Gå til innhold
Hundesonen.no

"Bytte ut" hunden?


Mailin

Recommended Posts

Jeg lurte litt på hva folket her tenkte om å bytte ut en hund?

La oss si at jeg bare har plass og mulighet til å ha èn hund, og hunden jeg har rett og slett ikke fungerer til det jeg vil bruke den til (for eksempel redning). Er det "greit" å bytte den ut i en annen hund som man kanskje har større mulighet for å komme langt/lengre med?

I "gamledager" var det greit å bytte ut (eller avlive) en hund som man ikke kunne bruke..Og jeg vet forsåvidt at det ennå er slik i flere typer hundemiljø...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Hvis du er så pass glad i hunden din ville jeg alldri jort det :D sier ikke at du ikke er det asså..... men man kan lixom bare ikke bytte ut hunden når den er blir vannt til deg og sine omgivelser syns nå jeg da...Hadde alldri klart å bytta til ny hund..Hadde jeg heller kanskje skaffa meg en til men alldri kvitta meg med den andre hunden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurte litt på hva folket her tenkte om å bytte ut en hund?

La oss si at jeg bare har plass og mulighet til å ha èn hund, og hunden jeg har rett og slett ikke fungerer til det jeg vil bruke den til (for eksempel redning). Er det "greit" å bytte den ut i en annen hund som man kanskje har større mulighet for å komme langt/lengre med?

I "gamledager" var det greit å bytte ut (eller avlive) en hund som man ikke kunne bruke..Og jeg vet forsåvidt at det ennå er slik i flere typer hundemiljø...

Jeg er muligens litt gammeldags, men jeg mener at det er grunn nok. Hunden blir ikke lei seg slik vi mennesker blir når vi mister noen, de er utrolig tilpasningsdyktige. Jeg sier ikke at det er greit å bytte hund i hytt og pine, men en hund som ikke fungerer i hjemmet er et slit, og det er mer jobb enn det er glede. Og slik skal ikke et hundehold være. Hvis du ikke er fornøyd med slik hundeholdet er, så er sikkert ikke hunden særlig mer fornøyd heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er greit at man omplasserer hunder som ikke passer til det formålet man skal ha den til. Men jeg har ikke helt sansen for å avlive ellers friske hunder av slike årsaker.

Ikke alle har mulighet til å ha flere hunder. Og hvorfor skal man ha en hund i 12-15 år som absolutt ikke passer til det man driver med? Sjansene for at man blir frustrert, og kan la dette gå ut over hunden er store. Om man får en hund til, så er det også store sjanser for at denne blir favorisert, fordi man bruker mest tid på den til trening etc (det blir jo litt naturlig egentlig).

Hunder takler ganske greit å flytte egentlig. Har selv nettopp tatt over ei schäfertispe på 2 år, og hu ble husvarm ganske fort. Det er nok vi som har størst problemer med omplassering av de. Noen individer er nok ikke egnet til omplassering, pga helse og mentale defekter, men normalt friske hunder tar ikke skade av å skifte hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dere det er greit å bytte ut en hund fordi den ikke hevder seg i utstillingsringen?

Nja.. Faktisk så spørs det, når det er feks en oppdretter med mange hunder, så finner h*n ut at en ikke egner seg til utstilling(Ikke liker osv...) Så synes jeg faktisk det er bra at h*n selger den hvis h*n vil.. Da er det jo bedre at den bor i et hjem der den kan få alt oppmerksomheten selv enn å måtte dele med feks 8 andre utstillingshunder (litt på spissen da men;))

Men nei, jeg synes nå ikke at det er greit å bytte hunden hvis du kjøpte den med tanke på utstilling også passer den ikke til det/ikke liker det.. Det blir utrolig egoistisk..

Men til første post..

Ja jeg synes det er greit hvis hunden skal være brukt til et spesielt formål Er enig med Charlotte der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nei, jeg synes nå ikke at det er greit å bytte hunden hvis du kjøpte den med tanke på utstilling også passer den ikke til det/ikke liker det.. Det blir utrolig egoistisk..

Men til første post..

Ja jeg synes det er greit hvis hunden skal være brukt til et spesielt formål Er enig med Charlotte der.

