-
Hvem er aktive 0 medlemmer
- Ingen innloggede medlemmer aktive
-
Nye innlegg
-
Ede har endelig lĂŠrt Ă„ sette pris pĂ„ vanntette potesokker, og vil nĂ„ heller gĂ„ med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for Ă„ fĂ„ dem pĂ„ lenger, han husker nĂ„ at det er langt mer komfortabelt Ă„ gĂ„ ut pĂ„ iskaldt klissvĂ„tt og ekle grussteiner med dem pĂ„ enn Ă„ gĂ„ barbeint. Han ga uttrykk for Ă„ ville ha dem av inne pĂ„ kjĂžpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tĂžrr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom pĂ„ at han kunne tenkt seg Ă„ fĂ„ de av der inne. Nytt for dagen var Ă„ reise pĂ„ rullebĂ„nd. Det har vi ikke prĂžvd fĂžr. Kunne gĂ„tt meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstĂ„ greia og bli med av, men han ble usikker da vi nĂŠrmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor Ă„ bli med frem, sĂ„ jeg mĂ„tte panikk lĂžfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction. Vi tok samme greia ned ogsĂ„, hvor han var helt kewl med Ă„ stĂ„ pĂ„ bĂ„ndet i bevegelse etter Ă„ ha blitt lĂžftet pĂ„ Ante fare og ble nervĂžs da han sĂ„ slutten nĂŠrme seg, men virket som han synes det var helt ok Ă„ bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trĂžkket i ansiktet pĂ„ landing. Han spiste det ivrig, sĂ„ hĂ„per den sammenhengen med rullebĂ„ndet ble en sterkere neural pathway.  Videre pĂ„ miljĂžtreningslisten har vi rulletrapp.. đ° Det mĂ„ gjĂžres. Rakk ikke Ăžve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ĂŠrender, men i morgen har vi ingenting annet Ă„ gjĂžre, sĂ„ muttern fĂ„r kle pĂ„ seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke lĂžsner etter noen forsĂžk med bare de Ăžverste trinnene og gradvis Ăžkning, sĂ„ kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dĂždsens kjedelig til han finner ut at det lĂžnner seg Ă„ gĂ„ den opp og vi fĂ„r full fest. Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det pĂ„ baksiden mot veggen og sĂ„ inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der. Har forĂžvrig passert masse smĂ„ og stĂžrre unger ogsĂ„, bĂ„de inne og ute og han begynner bli kjempeflink til Ă„ se, men ikke rĂžre nĂ„, pĂ„ tross av de mange flĂžrtende blikkene som inviterer til kos og lek. De minste barna har jeg vĂŠrt litt nervĂžs for skal trigge jakt nĂ„r de plutselig lĂžper, sĂ„ jeg har vĂŠrt veldig pĂ„ alerten, men det eneste som utlĂžste jakt i ham og strammet bĂ„ndet var en dinglende skulderstropp pĂ„ en bag. SĂ„ ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nĂ„ frem til den. Med unntak av den har han vĂŠrt eksemplarisk og avbrutt intensjoner om Ă„ undersĂžke andre mennesker pĂ„ kontaktlyd hver gang jeg sĂ„ ham vurdere det og var nervĂžs for et byks mot noen. â Food before Feckers, any day. Noen ganger ogsĂ„ mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv nĂ„r han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner fĂ„ et bĂ„nd utover mĂ„ltidene đ„ł -
Enig med det over. LÊr inn eventuelt en «gÄ og legg deg» kommando, sÄ du kan avlede med Ä be hunden Ä gÄ og legge seg. MiljÞ trene og sosialisere masse sÄ hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men fÞler det har mye med mentaliteten pÄ hunden og rasen og gjÞre. Har du en usikker vokterhund sÄ er det vanskelig Ä dempe varsling. Har du en trygg vokter sÄ har den hÞyere terskel for Ä anse noe som nÞdvendig Ä varsle pÄ. -
Da har vi fĂ„tt oss en reell frykt. Viser seg at tĂžffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T nĂ„r det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinĂŠren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og lĂžftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gĂ„ selv, men var ok med Ă„ gjĂžre det sĂ„nn, hele trappen. Stoler pĂ„ meg, men ikke sine egne bein. NĂ„ tenkte jeg det skulle vĂŠre annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, pĂ„ et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til Ă„ vĂ„ge gĂ„ et eneste trinn av den trappen med bakbeina. Vurderer om Nom Noms er verdt det: PrĂžver snakke meg til fornuft. Det mĂ„ vel finnes en annen mĂ„te? Muttern prĂžver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er pĂ„ Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan vĂŠre risikabelt Ă„ flagge blasfemiske avvik her pĂ„ kveldstid etter mĂžrkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok Ă„ vĂŠre svart hund om vi ikke skal gĂ„ rundt og vise at han liker Ă„ sutte pĂ„ "kjepp" ogsĂ„? â Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke vĂŠre med pĂ„! Jevngodt med Ă„ brenne en Koran her. Du er sinnsyk! SĂ„ han ble bĂ„ret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til Ă„ gĂ„ de siste tre trinnene selv. PrĂžver Ăžke til fire-fem neste gang, uten Ă„ vifte med en diger "kjepp" sĂ„ alle kan se det. Han er i full sving med Ă„ fortĂŠre den nĂ„, mulig for Ă„ prĂžve sikre seg mot flere sĂ„nne flauser ^^ Â
-
Avledning, og innlÊring av alternativ adferd. "Hysj, gÄ og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lÊrt og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gÄtt fram avhengger veldig bÄde av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den mÄ jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling sÄ ville jeg nok sÞrget for Ä trekke for gardinene og ha pÄ radio ved alenetreningen, sÄ forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belÞnnet veldig raskt etter fÞrste bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lÊrt inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for Ä si fra, og sÄ komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler sÄ skal man vÊre ganske forsiktig for Ä ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er Ä selv slappe av og ikke vÊre sÄ opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke Ä lÊre det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to pÄ noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og sÄ funnet pÄ noe annet med valpen. En valp som fÄr miljÞtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil ogsÄ vÊre tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar ogsÄ for seg vanlige utfordringer. -
