Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp hører ikke etter


Rojda
 Share

Recommended Posts

Hei

jeg har en valp på snart 6 mnd av en stor rase. Hun er allerede over 30 kg. Jeg sliter med å få henne til å lytte eller få rett og slett kontakt med henne når vi er ute på tur eller når det er noen andre på besøk. Hun er ikke noe aggressiv men blir bare så glad og ivrig og begynner å hoppe som en gal når det er noen rundt og er ikke akkurat gøy for andre når hun er så stor. Og når det går noen forbi når vi er ute så stopper hun og begynner og dra osv. har sosialisert henne siden jeg hentet henne og prøvd det meste men ingenting funker, har hatt hund før og det har aldri vært noe problem å trene han. Er ikke så gøy å gå på tur når hun er sånn. Så lurte på om noen her som har noen tips?

ps: for de som sier ta henne med til valpekurs så var det planen fra begynnelsen men ting har skjedd og det er en stykke unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det mulig å finne et online valpekurs, eller en instruktør som kan gi dere noen privattimer nærmere, kanskje?

Dette er helt normalt for en unghund, og det er masse terping, trening og tålmodighet foran dere. Det viktigste du lærer inn er kontakt med hunden. Lær inn en kontaktlyd inne, uten forstyrrelser. Jeg har brukt "seher". Gi kommandoen, og så gi hunden en skikkelig god godbit. Så gjentar du kommandoen, og kaster godbiten litt bortover gulvet. Så fort hunden løfter hodet og ser på deg etter å ha spist godbiten gjentar du kommandoen og belønner igjen. Gjenta dette et par-tre økter hver dag i en uke. Så kan du gradvis øke avstanden, og ta det med ut mens dere går tur, fortsatt ikke i passeringer, men når hunden har lett for å holde kontakt med deg.

Så kan du begynne å prøve litt forsiktig når hunden er litt interessert i noe annet ute, men pass på at det er lett og at hunden alltid greier å bryte det den holder på med, og ta kontakt med deg. Når du er sikker på at det sitter kan du bruke det i passeringer. Det tar litt tid, og vil gå opp og ned, men det funker. Bruk de beste godbitene til dette og innkalling (som er mye samme metode), og kun det.

Nå vet jeg ikke hvordan du har sosialisert, men generelt er det dumt å la hunden hilse på tilfeldig passerende folk og hunder på tur. Det gjør nettopp at hunden får en forventning til passeringer. Da er det mye bedre å ha planlagte møter og turer sammen med andre folk og hunder, i bånd uten hilsing først, og så hilsing og lek etterhvert. Når hunden blir vant til at dere ikke hilser på forbipasserende går det forhåpentligvis bedre etterhvert.

Anbefaler deg å lese gjennom tråder i Valpeprat-forumet, det er helt vanlige problemer du har som mange har hatt før og fått råd for.

Kan også anbefale boken "Hverdagslydighet fra valp til voksen" og "Control Unleashed" som begge er bra bøker med positiv innlæring og fokus på samarbeid og kontakt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lar henne ikke hilse på andre ute men hun stopper helt og «stirrer» på dem så jeg må bare dra henne bort mens hun ikke ser frem eller noe bare på de som går forbi, får null kontakt med henne ute men inne er det ikke et problem. Har sosialisert henne med naboer og hundene dems. Skal prøve det du har nevnt en stund og om det ikke funker i det hele tatt så får bare fikse privat timer 

På 12/22/2023 at 7:43 PM, simira skrev:

Er det mulig å finne et online valpekurs, eller en instruktør som kan gi dere noen privattimer nærmere, kanskje?

Dette er helt normalt for en unghund, og det er masse terping, trening og tålmodighet foran dere. Det viktigste du lærer inn er kontakt med hunden. Lær inn en kontaktlyd inne, uten forstyrrelser. Jeg har brukt "seher". Gi kommandoen, og så gi hunden en skikkelig god godbit. Så gjentar du kommandoen, og kaster godbiten litt bortover gulvet. Så fort hunden løfter hodet og ser på deg etter å ha spist godbiten gjentar du kommandoen og belønner igjen. Gjenta dette et par-tre økter hver dag i en uke. Så kan du gradvis øke avstanden, og ta det med ut mens dere går tur, fortsatt ikke i passeringer, men når hunden har lett for å holde kontakt med deg.

Så kan du begynne å prøve litt forsiktig når hunden er litt interessert i noe annet ute, men pass på at det er lett og at hunden alltid greier å bryte det den holder på med, og ta kontakt med deg. Når du er sikker på at det sitter kan du bruke det i passeringer. Det tar litt tid, og vil gå opp og ned, men det funker. Bruk de beste godbitene til dette og innkalling (som er mye samme metode), og kun det.

Nå vet jeg ikke hvordan du har sosialisert, men generelt er det dumt å la hunden hilse på tilfeldig passerende folk og hunder på tur. Det gjør nettopp at hunden får en forventning til passeringer. Da er det mye bedre å ha planlagte møter og turer sammen med andre folk og hunder, i bånd uten hilsing først, og så hilsing og lek etterhvert. Når hunden blir vant til at dere ikke hilser på forbipasserende går det forhåpentligvis bedre etterhvert.

Anbefaler deg å lese gjennom tråder i Valpeprat-forumet, det er helt vanlige problemer du har som mange har hatt før og fått råd for.

Kan også anbefale boken "Hverdagslydighet fra valp til voksen" og "Control Unleashed" som begge er bra bøker med positiv innlæring og fokus på samarbeid og kontakt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Helt vanlig i den perioden for valper å ikke helt følge med og kan være vanskelig å få kontakt med. Anbefaler selvsagt kurs, men ville sett etter online muligheter om du ikke har mulighet å møte fysisk.

Er det ikke noe unormale problemer dere har er det beste dere kan gjøre å rett å slett gå litt tilbake i treningen og ha lavere forventinger. En feil mange gjør er at de forventer at valpen alltid kan det de har lært, når det ofte er slik at de i en periode de vokser "glemmer" ting de har lært. Valper kan lære og være veldig flinke i starten, men "glemmer" seg litt når de blir større, tøffer eog mer selvstendige, samt eventuelt hormoner som slår til. Gå tilbake noe steg og ikke gjør ting for vanskelig for valpen, selv om valpen har taklet en gitt situasjon før.

Ellers er det også mye god lesning på forumet hvis man søker litt rundt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...