Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering?

Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten.

En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening.

Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere.

Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.

[Rufs]

Personlig er jeg veldig for kastrering dersom det gir hunden et bedre liv = Dyrevelferd

 

[simira]

Jeg sier ikke at det gjelder denne situasjonen, men selv om det er viktig at eier også har et fint liv med hunden, så er det ikke alle som greier å skille mellom egen og hundens komfort.