Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresset og frustrert hund på kveldstid


Flattie123
 Share

Recommended Posts

Hei dere, lurer på om noen kanskje har hatt liknende utfordring og hvordan dere eventuelt løste det. 

Jeg har en flatcoat på 5 år, stort sett veldig rolig og bedagelig av seg. Men han har en utfordring, og det er at han stresser seg opp på kvelden, som regel i 19-tiden. Peser, stresser, begynner å tusle rundt, maser og som regel ender det i at han bjeffer fordi han blir frustrert. 

Litt bakgrunn, den daglige rutinen består av morgentur i 6-7 tiden på mellom 30-60 min. Dette er «han» sin tur, får snuse tar oss god tid og minimalt med trening. I hverdagen så er han noen dager alene hjemme og andre dager så har jeg hjemmekontor. Han er rolig med begge deler. Tur etter jobb er langtur, mellom 1-2 timer, gjerne på langline med litt trening på innkalling og generelt å være oppmerksom på fører. Middag får han som regel mellom 17-18. Vi går ut på en rolig tur på kvelden igjen før vi legger oss mellom 21-22, en 20 minutters tur for å gjøre fra seg og bevege seg litt før vi tar kvelden. Vi trener gjerne litt inne også, men holder det til korte økter. Prøver å leke litt hver dag, men dette er en hund som ikke er så på lekene og mister motivasjon for lek fort. Han vil heller sitte og gnage på lekene for seg selv. Han får både kos og oppmerksomhet gjennom dagen. Vi trener også spor ca en gang i uka, litt til og fra. 

Tilbake til utfordringen. Hver eneste kveld de siste månedene har han blitt stresset og frustrert mellom 19-20, og bjeffer. Han legger seg ned og slapper av ved jevne mellomrom, for å raskt begynne å pese og hause seg opp til bjeffing igjen. Han er gjerne urolig en stund etter kveldsturen også før han bestemmer seg for å gi seg. Om man ber han slappe av når han har stresset seg opp så bjeffer han bare på meg, kanskje han legger seg ned etter å ha bjeffet litt men spretter opp sekundet det er noe bevegelse. Jeg vet at han ikke er sulten, for han har fått mat 1-2 timer før. Han må ikke ut fordi han nettop har fått langtur, så han er både sliten og fått utløp for behov. 

Har forsøkt følgende, hver ting over noen uker hver for seg:

- Har forsøkt å øke aktivisering, og tilføre mer trening, slikkematter/matleker etc. Det ser bare ut til å øke stresset.

- Har forsøkt å gå en liten luftetur rett før han vanligvis stresser seg opp, men da setter han i gang så snart han kommer inn igjen. 

- Har forsøk å korte ned på langturen, det hadde ingen endringer

- Har forsøkt å være i forkant med alt mulig rart, rolig lek, massasje, tygg. Det hjelper heller ikke. 

- fokusert på rolig-trening men overraskelse, det hjelper ikke

- be han legge seg i senga, han blir mer frustrert 

- oftere playdates med kjente hunder, hjelper ikke på utfordringen og skaper mer utfordringer i passeringstrening 

Vi holder på med kurs for videregående lydighet, og hverdagslydigheten sitter godt i de fleste andre situasjoner.

Det oppleves nesten som om det er blitt en kompulsiv greie. Og de siste ukene så har han blitt forferdelig på å stjele ting, og vokte det. Han har alltid slitt litt med ressursforsvar, men vi har jobbet masse med dette. Nå ser det ut som at han har tillagt seg stjeling som en «fast» hobby, og han gjør det kun når han er frustrert og stressa på kvelden. Veldig kjedelig for han opplever jo at det funker, da vi må bytte. Har ryddet vekk alt som er i snutehøyde, spesielt i gangen der han er verst på stjeling. Alikevel så klarer han å få tak i ting. 

Det er mye hunder i området her, og nesten alltid noen som har løpetid. Har derfor lurt på om det kan være en årsak til frustrasjon, fordi jeg klarer ikke helt å fatte hva det kan være. Samtidig så syntes jeg det virker rart at det da skjer samme tid hver kveld, men har tenkt at frustrasjonen kanskje bygger seg opp gjennom dagen. Han er også lik når vi nå har vært noen uker på hytta, hvor det ikke er tisper med løpetid overalt.. 