Er ikke utstilling et spesielt formål? Tror du det utgjør noen forskjell for hunden om den blir byttet ut fordi den ikke er pen nok eller fordi den ikke er flink nok?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo et formål, men ikke på samme måte som feks redningshund/gjeterhund, nei for hunden spiller det ingen rolle tror jeg, MEN... Vi som mennesker burde tenke over det da før skaffer "oss" en valp, alle vet at selv om man kjøper en lovende valp osv er det ingen garantier for at den kommer til å være fin i utstilling.. Så siden vi mennesker er skapt for å tenke som vi gjør så skal vi nå klare å heller kjøpe en unghund/voksen hvis utstilling er så viktig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk en 14 mndr gml.hund på foravtale da jeg var 13 år som jeg skulle bruke til å trekke saccovogn og gå på utstilling med...

De som jeg fikk henne av løy til meg om hd status og hunden kunne ifølge dyrlege ikke brukes som planlagt...

Utstillings feil var det nok av.Jeg returnerte hunden etter 1 mnd.

Fordi jeg ble løyet til og ikke kunne skaffe meg en hund i tillegg til den som ikke kunne anvendes.

Ser ingenting i veien med å innse at hunden du har fått ikke egner seg til din bruk,og heller omplassere den til noen som kan ha glede av den.

Det blir feks.veldig synd om du skal skape deg et hundespann og hver eneste hund du skaffer deg er uegnet...

Den første du skaffer er syk/blir syk...skal den beholdes som kosehund?

Sånn at du ender opp med fler hunder en nødvendig?

Den andre trekker kanskje ikke i det hele tatt...

Du er oppdretter og beholder en lovende valp,den viser seg å være full av sykdommer som ikke bør avles på.

Om hunden blir beholdt vil den oppta plassen til en annen potensielt bra avlshund,og det er jo mot sin hensikt å sitte med hunder en ikke kan bruke..sånn at de man kan bruke kommer i tillegg og antallet fordobles.

De fleste bytter jo ikke ut hundene sine for å være stygge med hundene,men det har jo med interesser å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har mange ganger hatt lyst å bytte ut min hund i en annen hund. hehe. :D Men for meg virker det litt tåpent, og jeg må stå til ansvar for det dyret jeg har. Selv med litt motgang. (selv om det frister. knis) men hvis noen virkelig sliter, så er det deres sak. Blir vel like mye omplassering som bytte ut. Men hvem gir bort sin lydige, flotte hund, mot en ulydig, vill hund likosm?? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan på en måte skjønne det, men det må være mer enn at man blir lei liksom...

Neste gang jeg skal ha hund, så er det en hund som jeg skal bruke til agility - får den da sterk HD tror jeg den vil få det bedre enn hos noen andre enn meg, selv om det sikkert hadde skåret heftig i hjerterota.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt greit å omplassere hunden hvis den ikke fungerer slik den "skal".

Bedre at den blir elsket for det den er et annet sted, enn mislikt for det den kunne ha vært hos eieren..

Jeg ser ikke noen forskjell på om bruken av hunden er jakt, trekk, redningsarbeid, utstilling eller avl. Men å bruke avliving som bytte-metode er selvsagt noe helt annet.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo et formål, men ikke på samme måte som feks redningshund/gjeterhund, nei for hunden spiller det ingen rolle tror jeg, MEN... Vi som mennesker burde tenke over det da før skaffer "oss" en valp, alle vet at selv om man kjøper en lovende valp osv er det ingen garantier for at den kommer til å være fin i utstilling.. Så siden vi mennesker er skapt for å tenke som vi gjør så skal vi nå klare å heller kjøpe en unghund/voksen hvis utstilling er så viktig?

Hmm... har man noen garantier for at en valp blir en god rednings-/gjeterhund, da?

Er det sånn at noen formål med hundehold er viktigere/mer verdige enn andre?

Er det greit å bytte ut en hund fordi den ikke lever opp til forventningene, eller for en skade som gjør at den ikke kan brukes til f.eks. agility eller konkurranselydighet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt greit å omplassere hunden hvis den ikke fungerer slik den "skal".

