Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp hører ikke etter


Rojda
 Share

Recommended Posts

Hei

jeg har en valp på snart 6 mnd av en stor rase. Hun er allerede over 30 kg. Jeg sliter med å få henne til å lytte eller få rett og slett kontakt med henne når vi er ute på tur eller når det er noen andre på besøk. Hun er ikke noe aggressiv men blir bare så glad og ivrig og begynner å hoppe som en gal når det er noen rundt og er ikke akkurat gøy for andre når hun er så stor. Og når det går noen forbi når vi er ute så stopper hun og begynner og dra osv. har sosialisert henne siden jeg hentet henne og prøvd det meste men ingenting funker, har hatt hund før og det har aldri vært noe problem å trene han. Er ikke så gøy å gå på tur når hun er sånn. Så lurte på om noen her som har noen tips?

ps: for de som sier ta henne med til valpekurs så var det planen fra begynnelsen men ting har skjedd og det er en stykke unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det mulig å finne et online valpekurs, eller en instruktør som kan gi dere noen privattimer nærmere, kanskje?

Dette er helt normalt for en unghund, og det er masse terping, trening og tålmodighet foran dere. Det viktigste du lærer inn er kontakt med hunden. Lær inn en kontaktlyd inne, uten forstyrrelser. Jeg har brukt "seher". Gi kommandoen, og så gi hunden en skikkelig god godbit. Så gjentar du kommandoen, og kaster godbiten litt bortover gulvet. Så fort hunden løfter hodet og ser på deg etter å ha spist godbiten gjentar du kommandoen og belønner igjen. Gjenta dette et par-tre økter hver dag i en uke. Så kan du gradvis øke avstanden, og ta det med ut mens dere går tur, fortsatt ikke i passeringer, men når hunden har lett for å holde kontakt med deg.

Så kan du begynne å prøve litt forsiktig når hunden er litt interessert i noe annet ute, men pass på at det er lett og at hunden alltid greier å bryte det den holder på med, og ta kontakt med deg. Når du er sikker på at det sitter kan du bruke det i passeringer. Det tar litt tid, og vil gå opp og ned, men det funker. Bruk de beste godbitene til dette og innkalling (som er mye samme metode), og kun det.

Nå vet jeg ikke hvordan du har sosialisert, men generelt er det dumt å la hunden hilse på tilfeldig passerende folk og hunder på tur. Det gjør nettopp at hunden får en forventning til passeringer. Da er det mye bedre å ha planlagte møter og turer sammen med andre folk og hunder, i bånd uten hilsing først, og så hilsing og lek etterhvert. Når hunden blir vant til at dere ikke hilser på forbipasserende går det forhåpentligvis bedre etterhvert.

Anbefaler deg å lese gjennom tråder i Valpeprat-forumet, det er helt vanlige problemer du har som mange har hatt før og fått råd for.

Kan også anbefale boken "Hverdagslydighet fra valp til voksen" og "Control Unleashed" som begge er bra bøker med positiv innlæring og fokus på samarbeid og kontakt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lar henne ikke hilse på andre ute men hun stopper helt og «stirrer» på dem så jeg må bare dra henne bort mens hun ikke ser frem eller noe bare på de som går forbi, får null kontakt med henne ute men inne er det ikke et problem. Har sosialisert henne med naboer og hundene dems. Skal prøve det du har nevnt en stund og om det ikke funker i det hele tatt så får bare fikse privat timer 

På 12/22/2023 at 7:43 PM, simira skrev:

Er det mulig å finne et online valpekurs, eller en instruktør som kan gi dere noen privattimer nærmere, kanskje?

Dette er helt normalt for en unghund, og det er masse terping, trening og tålmodighet foran dere. Det viktigste du lærer inn er kontakt med hunden. Lær inn en kontaktlyd inne, uten forstyrrelser. Jeg har brukt "seher". Gi kommandoen, og så gi hunden en skikkelig god godbit. Så gjentar du kommandoen, og kaster godbiten litt bortover gulvet. Så fort hunden løfter hodet og ser på deg etter å ha spist godbiten gjentar du kommandoen og belønner igjen. Gjenta dette et par-tre økter hver dag i en uke. Så kan du gradvis øke avstanden, og ta det med ut mens dere går tur, fortsatt ikke i passeringer, men når hunden har lett for å holde kontakt med deg.

Så kan du begynne å prøve litt forsiktig når hunden er litt interessert i noe annet ute, men pass på at det er lett og at hunden alltid greier å bryte det den holder på med, og ta kontakt med deg. Når du er sikker på at det sitter kan du bruke det i passeringer. Det tar litt tid, og vil gå opp og ned, men det funker. Bruk de beste godbitene til dette og innkalling (som er mye samme metode), og kun det.

Nå vet jeg ikke hvordan du har sosialisert, men generelt er det dumt å la hunden hilse på tilfeldig passerende folk og hunder på tur. Det gjør nettopp at hunden får en forventning til passeringer. Da er det mye bedre å ha planlagte møter og turer sammen med andre folk og hunder, i bånd uten hilsing først, og så hilsing og lek etterhvert. Når hunden blir vant til at dere ikke hilser på forbipasserende går det forhåpentligvis bedre etterhvert.

Anbefaler deg å lese gjennom tråder i Valpeprat-forumet, det er helt vanlige problemer du har som mange har hatt før og fått råd for.

Kan også anbefale boken "Hverdagslydighet fra valp til voksen" og "Control Unleashed" som begge er bra bøker med positiv innlæring og fokus på samarbeid og kontakt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Helt vanlig i den perioden for valper å ikke helt følge med og kan være vanskelig å få kontakt med. Anbefaler selvsagt kurs, men ville sett etter online muligheter om du ikke har mulighet å møte fysisk.

Er det ikke noe unormale problemer dere har er det beste dere kan gjøre å rett å slett gå litt tilbake i treningen og ha lavere forventinger. En feil mange gjør er at de forventer at valpen alltid kan det de har lært, når det ofte er slik at de i en periode de vokser "glemmer" ting de har lært. Valper kan lære og være veldig flinke i starten, men "glemmer" seg litt når de blir større, tøffer eog mer selvstendige, samt eventuelt hormoner som slår til. Gå tilbake noe steg og ikke gjør ting for vanskelig for valpen, selv om valpen har taklet en gitt situasjon før.

Ellers er det også mye god lesning på forumet hvis man søker litt rundt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...