Han har nylig vært hos veterinær, han er verken syk eller skadet. Er i prosessen med å finne adferdsspesialist. Ønsker alikevel å lufte utfordringen med andre hundeeiere for å se om noen har vært borti liknende case eller har noen fornuftige innspill. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig, veldig rart. Og dere har jo prøvd mye fornuftig som jeg ville foreslått. Tanken min var om det kunne være noe skadedyr (mus, rotter) i huset, siden de jo ofte er nattaktive, men om det skjer på hytta også så er det jo ikke det.

Har dere prøvd å justere matmengden eller endre fór? Hvordan er han i hold? (veldig far fetched altså, jeg bare kaster ut litt tanker nå)

Hvordan bor dere? Hus, leilighet? Naboer? Har det vært noen endringer før dette startet? Barn med leggetid rundt da?

Håper dere finner ut av dette, hold oss gjerne oppdatert, for dette vil jeg veldig gjerne høre mer om løsningen på!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, simira skrev:

Veldig, veldig rart. Og dere har jo prøvd mye fornuftig som jeg ville foreslått. Tanken min var om det kunne være noe skadedyr (mus, rotter) i huset, siden de jo ofte er nattaktive, men om det skjer på hytta også så er det jo ikke det.

Har dere prøvd å justere matmengden eller endre fór? Hvordan er han i hold? (veldig far fetched altså, jeg bare kaster ut litt tanker nå)

Hvordan bor dere? Hus, leilighet? Naboer? Har det vært noen endringer før dette startet? Barn med leggetid rundt da?

Håper dere finner ut av dette, hold oss gjerne oppdatert, for dette vil jeg veldig gjerne høre mer om løsningen på!

 

Takk for innspill! Jeg også syntes det er veldig rart. Tror ikke det er mus eller rotter har ikke hørt noe tegn på de. Og han slår seg alltid til ro sånn 10-15 minuttet etter kveldstiden etter han evt har fått bjeffa inn de siste bjeffene, og er helt rolig gjennom hele natta. 

Matmengde, vi gikk for en måneds tid siden opp i andelen vom og ned i andelen tørrfôr. Og byttet tørrfôr for 2 uker siden. Han er rolig men vil være med på det som skjer, veldig samarbeidsvillig og enkel å ha med å gjøre ellers. Han er ganske smiskete av seg generelt. 

Bor i leilighet, er lytt ut til gangen men sjeldent støy der. Han bryr seg ikke om lyder derfra, eneste lydene han bryr seg om er dersom han hører en hund bjeffe ute eller ringeklokka vår (reagerer ikke om han hører naboens). Ingen barn i husholdningen. Og rutinene har stort sett vært de samme og det har ikke vært noen endringer. Rolige naboer.

Hele situasjonen er bare så utrolig frustrerende, for det er tydelig at det er noe som skaper dette stresset og frustrasjonen hos han. Uten at vi får til å forstå hva som er årsaken. Hadde vært så mye greiere om det var en «åpenbar» stressor, som man kunne jobbet med konsekvent. Jeg blir mer og mer sikker på at han ikke er understimulert i alle fall. 

Men er det noe du tenker vi burde gitt et ekstra forsøk over enda lengre tid enn det vi har gjort til nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å være innvaderende, du er ikke gravid?

Hvor lange er kurskveldene? Er han like ille da?

Du nevner at dere trener litt hverdagslydighet i korte økter, og litt spor. Jeg lurer på om jeg ville prøvd over litt lengre tid med mer krevende trening et par dager i uka i tillegg til kurs. Også litt med tanke på dette med stjeling så ville jeg vurdert å begynne å lære inn og trene på apport, det er jo noe som ligger naturlig til rasen og som kan brukes.

Det er en rase med ganske mye kapasitet, og det er det eneste jeg tenker kan prøves mer, egentlig.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...