Det er ikke selvsagt for alle av oss.

Bedre at den blir elsket for det den er et annet sted, enn mislikt for det den kunne ha vært hos eieren..

Ja, det skal jeg være enig i, men i mine øyne hadde det beste vært om folk i utgangspunktet brydde seg såpass om hundene de anskaffet seg at de ikke mislikte dem pga sine egne høye forventninger.

Jeg ser ikke noen forskjell på om bruken av hunden er jakt, trekk, redningsarbeid, utstilling eller avl. Men å bruke avliving som bytte-metode er selvsagt noe helt annet.

Er det en bedre eller en dårligere bytte-metode, mener du? Jeg er enig i at det er noe helt annet, men jeg er faktisk ikke sikker på hvilken av de jeg mener er verst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det helt greit..hva annet skal man gjøre? Holde ut med et helt annet hundeliv enn ønsket i 15 år for hva da?Syns skyld?Er det kjærlighet ? Pelsen har det like bra, hvis ikke bedre hos noen som har bruk for en akkurat sånn hund..Loke skulle være familiehund, fungerte ikke som det og ble omplassert :D Hurra for det!(*kremt*ikke helt det samme da men...)

Men uansett:la oss ta redning som trådstarteren nevnte, det er da i aller høyeste grad ønskelig for samfunnet ellers og at den føreren bytter hund og begynner på nytt?

Det samme synes jeg gjelder utstillling.Jeg har ikke sansen for den "sporten", jeg skjønner ikke greia,men kjøper man en hund fordi man brenner for utstilling så er det rein skjær idioti å beholde en hund som ikke fungerer til det formålet i 14-15år hvis man ikke kan ha en hund som passer bedre i tillegg.

Hva skulle det være godt for?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pelsen har det like bra, hvis ikke bedre hos noen som har bruk for en akkurat sånn hund..

Og man er garantert å finne akkurat disse "noen" som har bruk for en "akkurat sånn hund"?

Redigert for å tilføye: Og hva om hunden ikke tilsvarer disse "noen"s forventninger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og man er garantert å finne akkurat disse "noen" som har bruk for en "akkurat sånn hund"?

Redigert for å tilføye: Og hva om hunden ikke tilsvarer disse "noen"s forventninger?

Det har man jo selvfølgelig ikke..men man har jo allerede stadfestet at nåværende eier absolutt ikke har bruk for en sånn hund..Og ingen hund har det bra et sted den er uønsket.En hund tar da ikke skade av å bli omplassert.Jeg har hatt tre stykk svært forskjellige omplasseringshunder og jeg ser ikke helt at det skal være så belastende for hunden.

Helt ærlig så synes jeg ikke en død hund har det så fælt heller jeg da, men det kan jo komme av at jeg er oppvokst blandt folk som leide den udugelig jakt eller trekkhunden "bak låven" hvis man ikke hadde troen på den som inne hund.Jeg kan ikke forstå at det skal være bedre at hunden bor hos eiere som ikke vil ha den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være flere grunner til at man vil "bytte" ut en hund. Tror ingen gjør dette med lett hjerte...

Hva om man har flere hunder, og får en til. Man har tid og hunden i seg selv er helt OK. Problemet er at den ikke klarer å være i flokken... Da er det kanskje bedre å "bytte" den ut, slik at den kan få et flott liv som enehund for noen, enn at man får en flokk man ikke kan ha sammen?

Skjønner også folk som vil jobbe med hundene sine, og som kanskje ikke får en hund som har nok/riktig "motor". I stedenfor at både eier og hund blir frustrerte, ville jeg nok sagt at det er bedre med en omplassering.

Eller de som ønsker en rolig familiehund, og ender opp med en hund med masse motor...

Men mange mener selvfølgelig at har man tatt en hund, så skal det liksom være "til døden skiller oss ad". Og for en del hunder, blir det nok dessverre døden. Hvis man sier at man ønsker å omplassere f eks en eldre hund, eller en hund som ikke "passer" , blir man veldig ofte stemplet som kynisk og hjerterå.

