Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kanskje noen her har litt erfaringer med Norske Redningshunder? Jeg er litt nysgjerrig på dette. 

Hvor mye tid legger dere på treningen? Hvordan passer det inn i "et vanlig liv"? Kan man lykkes med f.eks. en staff, eller er det mer sannsynlig å få en godkjent hund om man har en retriever? Hva slags folk egner seg egentlig i NRH? Jeg skjønner jo at man bør være litt robust psykisk, men det er kanskje ikke så lett å vite hvor mye man tåler før man står i noen situasjoner. Hvor sprek bør man være fysisk? 

Skrevet

Jeg har erfaring fra NRH, har vært med siden 2019 :) Jeg trener barmark.

Først og fremst: kontakt ditt distrikt for å få informasjon og veiledning. Tenker du å trene barmark eller vinter? Begge deler?

Jeg ville begynt i den "kjipe" enden, møtt på trening med hensikt for å se hvordan det er på treningene, bli litt kjent med personene i det som kommer til å bli ditt treningslag. Ikke tenk på å trene din egen hund i begynnelsen. Jeg tenker ett par måneder med fokus på å lære av dem andre på laget, både dem som er helt i startfasen og å henge seg på godkjente hundeførere er en veldig fin start i å forstå hva vi driver med. Spør og grav om alt du kommer på, og ikke vær redd for å framstå som masete. Ingen spørsmål er dumme! (Da er det også en veldig god mulighet til å spørre hva vi leiter etter, og hvordan de godkjente ekvipasjene syntes det er, hvordan de forbereder seg til aksjon osv.)

I mitt treningslag har vi veldig fokus på at lydigheten skal sitte forholdsvis godt, før det er "lov" å trene i skogen. 

Det er selvfølgelig helt innafor å starte med den hunden man har. Jeg gjorde det. Starta når min var i sitt fjerde år og godkjente når han var seks. Men om du tenker å kjøpe en hund tiltenkt NRH mener jeg at en retriever er perfekt :) 

Det går mye ressurser, både i penger og av tid. Jeg regner rundt 8-900 timer i året på trening av min hund alene (mer før jeg ble godkjent), så må jeg stille opp for de andre på laget mitt oppå det. For meg er det en livsstil, og jeg elsker det. Har ikke giddet å regne på hva jeg bruker av penger. 

Tjaaa, jeg ser ikke på meg selv som en sprek person, men jeg "seig" og kan gå noen timer å "hate" i stormende vær og bratt terreng for å leite etter noen som trenger hjelp :) 

Skrevet

Dårlig erfaring. Opplevde at ledere "mobbet" de som ikke var enig i treningsfilosofi (ledere var av "gamlesorten/traddiser"), og gikk inn for å fryse ut de som ikke slikket gamlingene oppetter ryggen. Og fryktkultur. De som sa fra ble kikka ut. Aldri mer. Satser på røde kors mtp frivillighet og heller trene hund på fritid. Mitt inntrykk var at det var ganske likt over hele landet, denne fryktkulturen og mobbekulturen. 

Skrevet
25 minutes ago, TheQueen said:

Dårlig erfaring. Opplevde at ledere "mobbet" de som ikke var enig i treningsfilosofi (ledere var av "gamlesorten/traddiser"), og gikk inn for å fryse ut de som ikke slikket gamlingene oppetter ryggen. Og fryktkultur. De som sa fra ble kikka ut. Aldri mer. Satser på røde kors mtp frivillighet og heller trene hund på fritid. Mitt inntrykk var at det var ganske likt over hele landet, denne fryktkulturen og mobbekulturen. 

Så synd. Og litt rart. Det er definitivt ikke likt overalt, de jeg kjenner har ihvertfall godt miljø og positive treningsmetoder, og de kjenner jeg fra jeg var mest aktiv for 10-15 år siden. Men at det kan være forskjeller tror jeg nok.

Skrevet
På 3/15/2024 at 6:08 PM, Mentha skrev:

Jeg har erfaring fra NRH, har vært med siden 2019 :) Jeg trener barmark.

Først og fremst: kontakt ditt distrikt for å få informasjon og veiledning. Tenker du å trene barmark eller vinter? Begge deler?

Jeg ville begynt i den "kjipe" enden, møtt på trening med hensikt for å se hvordan det er på treningene, bli litt kjent med personene i det som kommer til å bli ditt treningslag. Ikke tenk på å trene din egen hund i begynnelsen. Jeg tenker ett par måneder med fokus på å lære av dem andre på laget, både dem som er helt i startfasen og å henge seg på godkjente hundeførere er en veldig fin start i å forstå hva vi driver med. Spør og grav om alt du kommer på, og ikke vær redd for å framstå som masete. Ingen spørsmål er dumme! (Da er det også en veldig god mulighet til å spørre hva vi leiter etter, og hvordan de godkjente ekvipasjene syntes det er, hvordan de forbereder seg til aksjon osv.)

I mitt treningslag har vi veldig fokus på at lydigheten skal sitte forholdsvis godt, før det er "lov" å trene i skogen. 

Det er selvfølgelig helt innafor å starte med den hunden man har. Jeg gjorde det. Starta når min var i sitt fjerde år og godkjente når han var seks. Men om du tenker å kjøpe en hund tiltenkt NRH mener jeg at en retriever er perfekt :) 

Det går mye ressurser, både i penger og av tid. Jeg regner rundt 8-900 timer i året på trening av min hund alene (mer før jeg ble godkjent), så må jeg stille opp for de andre på laget mitt oppå det. For meg er det en livsstil, og jeg elsker det. Har ikke giddet å regne på hva jeg bruker av penger. 

Tjaaa, jeg ser ikke på meg selv som en sprek person, men jeg "seig" og kan gå noen timer å "hate" i stormende vær og bratt terreng for å leite etter noen som trenger hjelp :) 

Støtter opp om dette :)

Jeg også begynte i NRH med den hunden jeg hadde, som i mitt tilfelle var en jaktgolden, sent 2017. Godkjente i 2021, så ikke alltid ting går på skinner uansett 😅Er nå i gang med nr2.

Tenker som @Mentha at det er viktig å tenke over tidsbruk, og også det økonomiske ved mye kjøring. Det går mye tid på å trene andres hunder og det forventes at man stiller opp. Ellers er ikke jeg heller i fantastisk god form fysisk, men kan bite tenna sammen 😅 

Har blitt en livsstil her også, og fått mange nye venner og bekjentskaper gjennom NRH som jeg tilbringer tid med både på organisert trening og utenom - for meg er det er hyggelig og givende måte å bruke hund og liker i tillegg å trene hund. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...