Gå til innhold
Hundesonen.no

Sofa-dilemma: lov, ikke lov, eller delvis lov? hjelp!


Lido
 Share

Recommended Posts

Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk! :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der.

Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen.

Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er også veldig glad i teppe. Portabel 'plassen sin' er utrolig kjekt å ha.

Et godt ullteppe (pels+fleece = ubehagelig statisk elektrisitet) godt innsatt med lanolin for smussavvisning, vanntett underside og bærereim er essensielt utstyr for meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nei, en hund er ikke et barn. Ja, den er et familiemedlem, men det er fortsatt en hund og ikke et menneske, og bør ikke behandles som det heller. Faktisk så lærer de fleste mennesker ganske raskt å hverken gjøre fra seg eller søle i en sofa, og dessuten å gjøre rent etter seg selv hvis det skjer et uhell.

Det trenger ikke å være ekkelt for å være upraktisk med løpetidsflekker og gjørmepotespor i stoffsofaen når man skal ha gjester.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, simira skrev:

Nei, en hund er ikke et barn. Ja, den er et familiemedlem, men det er fortsatt en hund og ikke et menneske, og bør ikke behandles som det heller. Faktisk så lærer de fleste mennesker ganske raskt å hverken gjøre fra seg eller søle i en sofa, og dessuten å gjøre rent etter seg selv hvis det skjer et uhell.

Det trenger ikke å være ekkelt for å være upraktisk med løpetidsflekker og gjørmepotespor i stoffsofaen når man skal ha gjester.

 

Nei, en hund er ikke et menneske, men skal forventes å innrette seg etter og forstå menneskelige krav og forventninger? At det er upraktisk med spor etter hund er rett og slett noe man må ta høyde for når man velger å skaffe seg hund, tåler man ikke dette så får man skaffe seg en teddybjørn. Forferdelig trist med folk som skaffer seg hund og deretter nekter dem å delta som fullverdige medlemmer i den sosiale flokken de tvinges inn i. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund kan fint være et fullverdig familiemedlem uten å sitte ved middagsbordet eller ligge i sofaen, eller sengen. Sosial kontakt er viktig, fysisk og mental stimuli er viktig, hvordan dette skjer er mindre viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, simira skrev:

En hund kan fint være et fullverdig familiemedlem uten å sitte ved middagsbordet eller ligge i sofaen, eller sengen. Sosial kontakt er viktig, fysisk og mental stimuli er viktig, hvordan dette skjer er mindre viktig.

Nei, er jo nettopp det den ikke kan hvis sofaen er for alle familiemedlemmer unntatt hunden..  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutes ago, VisningsnavnPåkrevd said:

Nei, er jo nettopp det den ikke kan hvis sofaen er for alle familiemedlemmer unntatt hunden..  

Nei, du mener at hunden skal sitte ved middagsbordet også? Ta oppvasken annenhver dag? Plukke opp etter seg i hagen for å få ukelønn?

Det er mange måter å være fullverdig familiemedlem på, men å behandle en hund som et menneske er ikke bra for noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, simira skrev:

Nei, du mener at hunden skal sitte ved middagsbordet også? Ta oppvasken annenhver dag? Plukke opp etter seg i hagen for å få ukelønn?

Det er mange måter å være fullverdig familiemedlem på, men å behandle en hund som et menneske er ikke bra for noen.

Det du skriver er bare tull. På samme måte som man ikke forventer at et småbarn skal lage middag eller betale regninger forventer man ikke slike ting av hunden. Det handler ikke om å behandle hund som menneske, snarere tvert imot- å respektere dens "hundhet" og møte den på dens premisser - slik som man møter småbarnet på dets premisser- som et fullverdig medlem av familien, som er velkommen i sofaen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er også noe alle de andre familiemedlemmene tar del i, før eller senere.

Jeg er helt sikker på at du er enig i at hund og barn har ulike behov, de også. Og fullstendig ulike forventninger og utvikling. Jeg ser ingen grunn til at en hund skal ha et dårligere liv for å ikke bli tillatt i sofaen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Lido skrev:

Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 

Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1/19/2025 at 8:49 PM, VisningsnavnPåkrevd skrev:

Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.

