Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottwailer parres


chalte
 Share

Recommended Posts

Hei jeg har ei blandings hund som er super å god jente, hun er 3 år å har tenkt på å se på parring til neste sommer siden hun blir 4 da.  Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre eller gå fram siden jeg har aldri gjordt dette. Jeg veit lite om parring og hørt at det er best å ha minst 1 kull på dem siden det er beste for å unngå livmorhalskreft. Hun er en sund å frisk hund, aldri vært dårlig eller hadd problemer. Hun er rett å slett perfekt (helse) også hvordan hun er som hund også, så finne noe blir ikke vanskelig men hva skal jeg blade henne med ? Folk er litt opp å ned på blandings raser, men nå lurer jeg på hva kan man blade henne med. Hun er rottwailer-dogo- dobermann fra før av. Lite av disse rasene men mest rottwailer. Noen sier jeg burde ta en av de rasene mens andre sier jeg burde ta en annen en. Jeg er så usikker å vil gjøre det best for henne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste for henne er å ikke ha kull, især om du som oppdretter ikke innehar nok kunnskap om avl og oppdrett.
 

Drektighet er alltid risikabelt for hunder, og hjelper ikke med livmorbetennelse slik myten påstår. Tvert imot kan de blir mer utsatte i forbindelse med drektighet og fødsel.

  • Like 2
  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale deg å gå gjennom oppdretterskolen til NKK. Mye av det er relevant og viktig uansett om hunden er blanding eller renraset.

Som @maysofiesier (hun er oppdretter selv) så er drektighet alltid en risiko for hunden, og at det hjelper mot livmorbetennelse er en myte. Det kan også være krevende og dyrt om man skal gjøre det "riktig". Valpemor trenger medisinsk oppfølging gjennom svangerskap og fødsel, man burde kunne være hjemme med hunden rundt fødsel og den første tiden, og hvis det blir komplikasjoner med mor eller valper kan det fort bli dyrt.

I tillegg, siden du har blanding, så vet du sannsynligvis lite om hvilke sykdommer din hund bærer på. Selv om hun er både frisk og mentalt oppegående så hjelper ikke det hvis hun har sykdomsgener som kan gå i arv. Hun kommer fra raser som har mange utfordringer både mentalt og med ulike leddproblemer og allergi. En seriøs oppdretter av renrasede hunder vil sjekke bakover i linjene for hvor mange hunder som har hatt disse plagene, og unngå å bruke hunder som kan arve de videre.

Hvis du først skal parre så vil jeg isåfall velge en renraset hund fra en av rasene hun allerede har, sørge for at den er sjekket for alle arvelige og rasetypiske sykdommer og er fri for dette, og at det ikke ligger i linjene til den hunden. Din hund bør også sjekkes for alle de typiske sykdommene som forekommer i rasene hun er blanding av. Ved å velge en rase av samme type blir det mer forutsigbart hvilke egenskaper valpene får.

Med en rase som er blanding av raser som kan være ganske krevende og utfordrende å ha, og ikke minst har mange fordommer mot seg, så er det ekstra viktig både å legge et godt grunnlag for trygge valper og velge gode kjøpere.  Du må sette deg inn i hvordan du skal følge opp valpene hvis de først kommer. Hvordan skal du legge et grunnlag for at de blir sunne og friske og trygge valper i de to månedene du har ansvaret for dem. Hvordan skal du velge gode kjøpere som vil gi dem et godt liv? Hva gjør du hvis det blir mange valper og du ikke får solgt alle? Hvis noen vil levere valpene tilbake?

Det er ganske mye jobb å drive med god avl. I tillegg er det utrolig mange hunder som trenger et nytt hjem, og det er en overproduksjon av hunder her i landet. Om man jobber målbevisst for å forbedre en rase eller mot et bestemt bruksmål så er det en ting, men personlig mener jeg at mange, mange færre burde velge å få valper på hundene sine, enten de er blanding eller renraset.

  • Like 3
  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, simira skrev:

Jeg vil anbefale deg å gå gjennom oppdretterskolen til NKK. Mye av det er relevant og viktig uansett om hunden er blanding eller renraset.

Som @maysofiesier (hun er oppdretter selv) så er drektighet alltid en risiko for hunden, og at det hjelper mot livmorbetennelse er en myte. Det kan også være krevende og dyrt om man skal gjøre det "riktig". Valpemor trenger medisinsk oppfølging gjennom svangerskap og fødsel, man burde kunne være hjemme med hunden rundt fødsel og den første tiden, og hvis det blir komplikasjoner med mor eller valper kan det fort bli dyrt.

