Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med å ha valp i leiebolig?


Recommended Posts

Skrevet

Hei hundesonen! Jeg vil gjerne høre noen erfaringer fra folk som har hatt valp. Jeg vurderer å kjøpe meg valp, men om jeg skal kjøpe i nærmeste fremtid, blir det i leiebolig. Med valper risikerer man jo mange uhell med både tiss og bæsj inne, selv om man prøver så godt man kan å få den ut i tide. I tillegg kan/vil det jo bli en del tygging på møbler, lister, dørkarmer og alt det der. Klarer man unngå vesentlige skader på en leiebolig dersom man kjøper inn nok valpegrinder? Eller må man regne med at det blir litt ødeleggelser uansett?  Ser for meg at en middels til stor hund vil klare å velte, klatre eller hoppe over valpegrinder/kompostgjerder etterhvert?  Jeg må antakelig flytte et par ganger med hunden pga jobbsituasjon, og det er jo kjedelig om depositumet ryker ved hver flytting... 

Skrevet

Litt må man nok regne med å erstatte. Og så kommer det veldig an på valpen. Men jeg tenker jo at jeg ville hatt et trygt og regelmessig bosted ved anskaffelse av hund, med tanke på nettopp det. Det er ikke gitt at det er greit å finne et sted å leie med valp eller unghund på slep. Sånn ødeleggelsesmessig kan unghund være verre enn valp, egentlig. Det kommer jo litt an på sånne ting som om hunden skal være alene eller med deg på jobb også, for eksempel.

Skrevet

Har med hensikt leid eldre leilighet med noe slitasje fra før av med valp, og passet godt på at det ikke ble unødvendig slitasje selvsagt. (Nå som vi eier nesten ny bolig og hatt valp ser man bruksmerker veldig mye lettere for å si det sånn.)

Synes ikke det er helt god dyrevelferd å la en valp være mer i binge enn løs, så noe slitasje må man regne med selv om man passer godt på. 

Skrevet

Jeg kjøpte meg leilighet med slitemerker etter dyr. Er det parkett der kan du nesten banne på at det blir merker etter klør etterhvert uansett. Jeg har også leid ut leilighet til noen som skaffet seg valp mens de bodde der og der så vi ingenting på gulvet, men der var det også linoleum som stort sett tåler mer. 
 

Utleier vet hvilken risk de tar tenker jeg når de leier ut til noen med dyr, og uhell kan skje den beste. Det er derfor man har depositum. Som utleier kan man også ha utleieforsikring som også eventuelt dekker sånt. 
 

Som leietager så hadde jeg nok lagt opp til suksess med valpebinge/bur når jeg ikke kan følge med/til hjemme alene bruk. Jeg husker vi hadde beaglen løs på badet når han var liten for der var det mest hardført og minst ting å ødelegge. (Gikk løs på innholdet i bosset noen ganger da 🤮 ) Dog må man jo da ta hensyn til eventuelt gulvvarme og sånt da.  
Hamstre inn diverse tygg og leker som er lov for hunden å eventuelt ødelegge når det klør i tennene og har lopper i blodet. Fylt kong/toppl/sodapup/lickimat, eventuelt også fryse dem er fint tidsfordriv for dem. Gå valpekurs også så får du hjelp også om det er noe du sliter med. Og også husk å lære valpen ro, ikke alle som helt klarer å finne roen selv når de er alene uten søsknene sine lengre. 

Skrevet

Jeg har nylig kjøpt meg valp selv og bor i leiebolig. Huseier har på en måte tatt en risk med å leie ut til meg som har katter og nå hund i tillegg, men jeg har gjort så godt jeg kan for å unngå skader.

Valpen min hadde grinder, men han hatet å være i de (han liker å sove i gangen) så de er ikke veldig i bruk lenger. Han har ikke ødelagt noe som jeg har sett, og jeg har en relativt liten leilighet (45kvm) hvor han er avgrenset til stue, kjøkken og gang. Boden har han null tilgang til (lukket dør til enhver tid), badet har jeg grind til (han gikk i kattedoen) og soverommet får han kun være i på natten. Da har jeg mest mulig oversikt over han. Uhell på gulvet skjer, det gjelder bare å tørke det opp fortest mulig tenker jeg. Har du gulvtepper og hunden tisser på de så pass på at du lufter og sjekker at det er tørt under teppene, så unngår du skader i gulv.  :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...