Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresset og frustrert hund på kveldstid


Recommended Posts

Skrevet

Hei dere, lurer på om noen kanskje har hatt liknende utfordring og hvordan dere eventuelt løste det. 

Jeg har en flatcoat på 5 år, stort sett veldig rolig og bedagelig av seg. Men han har en utfordring, og det er at han stresser seg opp på kvelden, som regel i 19-tiden. Peser, stresser, begynner å tusle rundt, maser og som regel ender det i at han bjeffer fordi han blir frustrert. 

Litt bakgrunn, den daglige rutinen består av morgentur i 6-7 tiden på mellom 30-60 min. Dette er «han» sin tur, får snuse tar oss god tid og minimalt med trening. I hverdagen så er han noen dager alene hjemme og andre dager så har jeg hjemmekontor. Han er rolig med begge deler. Tur etter jobb er langtur, mellom 1-2 timer, gjerne på langline med litt trening på innkalling og generelt å være oppmerksom på fører. Middag får han som regel mellom 17-18. Vi går ut på en rolig tur på kvelden igjen før vi legger oss mellom 21-22, en 20 minutters tur for å gjøre fra seg og bevege seg litt før vi tar kvelden. Vi trener gjerne litt inne også, men holder det til korte økter. Prøver å leke litt hver dag, men dette er en hund som ikke er så på lekene og mister motivasjon for lek fort. Han vil heller sitte og gnage på lekene for seg selv. Han får både kos og oppmerksomhet gjennom dagen. Vi trener også spor ca en gang i uka, litt til og fra. 

Tilbake til utfordringen. Hver eneste kveld de siste månedene har han blitt stresset og frustrert mellom 19-20, og bjeffer. Han legger seg ned og slapper av ved jevne mellomrom, for å raskt begynne å pese og hause seg opp til bjeffing igjen. Han er gjerne urolig en stund etter kveldsturen også før han bestemmer seg for å gi seg. Om man ber han slappe av når han har stresset seg opp så bjeffer han bare på meg, kanskje han legger seg ned etter å ha bjeffet litt men spretter opp sekundet det er noe bevegelse. Jeg vet at han ikke er sulten, for han har fått mat 1-2 timer før. Han må ikke ut fordi han nettop har fått langtur, så han er både sliten og fått utløp for behov. 

Har forsøkt følgende, hver ting over noen uker hver for seg:

- Har forsøkt å øke aktivisering, og tilføre mer trening, slikkematter/matleker etc. Det ser bare ut til å øke stresset.

- Har forsøkt å gå en liten luftetur rett før han vanligvis stresser seg opp, men da setter han i gang så snart han kommer inn igjen. 

- Har forsøk å korte ned på langturen, det hadde ingen endringer

- Har forsøkt å være i forkant med alt mulig rart, rolig lek, massasje, tygg. Det hjelper heller ikke. 

- fokusert på rolig-trening men overraskelse, det hjelper ikke

- be han legge seg i senga, han blir mer frustrert 

- oftere playdates med kjente hunder, hjelper ikke på utfordringen og skaper mer utfordringer i passeringstrening 

Vi holder på med kurs for videregående lydighet, og hverdagslydigheten sitter godt i de fleste andre situasjoner.

Det oppleves nesten som om det er blitt en kompulsiv greie. Og de siste ukene så har han blitt forferdelig på å stjele ting, og vokte det. Han har alltid slitt litt med ressursforsvar, men vi har jobbet masse med dette. Nå ser det ut som at han har tillagt seg stjeling som en «fast» hobby, og han gjør det kun når han er frustrert og stressa på kvelden. Veldig kjedelig for han opplever jo at det funker, da vi må bytte. Har ryddet vekk alt som er i snutehøyde, spesielt i gangen der han er verst på stjeling. Alikevel så klarer han å få tak i ting. 

Det er mye hunder i området her, og nesten alltid noen som har løpetid. Har derfor lurt på om det kan være en årsak til frustrasjon, fordi jeg klarer ikke helt å fatte hva det kan være. Samtidig så syntes jeg det virker rart at det da skjer samme tid hver kveld, men har tenkt at frustrasjonen kanskje bygger seg opp gjennom dagen. Han er også lik når vi nå har vært noen uker på hytta, hvor det ikke er tisper med løpetid overalt.. 

