Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av hund til søk og redning


Utpåturigjen
 Share

Recommended Posts

Jeg har hatt lyst på hund lenge og har funnet ut at søk og redningshund er noe for meg. Jeg har plan om å bruke mye tid og energi på hunden og å ha dette som min primære hobby ved siden av studier. Men jeg er litt usikker på hvilken rase jeg bør velge. 

Har begynt å se på schæfer, men jeg er ikke så stor selv og har ikke hatt hund før så er litt usikker på om dette kan bli en litt krevende rase for meg. Kan en liten tispe være aktuelt, eller er det kanskje best å heller se på andre raser? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du skal holde på med redningshund så vil det uansett ta mye tid og kapasitet, med mange timer trening i uka.

Når det er sagt er nok labrador eller border collie enklere raser for en førstegangseier uansett. Schæferen har en del vokt og egenskaper som kan være ekstra krevende å håndtere.

Jeg ville tatt kontakt med nærmeste redningshundlag og spurt om å få bli med på et par treninger, da får du både se hvilke hunder som er aktive der og hvordan de jobber.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg har selv godkjent redningshund i NRH og en under utdanning, den ene en jaktgolden. Det er en lang rekke hunder som er egnet til bruken, https://www.nrh.no/nyheter/hvilken-rase-troner-paa-toppen/

Schæfer, labrador og golden troner på topp, men også flat coated retriever er det en del av. Av labrador og golden er det jaktvarianten det er flest av, og schæfer er det brukslinjene. Flat kan for mange være en "enklere" førstegangshund ifølge noen, fordi det ikke er rendyrket jakt/brukslinjer og finner man ut at å utdanne redningshund ikke er noe for seg, så vil man gjerne kunne ha hunden uten at den går på veggen. 

Anbefaler uansett å ta kontakt med ditt nærmeste NRH-distrikt og høre om du kan få være med de noen treninger for å se hva det går i. Det går mye tid både til trening og leteaksjoner, og å være med på trening kan gi et bilde både av tidsbruken, men også hva slags hund man ønsker eller ikke ønsker i hus. Alternativt kan du forhøre deg på Facebookgruppen for Norske Redningshunder om ulike erfaringer med ulike raser og få flere svar enn du får her 🙂

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, Utpåturigjen skrev:

Takk for gode svar:) Jeg er allerede med i en beredskapsgruppe og står på beredskapsliste, men kan se for meg at det blir en god del mer leteaksjoner med hund. Har også vært med på en del øvelser som figurant hos NRH men synes fortsatt det er et vanskelig valg🙈

Da vet du litt hva det går i hvertfall!

Jeg anbefaler å søke litt rundt i "NRH - norske Redningshunder", der har mange spurt lignende spørsmål om rase og flere med ulike raser har svart 😊 Jeg personlig er veldig glad i retrievere, være seg jaktgolden, jaktlab eller flat coated, selv om min yngste er kelpie - men veien til mål er generelt enklere med en rase det er flere av i NRH og større sannsynlighet for å komme i mål. Jeg tenker at man "trenger" ikke en hund som er så høy som mange jaktavlede retrievere er i NRH, men det finnes også mer moderate linjer som fortsatt er godt egnet. Det gjelder alle retrieverne, du kan sende meg melding hvis du vil 🙂

Ellers er schæfer en rase det er mange av, hvor man kan få tak i alt mellom himmel og jord, de godkjente er stort sett bruksavlet. Der har jeg ikke så god kontroll...

Det er til syvende og sist smak og behag - vil man ha en happy go lucky hund med armer og bein alle veier (satt på spissen) eller trives man best med en mer "seriøs" (det er to ulike typer hunder å ha i hus og trening) 😊

https://www.nrh.no/redningshunden/hva-kreves-av-en-redningshund/

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Utpåturigjen 

Støtter det @Nathalie_ skriver :) 

Det første du bør gjøre er å kontakte ditt distrikt for informasjon og veiledning.

Kan heller ikke unngå å nevne at du burde bli med på treninger over noen uker (ett par måneder, kanskje? Virker kanskje overdrevent men mener det er helt legitimt med tanke på alt av resurser som blir lagt ned i utdannelsen, da blir åtte uker som ingenting i forhold), før du skaffer deg hund. Så får du på en måte litt mer innsyn i hva vi driver med. Du kommer til å lære mye; enten om du er med nybegynnere, eller om du får gå etter en godkjent ekvipasje i søk. Da blir du også kjent med folkene i laget du kommer til å tilhøre :) Spør og grav om alt du kommer på, og ikke vær redd for å framstå som masete. Ingen spørsmål er dumme! 