For meg er det viktigst at hundene har det godt. Har de det bedre hos noen andre, ja, da gir jeg dem til noen andre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Redigert for å tilføye: Og hva om hunden ikke tilsvarer disse "noen"s forventninger?

Hvilke noen??

Jeg mener om man har en hund som INGEN kan eller orker å leve med så er vel det ett tegn på at det kanskje er noe i veien med pelsen eller? Da er vel ei kule i panna en grei løsning (les human avlivning hos veterinær).

Jeg har kvitta meg med hunder jeg som har vært uegnet til utstilling og av. Neida, han var ikke uegnet hverken mentalt eller eksteriørt - faktisk så var han nesten den perfekte flokkhund fordi han var så innmari grei. Sosial - uredd - vakker ja - han hadde alt - unntatt en 3-4 tenner i underkjeven som brått utelukket han fra både utstilling og avl...........

Han lever nå herrens glade dager i Oslo hos en kjempestor familie som elsker han over alt på denne jord og er fornøyd med han tannmangler eller ei...........

Hvorfor er det feil?

Om jeg kjøper en hund til utstilling/avl - så må den jo være egna til det? Og hverken hunden eller jeg tjent med at den går her på stas..

Min gamle hanne - vel, han kunne ha vært døv, blind, låghalt og you name it - han kommer aldri til å bli kastet ut - men han var heller aldri anskaffet for å fylle noe annet formål enn å være mors elskling og det har han vært og det er han............. Det samme med min manns lille frø..... stygg er hun, (jo hun er det - i forhold til standarden), uoppdragen er hun, HD/AA har hun - allikevel - hun kommer til å tasle rundt her til hun dør av elde.......... Ene og alene fordi hun ikke var kjøpt for å bli noe spesielt - ikke noe annet enn fars hund............ Eller det er feil, hun skulle vært tjenestehund i heimevernet - men gubben ga opp - allikevel er hunden her........ (og han har omplassert 4 hunder fordi de ikke har holdt mål i mellomtiden liksom)

Synes det er helt greit jeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det feil?

Om jeg kjøper en hund til utstilling/avl - så må den jo være egna til det? Og hverken hunden eller jeg tjent med at den går her på stas..

Så om jeg ville kjøpe valp av deg, og hadde gjort det klart at jeg kom til å selge den videre om den ikke levde opp til forventningene - så hadde du syntes det var greit?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men...

Eksempel 1:

Anskaffe seg en hund som man f.eks skal trene til redningshund eller lydighets/utstillingschampion, og så finner man ut at den var ubrukelig så den blir omplassert så man kan få en man kan bruke. Man omplasserer hunden, og får en ny, to eiere og to hunder får det fint.

Eksempel 2: Jeg kjøper meg en irsk ulvehund som kosehund. Etter ett år finner jeg ut at jeg vil bli verdensmester i lydighet, og kvitter med meg bikkja fordi den ikke har det som trengs.

Da ville jeg vært mest for eksempel nummer 1.. Det er jo noe annet når man i utgangspunktet skaffet hunden for å bruke den til noe, enn når man plutselig finner ut at man skal bruke den til noe den ikke duger til, slik at man må "kvitte" seg med den og få en brukbar en..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men...

Eksempel 1:

Anskaffe seg en hund som man f.eks skal trene til redningshund eller lydighets/utstillingschampion, og så finner man ut at den var ubrukelig så den blir omplassert så man kan få en man kan bruke. Man omplasserer hunden, og får en ny, to eiere og to hunder får det fint.

...eller: Den første hundens nye eiere blir skilt, og ingen av dem kan eller ønsker å beholde hunden, så den blir omplassert igjen. Eller: Den første hundens nye eiere (som virket så fornuftige) synes den bjeffer for mye, så hunden blir omplassert igjen. Eller: Den første hundens nye eiere skaffer seg en til hund, som dessverre viser seg ikke å gå så godt overens med den første hunden, så den første hunden omplasseres igjen.

Dessuten: Den nye hunden en selv har anskaffet viser seg å være like ubrukelig som den første, fordi den har en eller annen medfødt defekt som først oppdages når hunden er halvannet år.

Det kan fort bli flere enn to eiere, og to hunder som har det mindre enn fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...