Gå til innhold
Hundesonen.no

Minnegave til venninne som mistet hunden sin?


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Min bestevenninne må dessverre avlive hunden sin i dag grunnet kreft. Det er en stor sorg for henne da dette var hennes første egne hund, og han har ikke rukket å bli mer enn 7 år gammel. Denne hunden har også vært en stor del av mitt liv og har fra første stund gått under navnet "tantegull" da han var mitt "tantebarn". Jeg ønsker å gjøre noe fint for henne, gi et fint minne eller noe liknende, men jeg vet ikke helt hva jeg kan gi?

Jeg har tatt mange bilder av han opp igjennom årene, og det har så klart hun også. Jeg tenkte i all hovedsak å få et bilde malt eller tegnet, men det koster fryktelig mye. (Har full forståelse for prisen, det er mye tid og arbeid bak et sånt bilde). Jeg har allerede skaffet lerret og fått tatt poteavtrykk av han som hun fikk, men jeg vil gjerne gi henne noe mer.

Håper noen har noen fine tips til meg. ❤️

Skrevet

Jeg mistet min sjelevenn i fjor, og det eneste jeg ønsker meg er et fint portrettmaleri av ham. Og jeg vil selv gå gjennom alle bildene jeg har av ham og plukke det ut. Og ja, det er ganske dyrt.

Kanskje et smykke/medaljong med bilde inni?

Skrevet

Jeg syns forslaget om smykke/medaljong med bilde av hunden var et veldig godt forslag

Noen syns det er litt vondt å se et bilde som henger på veggen, spesielt i kort tid etter man mistet. Jeg har selv et kjempefint bilde av min prinsesse på veggen, men jeg ser ikke mye på det. Sorgen er så utrolig stor ❤️ og det gjør nesten vondt å se på det

Skrevet

Jeg har tatovert poteavtrykket til sjelevennen min som jeg mistet for 5,5 år siden. Nå planlegger jeg snart å ta en ny tatovering som har han mye i tankene, men ikke ene og alene. Så for meg er tatovering fint, men ikke alle ønsker jo det. Kanskje et gavekort på tatovering kunne vært noe hvis venninnen liker sånt, eller kunne tenke seg det?

Ellers har jeg fått et smykke med gravert bildet av sjelevennen og nåværende hund (som nå også begynner å bli gammel) av kjæresten min. Det var opprinnelig et nøkkeknipe (jeg går ikke så ofte/mye i smykker), men det var dårlig kvalitet så det kjede ble fort ødelagt. Kjøpte derfor en enkel lenke på gullsmed og gjorde det om til et smykke. Bruker ikke hver dag men jeg bruker smykket mer enn vanlig ettersom det er det det der.

En venninne tok litt av asken smeltet sammen i et smykke når hun måtte ta farvel med sin første hund. Mulig det ikke går for dere selvsagt. Men smykke er jo fint, uansett om det er aske eller bare gravert, og kan brukes når man ønsker, selv for oss som ikke bruker særlig med smykker.

Jeg tegnet et enkelt portrett (svart/hvitt/gråblyant) til venninnen min også en periode etter hun avlivde hunden sin, men det er en hobby jeg har hatt i mange år. Jeg forstår at det koster å lage sånt, og jeg forstår også at for noen er det dessverre ikke aktuelt. Men har man muligheten er det også definitivt en fin gave tror jeg - min venninne har hengt det ordentlig fint opp i stua si.

Hva med å lage noe med masse bilder? Printe ut bilder, og type klipp og lim det samme på et lerret og gjøre det litt fint? Ha navnet på og slikt. Da setter jo fantasien bare grenser.

Skrevet
14 timer siden, Titovn skrev:

Jeg har tatovert poteavtrykket til sjelevennen min som jeg mistet for 5,5 år siden. Nå planlegger jeg snart å ta en ny tatovering som har han mye i tankene, men ikke ene og alene. Så for meg er tatovering fint, men ikke alle ønsker jo det. Kanskje et gavekort på tatovering kunne vært noe hvis venninnen liker sånt, eller kunne tenke seg det?

Ellers har jeg fått et smykke med gravert bildet av sjelevennen og nåværende hund (som nå også begynner å bli gammel) av kjæresten min. Det var opprinnelig et nøkkeknipe (jeg går ikke så ofte/mye i smykker), men det var dårlig kvalitet så det kjede ble fort ødelagt. Kjøpte derfor en enkel lenke på gullsmed og gjorde det om til et smykke. Bruker ikke hver dag men jeg bruker smykket mer enn vanlig ettersom det er det det der.

En venninne tok litt av asken smeltet sammen i et smykke når hun måtte ta farvel med sin første hund. Mulig det ikke går for dere selvsagt. Men smykke er jo fint, uansett om det er aske eller bare gravert, og kan brukes når man ønsker, selv for oss som ikke bruker særlig med smykker.

Jeg tegnet et enkelt portrett (svart/hvitt/gråblyant) til venninnen min også en periode etter hun avlivde hunden sin, men det er en hobby jeg har hatt i mange år. Jeg forstår at det koster å lage sånt, og jeg forstår også at for noen er det dessverre ikke aktuelt. Men har man muligheten er det også definitivt en fin gave tror jeg - min venninne har hengt det ordentlig fint opp i stua si.

Hva med å lage noe med masse bilder? Printe ut bilder, og type klipp og lim det samme på et lerret og gjøre det litt fint? Ha navnet på og slikt. Da setter jo fantasien bare grenser.

Takk skal du ha for mange tips :)

Tatovering er dessverre ikke noe for henne, hun vil ikke ha.
Hun har også bestilt separat kremering med urne og håndblåst smykke hvor de bruker litt av asken, så et smykke ønsker jeg ikke å kjøpe.

Vi har en familievenn som maler, så jeg har bestilt maleri fra han av hunden hennes. Det var ikke billig, men det var hennes bestevenn og en hund jeg selv var veldig glad i så det er verdt det. ❤️

  • Like 1
  • 5 weeks later...
  • 2 weeks later...
Skrevet

Hei! Jeg fikk et bilde av han malt og ga det til henne. Hun var kjempeglad for den, og sa det var det fineste hun hadde fått ❤️ 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...