Unge lovende sover sĂžtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb. Forventninger til hele stedet, bĂ„de godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhĂžye. Da muttern ba om en sitt fĂžr hun Ă„pnet dĂžren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert pĂ„ Ă„ komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for hĂžyt og trodde hun skulle fĂ„ sitt med verbal kommando, uten Ă„ engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall Ăžnly say this once," policy, hvorpĂ„ hun etter Ă„ vĂŠre sikker pĂ„ at han hĂžrte det stilte seg til for Ă„ vente pĂ„ sitten - det var som en krigserklĂŠring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belĂžnnet den med en gang, og hadde nerver til Ă„ lukke dĂžren igjen da Ede spratt opp for Ă„ lĂžpe inn, for Ă„ kreve mer.. Etter mange sĂ„nne forsĂžk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor dĂžren, sĂ„ ble den belĂžnnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til Ă„ ha for Ă„ komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forlĂžst i Ăžkt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, sĂ„ da muttern pĂ„ ny, bare to meter innenfor fĂžrste dĂžren ***** ba ham om enda en sitt for Ă„ komme gjennom neste dĂžr.. Hun fikk den, men han var ikke blid. De glade forventningene hadde slĂ„tt over i irritasjon da vi kom frem til plassen vĂ„r, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. ĂredĂžvende. Muttern fikk pĂ„pakning fra instruktĂžr om Ă„ fĂ„ hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med Ă„ legge hendene pĂ„ ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nĂ„ pĂ„ kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til Ă„ holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ Ă„ bite pĂ„ var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han fĂžlte for Ă„ ta ut sin hĂžygira irritasjon og frustrasjon pĂ„. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lĂŠre muttern Ă„ slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og vĂŠre blid og lett Ă„ ha med Ă„ gjĂžre. Han bet hardt og med et mĂ„l om mutterns submission. â Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med Ă„ bruke fysisk makt for Ă„ fĂ„ trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsĂžkt. Ă holde ham fastlĂ„st ble i Ăžyeblikkets hete vurdert som en dĂ„rlig lĂžsning. Selv om det Ă„ fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, sĂ„ er ikke det en lĂžsning nĂ„r han blir stĂžrre, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhĂžyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke lĂžse med bryting. Muttern brukte det ene positiv straff verktĂžyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke Ă„ bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til Ă„ gi seg uten Ă„ ha lekset opp for muttern om Ă„ drive han inn i et sĂ„nt humĂžr med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter fĂžr han ga opp. SĂ„ ikke pĂ„ klokka, men hendelsene i rommet forĂžvrig ga holdepunkter Ă„ estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og pĂ„ tyggebeinet fĂžr kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. SĂžte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare sĂžt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra Ă„ ha for hĂžye forventninger til hva han skulle mestre nĂ„, og sĂ„ bli sĂ„ forfjamset av Ă„ ikke fĂ„ hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle lĂžse det. De fĂžrste feilstegene pĂ„ gulvet var Ă„ forvente oppmerksomhet med for lav belĂžnningsfrekvens. LinefĂžring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tĂžrrfor. Tilbake til plassen vĂ„r hvor Ede er superflink til Ă„ chille nĂ„. Neste runde pĂ„ gulvet, etter Ă„ ha ligget og sett pĂ„ de andre, sĂ„ fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan lĂžse det etter Ă„ ha feilet med Ă„ forvente utfĂžrelse pĂ„ verbale cues, den forvirret Ede ogsĂ„, og vi ble gĂ„ende og virre uten mĂ„l og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spĂžrsmĂ„lstegn. SkjĂžnte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vĂ„r. Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belĂžnne med hĂžyere frekvens. Det lĂžsnet. ..men alle Ăžvelser er bagateller. SĂ„ lenge valpen er snill og grei og i godt humĂžr og gir kontakt og kommer pĂ„ oppfordring, sĂ„ er det ikke viktig om han sitter skrĂ„tt, ligger pĂ„ hoftene eller mĂ„ bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er Ă„ fĂ„ den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nĂ„. To ganger har han slĂ„tt over i en sĂ„nn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjĂžpte en retriever. SpĂžrsmĂ„let er hvilken mĂ„te som er den mest riktige Ă„ hĂ„ndtere det pĂ„ for Ă„ unngĂ„ virkelige problemer nĂ„r han vokser til og fĂ„r baller. Tre andre valper jeg har hatt reagerte pĂ„ smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for Ă„ ha bitt meg. Easy peasy bitehemming pĂ„ null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente pĂ„ at jeg hylte og gikk pĂ„ med dĂždsforakt. Negativ straff var nĂžkkelen med henne. Ă bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende fĂžlelsen av Ă„ bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lĂŠrte fort av det. Jeg hĂ„per og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa sĂ„ han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil fĂ„ dette under kontroll. Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda.Â
-
-
Nylig opprettede emner
-
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.