Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som er blitt redd fremmede


Emlilua
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi har dessverre hatt et par uheldige hendelser der "hundevante" mennesker (de har hund hjemme og tenkte dette var gøy..) har løpt mot valpen min for å "leke". Dette har resultert i at valpen min har blitt redd for fremmede mennesker, og han bjeffer derfor så fort noen går forbi han når vi går tur. Dette gjelder også andre hunder.

Vil det være en idé å bare dra en tur til byen og observere mennesker? Vi kan ikke observere så mange her hjemme, da må vi gjerne sitte ute i timesvis. 😅 Vi går allerede på valpekurs og der er det null problemer, men andre hunder og mennesker er vanskelig for han. Dette gjelder også selv om han får hilse på de da han nå synes det er skummelt å hilse på nye mennesker.

Fryktelig kjedelig, men det er jo bare noe vi må jobbe med å få vekk.

Kan også nevnes at rasen generelt er litt nervøs og vi jobbet derfor MYE med sosialisering. Veldig synd at det ødelegges av noen dårlige opplevelser som disse. 🫠
Nå har vi fri i påska, så tanken min er egentlig å bare dra ned til byen og sitte litt på avstand med godbiter så han kan observere og se at mennesker slettes ikke er farlige.

Men jeg tar gjerne imot tips da dette er første gang noe som dette har skjedd med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde gjort det, evt. alliert meg med venner som kan komme å gi godbiter om han er godbitmotivert. Det gjorde jeg med min, fikk folk jeg trener med til å gi ham mye godbiter så han forbandt folk med noe godt.
Å besøke stevner/utstillinger kan også hjelpe, siden de fleste der har nok med sine egne hunder. Men her må du se ann hvordan du tror han vil takle det. Men ville nok vurdert å ventet til utesesongen så det er mulig å trekke seg litt unna.
Veldig kjedelig når sånn skjer.

Min ble redd etter ett dyrlegebesøk, da han hadde skadet seg og besøke gjorde vondt når han var ca 4 mnd. 
Han er ennå litt skeptisk til "nye" folk hjemme(om folk han kjenner kommer på besøk osv), men det går fort over når han kjenner dem igjen. 
Ute er han mer ubestemt da folk er både litt skumle og kjempekule. Men oftere kule en skumle nå heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du skal bruke folk som "hjelp", så pass på at de holder avstand og ikke tar kontakt med hunden først. Jeg ville oppholdt meg i områder med en del folk (ikke tette mengder) hvor det er mulig å regulere avstanden, og belønne ro og kontakt. Det valpen først og fremst trenger å erfare er at han ikke trenger å forholde seg til folk om han ikke vil.

Hvis du skal trene sammen med folk, still dere på avstand og hold en samtale. Belønn all interesse hunden viser for den andre personen, hos deg selv, slik at han må søke ut igjen mot dem for å få belønning. Om han faktisk viser interesse for å gå bort til dem, la ham gjøre det, og la de kaste godbiter til ham (ikke bøye seg over ham!). Du kan hjelpe ham å hilse på folk du vil han skal møte (besøk, familie, venner osv.) med target-trening evt., så fokuset er på targeten og ikke på dem.

Vær tydelig når han ikke trenger å forholde seg til folk og belønn kontakt med deg. Det skal ikke være opp til ham å måtte ta valget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...