Gå til innhold
Hundesonen.no

Egoistisk og ha hund.


Ulvinne

Recommended Posts

Skrevet

Har nå fått lest og hørt at det visstno er egoistisk og ha hund.

Man skaffer seg altså hunden av egoisme..

Hvafornoe??

Er dette noe folk mener seriøst eller?

Skrevet

Selvfølgelig er dette noe folk mener seriøst. Å tro noe annet enn at man har hund av egoistiske årsaker blir bare naivt.

Skrevet

Jeg har hund først og fremst av egoistiske årsaker.

JEG liker hunder

JEG elsker å være sammen med dem

JEG synes det er gøy å trene med dem

JEG trives i deres selskap.

osv.

Jeg har ikke hund for andres skyld...

Skrevet

Har nå fått lest og hørt at det visstno er egoistisk og ha hund.

Man skaffer seg altså hunden av egoisme..

Hvafornoe??

Er dette noe folk mener seriøst eller?

Hvorfor har du hund da? For noen andres del?

Skrevet

Hvorfor har du hund da? For noen andres del?

Neida,vist har jeg vel hund for min egen del også..

Men jeg har nå hund mye fordi jeg føler med de.. De blir født osv osv helt uten tanke på hvordan deres liv blir 15 år fremover.

De er uskyldige.

De er for gosde til og bli satt på kennel,kastet ut av huset osv osv..

Så nei,jeg kan ikke si jeg har hund hovedsaklig fordi jeg er egoist.

Skrevet

Neida,vist har jeg vel hund for min egen del også..

Men jeg har nå hund mye fordi jeg føler med de.. De blir født osv osv helt uten tanke på hvordan deres liv blir 15 år fremover.

De er uskyldige.

De er for gosde til og bli satt på kennel,kastet ut av huset osv osv..

Så nei,jeg kan ikke si jeg har hund hovedsaklig fordi jeg er egoist.

Ingen har vel hund FORDI de er egoister. Men det er egoistiske grunner til det. Man har hund fordi man har lyst. Jeg tviler sterkt på at du har hund kun fordi du føler du må redde disse hundene. Hadde ditt ønske vært å være hjelpe fortapte sjeler, er det masse andre ting du kunne gjort. Men du trives medd hunder, du liker å ha hund (vil jeg tro). Derfor har du valgt å ha hund. Correct me if I`m wrong!

Skrevet

Jeg er har hund bare for mine egne grunner. Liker hunder, derfor har jeg hund:) Nå har jeg tilogmed to da den ene ikke funker til alt det jeg vil;) Jeg har de ikke for deres skyld, selv om jeg nok tror de har det veldig bra hos meg :D

Skrevet

Jeg har bikkjer fordi jeg liker dem og fordi de gir så uendelig mye til meg. Uansett om jeg er sur eller trøtt og lei - de er like blide for det og får meg i godt humør. Kall det gjerne egoisme. Men jeg kan ikke leve uten bikkjene mine :D

Skrevet

Klart det er bla. av egoisme! Det er jo noe jeg vil ha. Det er jo kun av egeninteresse jeg har hund. (kan ikke tenke meg et liv uten)

Skrevet

Hmm...jeg kan ikke komme på en eneste uegostisk grunn til at jeg har Lokeliten...Jovisst:han har det veldig godt hos meg.Jeg kan faktisk anta at han har det bedre hos meg enn hos sine foregående eiere (de trivdes ikke med hunden, så da antar jeg at hunden ikke trivdes med de eller..),men det er da ikke av veldedighet jeg kjøpe svartingen min.Jeg hart hundegalskap:jeg MÅ ha hund og synes hundeaktiviteter er morsomt.Derfor har jeg hund.

Blir det samme med barn det.Det er vel veldig få som får barn for barnets del...(med unntak av adoptering,men det vil jo uansett være et snev av egoisme der og..)

Skrevet

Egoist trenger jo ikke å være noe negativt da. Jeg har også hund fordi JEG synes det er moro med hund. Ikke fordi bikkja plutselig banket på døren og spurte om jeg kunne ta henne inn fra kulda.

Skrevet

Alt kan vel egentlig gå under "egoisme". Om man analyserer i det uendelige, så klart..

Det er også egoistisk å dele med andre, fordi man selv føler seg glad når man gjør andre glad. See?

Som Charlotte sa, så trenger jo ikke egosisme å være noe negativt. Jeg har hund fordi JEG liker det. JEG syns det er moro å trene hunden, gå lange turer med den, kose med den på lange lørdagskvelder, ta ansvaret for den osv. Jeg klør henne ved haleroten når hun vil fordi jeg blir glad når hun liker det;-) Alt er egoisme.

Skrevet

Nja.... det finnes unntak. (Kommer tilbake til det)

Jeg har hund fordi jeg vil ha hund.

Men det finnes de som har hund fordi ungene, gubben, kona ønsker å holde hund. Det er ikke gitt at alle i et hushold ønsker hunden velkommen.

Om man da gir seg, lar gubben/ungene/kona skaffe hund, og samtidig tar sin del av arbeidet med hund, ja se DA har man ikke hund av rent egoisitiske årsaker.

Man har gitt seg for motparten, og akseptert at et nytt individ tar plass i heimen.

mh

cl

Skrevet

men ja... Jeg har vel Buffy nå på noen måter fordi jeg ikke vet om jeg takler å miste henne om dagen... Det er mye som tilsier at Buffy burde vært avlivet nå, men i tilegg til at jeg er utrolig i tvil om dette i det hele tatt, og at jeg som sagt ikke vet helt om jeg psykisk takler å miste henne nå, så har jeg henne enda...

Dette blir vel mer egoistisk enn bare det at de fleste har hund fordi de VIL ha det liksom...

Skrevet
Har nå fått lest og hørt at det visstno er egoistisk og ha hund.

Man skaffer seg altså hunden av egoisme..

Hvafornoe?? Er dette noe folk mener seriøst eller?

Ja hvilken annen grunn skulle det ellers være til at vi gjør noe som helst? Alle er egoister og det er en helt nødvendig egenskap for å yte noe ovenfor andre også. Egoisme er en god og nyttig ting og uten hadde ting stoppet tvert!
Skrevet

Til sist og slutt er alt egoistisk, og det å skaffe hund er egoistisk. Jeg skaffer meg hund fordi jeg vil ha en hund, ikke fordi noen andre vil at jeg skal ha hund.

Skrevet

Hva slags mennesker er dere egentlig? :)

Jeg har både hund og barn for hundene og barnas skyld jeg..

Og sånn er det bare :)

Skrevet

:) For å vri litt på det, det er vel ingen i dette landet som har barn for barnets :) skyld heller??

har ikke barn jeg, så det kan jeg ikke svare på :)

Skrevet

Hva slags mennesker er dere egentlig? :P

Jeg har både hund og barn for hundene og barnas skyld jeg..

Og sånn er det bare ;)

hehe, må bare svare på denne... ;)

Jeg er sikkert et forferdelig menneske, for jeg har fått barn fordi jeg ville ha, og jeg har hunder fordi jeg vil ha... ;)

Skrevet

Jeg har heller ikke barn så jeg kan heller ikke svare på det ;) Men jeg har jo kjøpt meg hund for min egen skyld, elsker deres selskap det å kunne koze med Gizmo og gi han trygghet, stell og oppmerskomhet.... ;) OSV... Helt herligt

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...