Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanlig valpeatferd?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en whippetvalp på snart ti uker. Hun er en ganske gjennomsnittlig valp på de fleste vis tror jeg, og såvidt jeg kan forstå virker hun å være en svært stødig type. Hun er imøtekommende mot mennesker, nysgjerrig på altmulig, kan skvette litt om det kommer en brå lyd (jeg mister noe i gulvet), men kommer med en gang for å undersøke det sammen med meg etterpå. Igår ble hun introdusert for støvsugeren, det gikk over all forventning. Nå i disse første ukene er det egentlig bare do og ro som er det vi holder på med. Og lek, selvfølgelig. Jeg har en annen hund, en bichon havanais på 2.5 år, og hun er en usedvanlig rolig type. Veldig tålmodig og flink "storesøster", som sier mildt ifra når grensene går langt over baluba, men ellers er raus med valpelisensen. Jeg passer på å ta litt ansvar og gå i mellom av og til, så hun ikke får all jobben med å roe ned den vesle loppa. 

Det er to ting jeg baler litt med. Det ene forsøker jeg en løsning på nå, og  lurer på om den virker fornuftig,  og det andre er bare en undring over om hun viser tegn til å kunne bli et lite arbeidsprosjekt på noen felt etterhvert. Men det kan jo også være de to tingene henger sammen. 

Det første er at hun blir helt hysterisk rundt mat. Ikke sånn valpete begeistret eller litt gira, hun tipper over i total krisemodus. Hvis den andre hunden min spiser ved plassen sin, og Bris får mat i sin skål, skal hun bort og spise maten til storesøster selv om det er mat igjen i hennes egen. Jeg har prøvd å ha henne i valpebingen og sitte der med henne, men det hjelper ikke, hun går aldeles bananas, hyler og skriker og biter i sprinklene. Hun kom fra et ganske stort kull (8 valper), og jeg lurer på om hun kanskje fikk litt lite mat i perioder (hun var eneste tispe) og at det rett og slett er ettervirkninger fra et næringsunderskudd en peiode? Vi har gått helt bort fra pellets nå, og hun får kun vom, servert i små biter utover gulvet og fra hånda mi, for hun sluker maten når hun får den, hun er som en høyintensiv støvsuger. Jeg prøver å snakke rolig til henne mens hun spiser, og hun får mat hver tredje time gjennom dagen. Har ikke holdt på så lenge med dette, hun kom hjem for fire dager siden, men håper å se en endring etterhvert. Tenker at dette eventuelle næringsunderskuddet også kan bidra til et slags grunnstress i henne, kan det stemme? (hun snuser og snuser på gulvet selv om hun ikke må på do, virrer rundt og leter etter smuler i alle kroker. Det har roet seg litt)

Så til det som kanskje kan en sammenheng, men som jeg også er litt bekymret for om kan være tegn til noe jeg bør være obs på etterhvert som hun vokser til og skal lære seg å være omgjengelig og høflig og håndtere frustrasjon. Det er veldig mulig jeg krisemaksimerer altså, jeg driver og leser Patricia McConnel "The education of Will", om en valp McConnell fikk, som allerede på valpestadiet utviste tegn til store atferdsproblemer. Det jeg lurer på om kan være en indikasjon på "obs-moment" med henne, er at hun blir helt besatt når hun har fått for seg at det er noe hun vil ha. Hvis den andre hunden tygger på et bein, eller Bris har fått tak i noe som hun vil spise og som ikke er spiselig, prøver jeg å distrahere henne med leker og klovnerier for å få fokus over på noe annet. Og det bare går ikke. Når hun har fått for seg noe, er det bare det som gjelder, ingenting kan få henne til å flytte oppmerksomheten, hun blir veldig insisterende, nesten eitrende, og det kan grense opp mot det hysteriet i forbindelse med mat. Hun er ikke blitt fratatt noe her, storesøster tar ikke fra henne ting, og jeg har heller ikke tatt fra henne noe uten å gi henne en leke istedet. Men valpebingen med 7 brødre var vel fort en annen historie...  Hun er sterk i hodet tror jeg, en frøken som vet hva hun vil (det var vel nødvendig i flokken hun kom fra, pluss at hun vel kommer fra fosterutvikling som jo må ha inneholdt ganske mye testosteron). Hun er veldig vokal også, hun kan gå rundt og sutre hvis hun kjeder seg eller er misfornøyd med et eller annet, de første dagene var det pipekonsert nesten hele døgnet. Vi forkastet ideen om valpebingetrening, og passer på at hun får nærhet og ro. Skal selvfølgelig begynne å øve på separasjon og sånt, men tenker å vente en uke, for at hun skal finne ro og trygghet først, før noen stille krav om noe som helst. Hun skal ikke få oppmerksomhet for piping, men denne første perioden velger jeg å legge til rette for at det skal bli minst mulig av den. Hun får god hjelp til å finne freden når hun har en annen hund som er så rolig rundt seg hele tiden. Jeg tror jeg får mye gratis der. 

Tror dere jeg gjør dette riktig? Og tror dere denne insisteringen på å ikke gi seg når hun har fått en ide om noe kan borge for litt ekstra varsomhet etterhvert som hun vokser til? En teori jeg har, er også at det andre kan løse seg med det første - at dersom hun har vært gjennom en liten semi-sulteperiode i valpekassa og trenger å komme i balanse, så kan hysteriet falle bort av seg selv på begge felt, etterhvert som kroppen har fått det den skal. Og etterhvert som hun er trygg på at maten kommer til bare henne, og ingen tar den fra henne. Kan det være en sammenheng i det hele tatt? 

Jeg har uten tvil fått en ganske selvstendig og tøff frøken med et sterkt hode (hun er også fryktelig smart dessverre, arme meg, det er vel egentlig det som kan generere mest trøbbel!)

Er det unormalt med en valp som blir så hyperfokusert opptatt av det hun har satt seg fore, at den ikke lar seg distrahere av favorittleken? Det er mulig jeg overanalyserer altså, jeg har lest masse bøker (alle av Rugaas og McConnell blant mange andre), men har ikke masse erfaring og gjør helt sikkert fryktelig mye dumt. 
Håper på svar! 

Skrevet

Det er mye fine bøker, jeg håper du har lest Leslie McDevitt også. Det er vel en egen Control Unleashed Puppy mener jeg å huske.

Når det er sagt så ville jeg fått inn noen med erfaring til å vurdere dette. Jeg tenker det henger sammen, og at det er ressursforsvar. Det er fullt mulig å gjøre noe med, men krever riktig håndtering. På https://www.atferdskonsulenter.no/finner du jevnt over flinke folk som bruker positive metoder.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...