Så klart vil jeg det, og jeg takket jo for innspillet om å ha eget teppe i sofaen til hunden, det var en god idé

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker at skaden er gjort og at en anmeldelse ikke gjør noen positiv forskjell. La oss anta at fordi han ga uttrykk for emosjonelt ubehag og betalte veterinærregningen, så er han en normalt sammenskrudd person med empati, samvittighet og ansvarsfølelse. De finnes de drittsekkene som hadde kranglet på det og fraskrevet seg all skyld, og sånne må man anmelde, for de lærer ikke ellers. For en normalt sammenskrudd empatisk person vil det å ha skyld i en sånn hendelse være en såpass vond opplevelse, jeg tror ikke en anmeldelse vil øke samvittighetsbyrden. Sterke følelser skaper sterke minner. Han gjør neppe samme tabben en gang til. På den annen side: Jeg hater angrep fra løshunder. Ødelegger mange av de hundene som blir angrepet psykisk. Å få den trygge og glade hunden sin forvandlet til et fryktaggressivt nervevrak pga ansvarsløse idioters lovbrudd er ikke gøy. Veterinærregninger for å reparere de fysiologiske skadene er ingenting mot hva det koster av tid og penger til trening/adferdsterapi mot de psykiske skadene mange hunder får av sånne angrep, samt tort og svie fordi hundeholdet kanskje aldri blir det samme igjen. Hadde angrepet skjedd på trening/stevne/utstilling, så ville hunden kunnet bli veldig utrygg i den settingen, og hele "karrieren" (mange tar hundesport på alvor) kunne blitt skadelidende pga fryktaggresjon.  Dersom det ble en utbredt frykt å miste sin egen hund dersom den angriper andre hunder, så ville flere KANSKJE bli flinkere til å følge loven og ha full kontroll på hunden til enhver tid? På den annen side kan uhell skje de beste også. I et personlig perspektiv ville jeg ikke anmeldt fordi jeg tror eieren lærte. I et større perspektiv.. ... ..ville jeg gått til media med saken. Mer effektivt enn å bare anmelde. Minne folk om at en faktisk kan bli ansvarlig for sånne angrep når en ikke har hunden sin under full kontroll. 
    • Takk for at vi fikk følge henne 💐 Dere to va en forbilledlig ekvipasje. Wilhelmina fikk vise sonens besøkende at også små selskapshunder er ordentlige hunder som både vil og kan, og blomstrer når de får bruke nesen og være hund. Takk for den tiden vi også fikk med henne på Hundesonen ❤️    
    • Da vil du ha godt igjen for å sørge for god nok avstand i treningssituasjonene til at han greier å fokusere på deg, og ikke de andre hundene.
    • Takk for svar, og gode råd. Han får aldri hilse på hunder i bånd. Vi er på kurs, og treninger der han må forholde seg til andre hunder, men ikke hilse. Frustrerende tid dette, men må få det til. Er godt vant til mye fra han var valp, og jeg håper jeg får igjen for den tiden når han er litt mer voksen igjen 😉
    • Forebygging, og avstand. Jobb med kontakt på tur, og tren inn en kontaktkommando med skikkelig sterk belønning så han greier å avbryte det meste annet. Dette må læres inn gradvis  og med mest mulig vellykkede repetisjoner. Når han nærmest reagerer på instinkt på kontaktkommandoen kan du bruke den i passeringer eller når andre hunder kommer for nærme. Utover det så er det opp til deg å holde en avstand som han takler. Det kan bety å bråsnu og gå en annen vei når dere møter noen, klatre ut i en skråning, osv. Et par "nødmetoder" jeg har brukt er å enten stå og fôre hunden med godbiter direkte i munnen, eller kaste noen godbiter utover så han er opptatt med å snuse, om han lar seg avlede av det. Hvis du ikke alt gjør det, kutt ut all hilsing og omgang med andre hunder i bånd. Det absolutt beste utslaget jeg hadde på passeringstrening av min første hund var å kutte helt omgang med hunder i bånd, og ukjente hunder overhodet. I over et år hadde vi kun sosial omgang med kjente hunder i familien og hos venner, og holdt oss på god avstand fra alle andre hunder på tur og trening. Når han ble trygg på at han slapp å forholde seg til fremmede hunder slappet vi begge mye mer av.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...