Gå til innhold
Hundesonen.no

Sofa-dilemma: lov, ikke lov, eller delvis lov? hjelp!


Recommended Posts

Skrevet

Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk! :)  

Skrevet

Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der.

Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen.

Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.

Skrevet

Er også veldig glad i teppe. Portabel 'plassen sin' er utrolig kjekt å ha.

Et godt ullteppe (pels+fleece = ubehagelig statisk elektrisitet) godt innsatt med lanolin for smussavvisning, vanntett underside og bærereim er essensielt utstyr for meg. 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Du ville vel ikke nekte et familiemedlem å være i sofaen eller et barn i sengen? En hundevalp er et barn, og en hund er et familiemedlem. Det er dens hjem også, gjørme etc er en del av pakka når man velger å skaffe seg hund, hvis du syns det er ekkelt, så la vær å skaff deg hund! 

Skrevet

Nei, en hund er ikke et barn. Ja, den er et familiemedlem, men det er fortsatt en hund og ikke et menneske, og bør ikke behandles som det heller. Faktisk så lærer de fleste mennesker ganske raskt å hverken gjøre fra seg eller søle i en sofa, og dessuten å gjøre rent etter seg selv hvis det skjer et uhell.

Det trenger ikke å være ekkelt for å være upraktisk med løpetidsflekker og gjørmepotespor i stoffsofaen når man skal ha gjester.

 

  • Like 1
Skrevet
16 timer siden, simira skrev:

Nei, en hund er ikke et barn. Ja, den er et familiemedlem, men det er fortsatt en hund og ikke et menneske, og bør ikke behandles som det heller. Faktisk så lærer de fleste mennesker ganske raskt å hverken gjøre fra seg eller søle i en sofa, og dessuten å gjøre rent etter seg selv hvis det skjer et uhell.

Det trenger ikke å være ekkelt for å være upraktisk med løpetidsflekker og gjørmepotespor i stoffsofaen når man skal ha gjester.

 

Nei, en hund er ikke et menneske, men skal forventes å innrette seg etter og forstå menneskelige krav og forventninger? At det er upraktisk med spor etter hund er rett og slett noe man må ta høyde for når man velger å skaffe seg hund, tåler man ikke dette så får man skaffe seg en teddybjørn. Forferdelig trist med folk som skaffer seg hund og deretter nekter dem å delta som fullverdige medlemmer i den sosiale flokken de tvinges inn i. 

Skrevet

En hund kan fint være et fullverdig familiemedlem uten å sitte ved middagsbordet eller ligge i sofaen, eller sengen. Sosial kontakt er viktig, fysisk og mental stimuli er viktig, hvordan dette skjer er mindre viktig.

Skrevet
2 minutter siden, simira skrev:

En hund kan fint være et fullverdig familiemedlem uten å sitte ved middagsbordet eller ligge i sofaen, eller sengen. Sosial kontakt er viktig, fysisk og mental stimuli er viktig, hvordan dette skjer er mindre viktig.

Nei, er jo nettopp det den ikke kan hvis sofaen er for alle familiemedlemmer unntatt hunden..  

Skrevet
3 minutes ago, VisningsnavnPåkrevd said:

Nei, er jo nettopp det den ikke kan hvis sofaen er for alle familiemedlemmer unntatt hunden..  

Nei, du mener at hunden skal sitte ved middagsbordet også? Ta oppvasken annenhver dag? Plukke opp etter seg i hagen for å få ukelønn?

Det er mange måter å være fullverdig familiemedlem på, men å behandle en hund som et menneske er ikke bra for noen.

Skrevet
1 minutt siden, simira skrev:

Nei, du mener at hunden skal sitte ved middagsbordet også? Ta oppvasken annenhver dag? Plukke opp etter seg i hagen for å få ukelønn?

Det er mange måter å være fullverdig familiemedlem på, men å behandle en hund som et menneske er ikke bra for noen.

Det du skriver er bare tull. På samme måte som man ikke forventer at et småbarn skal lage middag eller betale regninger forventer man ikke slike ting av hunden. Det handler ikke om å behandle hund som menneske, snarere tvert imot- å respektere dens "hundhet" og møte den på dens premisser - slik som man møter småbarnet på dets premisser- som et fullverdig medlem av familien, som er velkommen i sofaen. 

Skrevet

Dette er også noe alle de andre familiemedlemmene tar del i, før eller senere.

Jeg er helt sikker på at du er enig i at hund og barn har ulike behov, de også. Og fullstendig ulike forventninger og utvikling. Jeg ser ingen grunn til at en hund skal ha et dårligere liv for å ikke bli tillatt i sofaen.

Skrevet

De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.

Skrevet

Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 

  • Like 2
Skrevet
3 timer siden, Lido skrev:

Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 

Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.

Skrevet
På 1/19/2025 at 8:49 PM, VisningsnavnPåkrevd skrev:

Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.

Så klart vil jeg det, og jeg takket jo for innspillet om å ha eget teppe i sofaen til hunden, det var en god idé

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...