I tillegg, siden du har blanding, så vet du sannsynligvis lite om hvilke sykdommer din hund bærer på. Selv om hun er både frisk og mentalt oppegående så hjelper ikke det hvis hun har sykdomsgener som kan gå i arv. Hun kommer fra raser som har mange utfordringer både mentalt og med ulike leddproblemer og allergi. En seriøs oppdretter av renrasede hunder vil sjekke bakover i linjene for hvor mange hunder som har hatt disse plagene, og unngå å bruke hunder som kan arve de videre.

Hvis du først skal parre så vil jeg isåfall velge en renraset hund fra en av rasene hun allerede har, sørge for at den er sjekket for alle arvelige og rasetypiske sykdommer og er fri for dette, og at det ikke ligger i linjene til den hunden. Din hund bør også sjekkes for alle de typiske sykdommene som forekommer i rasene hun er blanding av. Ved å velge en rase av samme type blir det mer forutsigbart hvilke egenskaper valpene får.

Med en rase som er blanding av raser som kan være ganske krevende og utfordrende å ha, og ikke minst har mange fordommer mot seg, så er det ekstra viktig både å legge et godt grunnlag for trygge valper og velge gode kjøpere.  Du må sette deg inn i hvordan du skal følge opp valpene hvis de først kommer. Hvordan skal du legge et grunnlag for at de blir sunne og friske og trygge valper i de to månedene du har ansvaret for dem. Hvordan skal du velge gode kjøpere som vil gi dem et godt liv? Hva gjør du hvis det blir mange valper og du ikke får solgt alle? Hvis noen vil levere valpene tilbake?

Det er ganske mye jobb å drive med god avl. I tillegg er det utrolig mange hunder som trenger et nytt hjem, og det er en overproduksjon av hunder her i landet. Om man jobber målbevisst for å forbedre en rase eller mot et bestemt bruksmål så er det en ting, men personlig mener jeg at mange, mange færre burde velge å få valper på hundene sine, enten de er blanding eller renraset.

tusen takk for all info, setter veldig pris på det :D hun er sjekket for alt derfor jeg skriv at hun har den perfekte helsa. men da veit jeg det i det minste og setter virkelig pris på tilbake info.  jeg har vært med på flere fødsler før med alt av dyr, men aldri med min egen hund. var litt trøtt når jeg skriv innlegget. helt enig at det er for mange hunder i verden og det er alt for mange som har fått valper. jeg har erfaring og veit hva jeg skal gjøre med valpene i etter tid :) men setter pris på svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9/8/2024 at 1:44 AM, chalte skrev:

Hei jeg har ei blandings hund som er super å god jente, hun er 3 år å har tenkt på å se på parring til neste sommer siden hun blir 4 da.  Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre eller gå fram siden jeg har aldri gjordt dette. Jeg veit lite om parring og hørt at det er best å ha minst 1 kull på dem siden det er beste for å unngå livmorhalskreft. Hun er en sund å frisk hund, aldri vært dårlig eller hadd problemer. Hun er rett å slett perfekt (helse) også hvordan hun er som hund også, så finne noe blir ikke vanskelig men hva skal jeg blade henne med ? Folk er litt opp å ned på blandings raser, men nå lurer jeg på hva kan man blade henne med. Hun er rottwailer-dogo- dobermann fra før av. Lite av disse rasene men mest rottwailer. Noen sier jeg burde ta en av de rasene mens andre sier jeg burde ta en annen en. Jeg er så usikker å vil gjøre det best for henne. 

Ikke parr henne i det hele tatt, er mitt råd. Ett eller flere kull har ingen som helst betydning ang. livmorkreft eller andre sykdommer, og  der er endelig nok av blandingsvalper med "tvilsom" herkomst. Kos deg med hunden din, hun har verken ønske eller bruk for å bli mor. Men ta gjerne et oppdretterkurs, kunnskap er alltid greit å ha.

 

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt off topic, men har du sett hvor mange valper og omplasseringshunder som er på finn.no? 

Markedet virker mettet. Det er mange valper som er leveringsklare og vel så det, men oppdrettere sliter med å få di solgt. 

Håper du tenker deg om tre ganger før du evt parrer tispa di. 

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...