Gå til innhold
Hundesonen.no

Og gå i trapper.


Ulvinne

Recommended Posts

Jeg har nå en hannhund på 8 mnd her,som ikke har gått trapper før.

Han går opp men ikke ned.

Han veier rundt 30 kilo og jeg har ikke fysikk til og holde på med og bære han ned morgen og kveld. :(

Noen som har tips til hvrdan jeg skal lære han det?

ar prøvd god bit(lokking),og jeg prøvde og dra han med meg,men jeg tør ikke dra han ned trappa!

Vi sover i andre etasje om natten og han nekter og være nede alene,så han følger etter opp,men som sagt nekter han og gå ned igjen..

Jeg løftet han ned i går kveld og jeg løftet han ned i dag tidlig(vet det var veldig dumt)..

Noen som har noen råd til hvordan jeg kan lære han dette?

Blir veldig takknemmelig! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville startet i bunnen av trappa, la han gå opp et eller to trinn og så lokke han ned igjen.

Begynne i det små og så gå lenger og lenger opp etterhvert som han blir trygg.

Ikke gå for fort frem.

Det kan nok være litt skremmende å skulle starte med å gå ned hele trappa fra toppen...

Skjønner godt at du ikke vil fortsette å bære han, han er jo en tung gutt, og tenk hvis du sklir/detter i trappa med han i armene :(

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte med å sitte gizmo i ett og ett trappe trinn, han gikk opp og til slutt ned ca 3 mnd gammel...:( jeg tok han også med på tur bort til kirka der det er trapper for å lære han litt..Han gikk opp og ned ditt å når vi kom hjem gikk det litte tøffingen opp og ned trappene hjemme..Han fikk masse masse ros for det er jo viktig.. :P:P:P så din begynner sikkert snart skal du se :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde samme problemet da jeg fikk Balder 9 mnd gammel, han hadde aldri gått i trapper før men klarte til slutt å få han opp. Det var verre å få han ned igjen og det måtte han jo for å komme seg ut på do.

Det jeg gjorde var å lokke med noe han likte såpass godt at han ikke gav opp (for Balder er det mat), jeg lokket med super gode godbiter, hadde blid og glad stemme og belønnet for hver lille bevegelse mot meg(jeg stod nedi trappa). Når han begynte å forstå at han fikk namm for å gå ned trappa fikk han ikke belønning før han hadde kommert halveis og til slutt helt ned.

Gikk ikke lang tid før han løp både opp og ned trappa :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk min til å gå opp og ned en stor, lang sprinkeltrapp (hvor man ser ned) slik:

først gikk jeg opp, sakte, så han fikk en sjanse til å følge med om han turte. Det gjorde han ikke, så jeg fortsatte opp - og ble oppe helt til han kom etter. Dette kan ta LANG tid, men er verdt det, da hunden lærer å finne ut av ting selv, og bygger selvtillit. Han var utrolig stolt etterpå, og løp opp og ned på eget initiativ.

Hvis han ikke kommer etter f.eks. en halvtime, kan du ta tak i halsbåndet og bestemt føre ham ned (ikke for fort, men ikke nølende). Deretter gjør du det jeg beskrev over her, igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynn med å bær han ned og sett han på det nederste eller nest nederste trinnet og la han gå ned det sist selv. IKKE hjelp han, bare vent til han selv viser initiativ. Og vent. Slik bygger du opp selvtilliten :D Blir han stående kan du bare gå, så kommer han nok til slutt. Da er det selvsagt masse ros :P Så neste gang setter du han på tredje trinnet fra bunnen osv, og bygger det opp til han takler å gå hele trappa. Lykke til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk beskjed feks om at vår myniatyr IKKE skulle gå trapper i det hele tatt når han var liten.. Men så er jo ikke dette en myniatyr da:p hehe..

Serchaj turde heller ikke å gå trapper når han var ca under 10 måneder.. Hadde STORE problemer når vi besøkte folk osv... Jeg tenkte aldri over faktisk at jeg måtte bære han(Han var sinnsykt tung) Jeg fikk beskjed om å heller ikke at han skulle gå trapper (Veldig smart.. Haha) Vi slet veldig mye med "tilliten" mellom oss, men etterhvert som den ble sterkere gjorde han jo det jeg ba han om, så endag vi var hos guro tenkte jeg ikke over det så han gikk bare opp etter meg.. Både opp og ned... Det jeg var overasket over var at han gikk opp og ned trappen hos Julie(Her) men det gjorde han uten problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville

forutsatt at hunden er frisk og ikke verker i ledd og muskler og av den grunn ikke vil gå ned

a) satt matskålen hans med maten nede når han er oppe (om det er å gå ned som er problemet), går man ikke ned får man heller ikke mat

B ) tatt på kobbel, stått på toppen av trappen, om hunden kan på plass kommanderer du det og går ned trappen, om den ikke kan det så sier du "kom så går vi" i et selvfølgelig tonefall og så går dere i et jevnt tempo og med jevnt press ned trappen, opp igjen, ned igjen et par ganger til hunden går greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lokeliten er pysete på nye trapper ,spesiellt de hvor han kan se igjennom..Han får fullstendig anfall både når vi skal gå opp og ned.Jeg tar på han halsbånd han ikke får rygget ut av (strup) og drar han med meg opp og ned noen ganger som om det er den mest naturlige ting i verden...Sist han fikk et sånt anfall var i exporamahallen faktisk.Bred, fin murtrapp :rolleyes:

Men den taktikken er ikke rett for alle hunder.(å begynne å lokke Loke hadde bare gjort han verre..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

banana

Jeg kjenner jeg begynner og like ignorering!:P

Jeg gikk ned og satt meg jeg,mens gutten stod i andre etasje,tok ca 30 minutter med piping men så gikk han jaggu ned trappa selv!

heheh..

Flottings :P

På den måten får de bestemme selv, og bygge selvtillit :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

banana

Jeg kjenner jeg begynner og like ignorering!:)

Jeg gikk ned og satt meg jeg,mens gutten stod i andre etasje,tok ca 30 minutter med piping men så gikk han jaggu ned trappa selv!

heheh..

Så fint!

Og det er så moro å se dem få selvtillit etter å ha funnet ut av ting på egen hånd. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynn med å bær han ned og sett han på det nederste eller nest nederste trinnet og la han gå ned det sist selv. IKKE hjelp han, bare vent til han selv viser initiativ. Og vent. Slik bygger du opp selvtilliten ;) Blir han stående kan du bare gå, så kommer han nok til slutt. Da er det selvsagt masse ros :P Så neste gang setter du han på tredje trinnet fra bunnen osv, og bygger det opp til han takler å gå hele trappa. Lykke til ;)

Hei

Jeg gjorde akkurat det samme. Hunden min var så nysgjerrig at hun fulgte etter med en gang ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...