Gå til innhold
Hundesonen.no

Lancashire Heeler


katchina

Recommended Posts

Skrevet

Nå har jeg vært på dette forumet en stund uten å skrive om rasen "min". Bedre sent enn aldri. Har da to stk Lancashire Heeler. En på 6 og en på 4. Kara og Pondus. Rasen er lite utbredt i Norge, og da vi fikk vår første var det bare ca 30 stk på landsbasis. Da vi bestemte oss for hund, så vi rasen i hundebøker,men det stod også at det var en så sjelden rase at man måtte til utlandet for å få tak i en. Som de ferske hundeeiere vi da var, slo vi det fra oss og falt til slutt for Jack Russel. Vi sjekket opp en del om denne rasen, men fant tilslutt ut at det muigens ville bli en for krevende rase for oss. Og da ramlet vi over en kennel som skulle selge heelervalper. Vi dro ned dit, og 2 uker senere var Kara med oss hjem. Hun var da 3 mnd gammel. 2 år senere fikk vi Pondus. En stor og kraftig valp (men likevel ikke den største i kullet). Vi er kjempefornøyde med rasen og neste hund blir nok også en heeler (i tillegg til en stor hund.)

Heeleren blir også kalt ormskirk heeler og er kugjeter, rottejeger og kanninjeger. Den ble godkjent i england i 1981. Da var det black/tan som var godkjent. Nå er også liver/tan godkjent.

Trykk på banneret så kommer du til vår hjemmeside.

Skrevet

Utrolig flotte hunder, og en av mine "hjertebarn" i mange år.. Har alltid hatt skikkelig lyst på en Heeler, godt å høre at de blir flere og flere.. Kan du fortelle litt om lynne/gemytt? Har de en tendens til å bjeffe mye?

Skrevet

Tja...de kan jo være litt egenrådige de og og må sosialiseres godt. Men med god sosilisering er d flotte familiehunder:) Jeg har ikke erfart at de bjeffer så mye heller. Det er ganske aktive små krabater og de elsker å få brukt seg. Det er flere av heelereierne som bruker dem i aggility. De er generellt ganske lettlærte (bortsett fra Pondus, han er ikke den skarpeste kniven i skuffen). Samtidig som de er aktive elsker de stort sett å kose. Det er innimellom som om de har en av/på bryter. Også er de stort sett innmari blide og viser det ofte med et stort smil. Hele tanngarden vises. ;) Det vi også har sett er at en del av dem elsker å leke, og man må passe litt på, for de blir helt maniske. Jeg har måttet kutte ut alt som heter ballek med Kara, for hun kobler helt ut og gir seg ikke.

Jeg kan jo også nevne at jeg har prøvd Pondus i spor, og han var kjempeflink. Flinkeste på sporkurset, så det var gøy. Og i tillegg minstemann ;)

Det er, såvidt jeg vet, en oppdretter i Norge. Kennel Vesthassel. Men en del av de med tisper har nå begynt med avl i det små. Et kull ventes i disse dager i porsgrunn på hele 7 valper, og to tisper skal parres nå til våren. Ellers er det jo en del oppdrettere i sverige. Der er det også en egen heelerklubb.

http://www.lancashireheeler.se/

Siden heelermiljøet her i Norge er så lite har en del av oss hatt et årlig heelertreff. I år er det på oslo hundeshow 28. mai, så da har man mulighet til å se mange forskjellige heelere hvis man måtte ønske det. Bare å spørre om det er mer dere lurer på. Skal prøve å svare så godt jeg kan.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...