Hvis du bestemmer deg for å starte i NRH er det helt fantastisk, og velkommen skal du være! Og når det kommer til rasevalg kan jeg jo gi min klare mening for førstegangskjøpere: Kjøp deg en retriever 🥰

Hilsen en hundefører NRH. 
 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
    • Jeg "må" begynne gi tilskudd av EPA og DHA for å hemme kortisol i valpen. Han blir så stressa når han er gira og må vente, risikerer få vedvarende endokrine problemer om jeg ikke får det under kontroll. Takk for påminnelsen!
    • Elle melle på privattime pakketilbud og kursmeny hos naboen, som er Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund. De har et godt utvalg av undervisning og tjenester, og det er vanskelig å velge hva en skal prioritere.  Opplever å slite spesifikt med lineføring/FVF, og fikk lyst på det minikurset, selv om han egentlig ikke er gammel nok til å være målgruppen ennå.  Andre sier: "Han er bare .. liten. Vi _begynner_ ikke engang med FVF før senere. Han er veldig flink for alderen." Jeg synes ikke det. Jeg synes vi to er ELENDIGE på dette ifht forrige valp på samme alder.  Vurderte derfor minikurset i FVF - og innså hva problemet vårt er. Forrige valp ble bare klikkertrent, ikke engang korrigert med: "Nei." Fulgte Canis oppskrift til punkt og prikke.  Hun ble formet til å problemløse, for å få muttern til å bli glad og plukke godis ut av lomma. Hun ble by default tidlig tålmodig og utholdende av metoden i seg selv.  Ede ble i motsetning lokket avgårde med smil og oppmerksomhet og godbit uten å måtte finne ut av noe. Han ble rost FØR han gjorde noe. Han trengte bare være, og så plutselig kom det sånne belønninger. Han koblet ikke at det var hva han gjorde MELLOM oppmerksomhet og tilbud frem til utbetaling som var hva han fikk betalt for.  Han kommer nå inntil og snuser på hånden, men mister umiddelbart interessen og stikker ut igjen straks hånden er tom. Ingen tålmodighet med å vente på markør eller fikling med å hente fra lomma. Velger heller å sjekke inn igjen senere. I det øyeblikket godbit er servert skjener han ut eller sakker bak fordi han tror det er der tilbud om ny godis kommer. Det var jo sånn det var i utgangspunktet. Det er hva han har lært ved lokkemetode.  Spørsmålet er nå om vi klarer rette opp dette igjen med ren klikkertrening på FVF. Det avhenger av om muttern klarer skjerpe seg og faktisk klikkertrene igjen. Klikkertrening virker, om fører får til. Det er vanskelig når en begynner sause metoder. Lettere å bare bruke en. 
    • Jeg har foreløpig en utgift på 8-900 kr mnd, med max av hva jeg fikk i veterinærdekning (50k? med økende for hvert skadefrie år inntil dekning på max 90k?) egenandel på rundt 2k og 20k i livsforsikring. Better safe than sorry.  Den laveste egenandelen virker uforholdsmessig dyr. Jeg vet ikke. Ingen ekspert i å bruke forsikring. ..men har forholdsvis friskt i minne at min golden lillebror i barndommen ble påkjørt og måtte gjennom ganske omfattende kirurgi pga indre blødninger og hadde lang rekonvalesenstid med mye oppfølging fra veterinær. Typisk heslig situasjon hvor en innser at kjærligheten og selv familiens kjæreste medlem er varer for kjøp og salg - om en ikke er godt nok forsikret til å skåne seg fra naturens iboende brutaliteter. 
    • Først litt bakgrunnsinformasjon: jeg har en kleinspitz på 3 år som hadde patella grad 3/4 (det værste) og 2/3 (det nest værste) på andre benet. Vi merket det ved at hunden dro opp det værste benet når hun løp veldig raskt og lekte eller dro hardt i båndet, da begynte hun å løpe på tre ben. Ellers virket hun ikke plaget og hadde normal gange og ikke noe halting. Vi opererte det værste benet etter oppfordring fra 2 beinspesialister. Da var hun litt over ett år. Dessverre så synes jeg ikke hun ble så veldig bedre. Hun sluttet å hinke med benet, men jeg tror hun ikke greier å hinke selv om hun ville. Hun er veldig stiv i det opererte benet og hun bøyer det så vidt når hun går. Hun går som en pirat med trebein. Ellers begynte hun å hoppe opp i sofaen etter operasjon, det greide hun ikke før. Vi var hos fysioterapaut og hadde vanntrening og trente i lang tid etter operasjonen. På grunn av den dårlige erfaringen kvier jeg meg fra å operere det andre benet selv om alle vetrinærer jeg har snakket med sier at det burde jeg gjøre, og at hun kan få forkalkninger som kan gjøre amputasjon som eneste mulighet. Hun virker ikke veldig plaget og halter ikke på benet som ikke er operert men hun er stiv på det benet også. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Har forsikring som dekker operasjon og jeg vil kun det beste for hunden.    Når jeg kjenner på beinet hennes virker det som om det uopererte beinet har mindre muskler og er stivere enn det som er operert. Dette gjør at jeg nå tenker at jeg bør operere til tross for at hun ikke halter eller viser noen tydelige plager. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...