Gå til innhold
Hundesonen.no

Islandsk fårehund eller keeshond


Sallie
 Share

Recommended Posts

Det er ikke mindre jakt i islenderen enn buhunden. Alle disse hundene er spisshunder, som kan være varierende førerorientert, og potensielt en del jaktinstinkt. Det er ikke sikkert at du kan få god nok innkalling på dem til at de kan gå løse, det avhenger både av trening og individ.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, simira skrev:

Det er ikke mindre jakt i islenderen enn buhunden. Alle disse hundene er spisshunder, som kan være varierende førerorientert, og potensielt en del jaktinstinkt. Det er ikke sikkert at du kan få god nok innkalling på dem til at de kan gå løse, det avhenger både av trening og individ.

Er det sånn generelt at spisshunder har en del jaktinstinkt ? Har hørt at de ofte ikke er førerorientert og at de har egne meninger og ting og tang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, Sallie said:

Er det sånn generelt at spisshunder har en del jaktinstinkt ? Har hørt at de ofte ikke er førerorientert og at de har egne meninger og ting og tang.

Ja, de er selvstendige og dermed ikke så førbare som en del andre raser.

Hvis du vil ha en rase som er lett å ha løs bør du se på raser som er avlet for samarbeid, for eksempel gjeterhunder, retrievere, spaniels osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, simira skrev:

Ja, de er selvstendige og dermed ikke så førbare som en del andre raser.

Hvis du vil ha en rase som er lett å ha løs bør du se på raser som er avlet for samarbeid, for eksempel gjeterhunder, retrievere, spaniels osv.

Tusen takk. Flink du. Er ikke Kooiker egentlig en spaniel? Har tittet på den også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, kooiker er en spaniel, men krever litt den også. Jeg anbefaler deg å søke på forumet her etter raser du lurer på, det ligger en del tråder med informasjon fra folk som har hatt ulike raser gjennom tidene på forumet.

I tillegg så sjekk ut raseklubben og les RAS-dokumentet på NKK.no (Rasespesifikk Avlsstrategi). Det kombinert vil gi deg en god del informasjon om de fleste raser du finner i Norge ihvertfall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, simira skrev:

Jo, kooiker er en spaniel, men krever litt den også. Jeg anbefaler deg å søke på forumet her etter raser du lurer på, det ligger en del tråder med informasjon fra folk som har hatt ulike raser gjennom tidene på forumet.

I tillegg så sjekk ut raseklubben og les RAS-dokumentet på NKK.no (Rasespesifikk Avlsstrategi). Det kombinert vil gi deg en god del informasjon om de fleste raser du finner i Norge ihvertfall.

Krohmforlander også? Eller er den er terrier?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i heimen har vi Islandsk Fårehund, (og Border Colie og Schäferhund). Islendingen er kjæresten min sin, men jeg trener også titt og ofte med han selv. Og jeg merker helt klart forskjell med å tree med han, kontra BC/schäferhunden. Men vi har vært veldig heldig med individet sånn sett, så bråkebøtta (ja, det er et kallenavn som passer han godt) er ganske gøy å trene med; men jeg opplever han som noe som blir noget lettere stresset og koker raskere i hodet slik at kvaliteten på økten ikke nødvendigvis er like god som med de andre, som kan klare å "samle seg" litt mer.

Personlig er ikke islandsk fårehund noe jeg ville hatt selv, men jeg er mer gjeterhund-type. Men jeg syns det er artig å jobbe med islendingen/bråkebøtta. Men det er som nevnt en spisshund, og spisshunder har sine greier de og. Det er fryktelig mye lyd i han, selv den minste ting skal han bjeffe på (dette trenes selvsagt på, men det er krevende). Både hjemme (kraftig vind kan trigge det), i lek, når han blir giret under trening osv.

Når det gjelder jaktinstinkt og tur, så opplever jeg ikke at han har så mye av dette. Eller, han har jaktinstinkt for han leker godt under trening (når han ikke er for opptatt med å bjeffe..), men aldri opplevd det som et problem på tur. Når det er sagt, tror jeg mye av årsaken er at vi har vært heldig med individet, samt han er vokst opp med schäferhunden som kan gå løs på tur, så vi har fått mye "gratis" der sånn sett. Han kan gå løs, men det er ikke sikkert han hadde kunnet det hadde han vokst opp alene. Vi brukte langline veldig lenge på han (og kan gjøre det av og til nå også selvsagt).

Det viktigste spørsmålet egentlig er, hva skal du bruke hunden til? Hvis det å kunne gå løs på tur er kjempeviktig for deg, ville jeg som nevnt i tråden her sett på andre type raser som er avlet for samarbeid. Det er ikke umulig med hunder som spisshunder og/eller har jaktinstinkt, men det er ingen garanti selv om man legger ned mye arbeid i det. Selvsagt også lurt å bruke søke-funksjonen og på forumet, er nok masse god informasjon der.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...