Han har nylig vært hos veterinær, han er verken syk eller skadet. Er i prosessen med å finne adferdsspesialist. Ønsker alikevel å lufte utfordringen med andre hundeeiere for å se om noen har vært borti liknende case eller har noen fornuftige innspill. 
 

Skrevet

Veldig, veldig rart. Og dere har jo prøvd mye fornuftig som jeg ville foreslått. Tanken min var om det kunne være noe skadedyr (mus, rotter) i huset, siden de jo ofte er nattaktive, men om det skjer på hytta også så er det jo ikke det.

Har dere prøvd å justere matmengden eller endre fór? Hvordan er han i hold? (veldig far fetched altså, jeg bare kaster ut litt tanker nå)

Hvordan bor dere? Hus, leilighet? Naboer? Har det vært noen endringer før dette startet? Barn med leggetid rundt da?

Håper dere finner ut av dette, hold oss gjerne oppdatert, for dette vil jeg veldig gjerne høre mer om løsningen på!

 

Skrevet
6 timer siden, simira skrev:

Veldig, veldig rart. Og dere har jo prøvd mye fornuftig som jeg ville foreslått. Tanken min var om det kunne være noe skadedyr (mus, rotter) i huset, siden de jo ofte er nattaktive, men om det skjer på hytta også så er det jo ikke det.

Har dere prøvd å justere matmengden eller endre fór? Hvordan er han i hold? (veldig far fetched altså, jeg bare kaster ut litt tanker nå)

Hvordan bor dere? Hus, leilighet? Naboer? Har det vært noen endringer før dette startet? Barn med leggetid rundt da?

Håper dere finner ut av dette, hold oss gjerne oppdatert, for dette vil jeg veldig gjerne høre mer om løsningen på!

 

Takk for innspill! Jeg også syntes det er veldig rart. Tror ikke det er mus eller rotter har ikke hørt noe tegn på de. Og han slår seg alltid til ro sånn 10-15 minuttet etter kveldstiden etter han evt har fått bjeffa inn de siste bjeffene, og er helt rolig gjennom hele natta. 

Matmengde, vi gikk for en måneds tid siden opp i andelen vom og ned i andelen tørrfôr. Og byttet tørrfôr for 2 uker siden. Han er rolig men vil være med på det som skjer, veldig samarbeidsvillig og enkel å ha med å gjøre ellers. Han er ganske smiskete av seg generelt. 

Bor i leilighet, er lytt ut til gangen men sjeldent støy der. Han bryr seg ikke om lyder derfra, eneste lydene han bryr seg om er dersom han hører en hund bjeffe ute eller ringeklokka vår (reagerer ikke om han hører naboens). Ingen barn i husholdningen. Og rutinene har stort sett vært de samme og det har ikke vært noen endringer. Rolige naboer.

Hele situasjonen er bare så utrolig frustrerende, for det er tydelig at det er noe som skaper dette stresset og frustrasjonen hos han. Uten at vi får til å forstå hva som er årsaken. Hadde vært så mye greiere om det var en «åpenbar» stressor, som man kunne jobbet med konsekvent. Jeg blir mer og mer sikker på at han ikke er understimulert i alle fall. 

Men er det noe du tenker vi burde gitt et ekstra forsøk over enda lengre tid enn det vi har gjort til nå?

Skrevet

Med fare for å være innvaderende, du er ikke gravid?

Hvor lange er kurskveldene? Er han like ille da?

Du nevner at dere trener litt hverdagslydighet i korte økter, og litt spor. Jeg lurer på om jeg ville prøvd over litt lengre tid med mer krevende trening et par dager i uka i tillegg til kurs. Også litt med tanke på dette med stjeling så ville jeg vurdert å begynne å lære inn og trene på apport, det er jo noe som ligger naturlig til rasen og som kan brukes.

Det er en rase med ganske mye kapasitet, og det er det eneste jeg tenker kan prøves mer, egentlig.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...