Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker hund og nå med baby i hus


EH.hund
 Share

Recommended Posts

Hei,

Vi har en Cockapoo som er 3,5 år og nå en baby på 7 måneder. Vi har en del utfordringer jeg gjerne trenger tips på og håper på å få noen gode råd.

 

Vi har hatt mye opp og nedturer med hunden vår. Hun er nok litt skeptisk i natur og det tar lang tid før hun stoler på mennesker (føler det er litt fordi hun er vokst opp under korona hvor hun ble lite eksponenter ovenfor mennesker og andre hunder). Vi har noen perioder hvor hun er suuuper flink og andre perioder hvor det klikker totalt for henne. Her er noen av problemområdene

1. De periodene vi føler hun er ekstra stresset så kan hun reagere fra sekundet vi går utenfor døren. Hver minste lukt får henne til å spurte rundt og bjeffe selv om man ikke ser noen på lang avstand. De periodene utagerer hun også mye mer ovenfor hunder og mange ganger får hun helt bjeffeattack og bjeffer i flere minutter. I gode perioder bryr hun seg ikke om noen hunder bortsett fra 1-2 hunder som hun alltid klikker på i nabolaget. Når hun skal hilse på hunder er det full spurt opp til nesen til dem før hun snuser som også er ubehagelig for andre hunder. Det vi har prøvd for å rette på dette er passering med «på plass», mye øyenkontakt og godbiter rundt andre hunder. Vi har også øvd på mye øyenkontakt og godbiter i gangen og utenfor huset for få henne til å stresse ned. Problemet er at hun er flink til å gå på plass når hun er rolig (gjerne nesten hele turen hvis hun er i godt humør), men hvis hun blir stresset får vi ikke kontakt med henne i det hele tatt.

2. Hunden er eiersyk med mat, ben og nå ser det også ut som hun er eiersyk med babyen ovenfor hunder. Hun har aldri glefset eller vært eiersyk med mennesker, men det er hun altså ovenfor hunder. Etter vi har fått baby har hun blitt mer eiersyk ovenfor hunder. Hun gikk til angrep mot svigermor sin hund da hun spiste og hunden til svigermor var 10m unna (de har kunnet spise ved siden av hverandre uten problem tidligere). I tillegg har hun flydd på to andre hunder som har nærmet seg lille gutten vår. Vi har ikke sett noen bitt gå gjennom, men det ser voldsomt ut.

3. Hunden vår har aldri vært noe flink med barn. Vi har ikke hatt noen venner i nærme omkrets med barn, og igjen vært lite eksponert under korona. Barn har jo mye uforutsigbare bevegelser så er ikke rart det er litt uvant og skummelt. Vi har alltid passet på henne rundt barn. Et par ganger har barn snudd ryggen sin mot henne og da har hun hoppet på de som er ubehagelig. Vi var derfor veldig nervøse før vi skulle få barn selv. Det ser ut til at det går bra og at hunden vår er veldig glad i han. Likevel føler vi av og til at hun stirrer veldig på den lille babyen som jeg synes er litt ubehagelig. Hun har rykket frem mot han et par ganger, men da går hun for å slikke øret. Likevel føler jeg at slikkingen kan være så intens at jeg ikke er sikker på hensikten hennes. Noen erfaringer her?

Beklager mye tekst her, men er veldig frustrert og lei meg over at jeg ikke føler meg trygg med hunden. Vi elsker henne så høyt og vil bare det beste for henne, men av og til så ser det ikke ut som hun har det bra med alt stresset. Det skal sies at inne er hun som oftest helt avslappet og verdens mest kosete hund. Vi kan gjøre hva enn vi vil med henne uten at hun bryr seg. For eksempel neglklipping og klipping av pels hater hun, men hun godtar det med oss. Men jeg er redd for at hvis vi ikke tar tak i det nå at det plutselig kan skje noe mellom hunden og babyen. Det er min værste frykt. Vi har vært på mange hundekurs, men ser ikke ut til å fungere. Vi tenker nå å få tak i en privattime, men tenkte jeg ville se om der er noen som har samme erfaringer eller kan komme med tips her først. All tilbakemelding setter jeg stor pris på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler dere å sjekke ut https://atferdskonsulenter.no/ for å finne noen nær dere som kan hjelpe. Denne hunden har sannsynligvis ressursforsvar og potensielt fryktaggresjon, og dere må jobbe systematisk og helhetlig med dette i hverdagen for å få det bedre.

I første omgang er det viktig å skjerme hunden for situasjoner om utløser stress og ressursforsvar. Det vil si å aldri ha hunden løs sammen med barnet hvis det er andre der, fysisk skille når hunden får mat eller tygg/godbiter, og generelt gjøre så godt dere kan med å ha avstand til utløsende faktorer når hun er stresset på tur. Gå omveier hvis dere kan for å unngå møter med andre hunder.

Tenk også å ha fokus på det dere ønsker at hunden SKAL gjøre, ikke det den IKKE skal gjøre. Så lær inn alternativ adferd og bruk det i situasjoner, enten det er kontakt, sitt i møte med folk f.eks. eller andre ting som passer situasjonen. Hjernevask hunden på kontakt og andre alternative adferder i rolige omgivelser, og øk gradvis vanskelighetsgraden med forstyrrelser inne og ute.

Jeg kan også anbefale bøkene Control Unleashed med Leslie McDevitt og BAT med Grisha Stewart som er noe av de metodene som har hjulpet oss mest med en fryktaggressiv hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...