Gå til innhold
Hundesonen.no

Barn i hus med hund som har bitt - avlivning?


Recommended Posts

Skrevet

Har en fem år gammel hund som alltid har vært litt stresset, spesielt for lyder, men dette har eskalert noe den siste tiden.

Her om dagen så han sitt snitt til å prøve å stikke av da døråpningen ble litt for stor, men jeg fikk tatt tak i han. Problemet da var at han begynte å bite aggressivt, ikke bare en gang, men 12-13 ganger før han roet seg. Jeg endte på legevakten med sting i haken og en hånd som måtte lappes.

Hunden har «alltid» vært aggressiv mot utvalgte hannhunder, men aldri mot mennesker. Vi har to barn i hus, den minste på åtte måneder. Når disse har kommet litt brått på har han gryntet litt og trukket seg unna.

Nå er jeg selvsagt redd for at han har «tatt steget» til biting, og at det kan skje noe med barna.

Hadde det vært ett bitt, så greit nok, men dette ble mer et angrep enn forsvar.

Er det bare den aller tyngste utveien som er løsningen her?

Skrevet

Dette er et vanskelig spørsmål, og noe du bør diskutere med folk som kjenner og kan observere hunden. Ta gjerne kontakt med veterinær eller en hundetrener for å få hjelp til vurdering.

Men jeg tenker litt på fremtiden til hunden, hvis han er vàr for lyd. Dere har to barn i hus, små antar jeg, men de blir eldre, og det blir sjelden mindre lyd med alderen. Om hunden i tillegg har en tendens til å prøve å stikke av så kan det bli en utfordring med små løpende inn og ut av huset, og besøk.

Bittene var helt klart utløst av en stressende situasjon der du prøvde å stoppe hunden fra å stikke av. Faren for at det oppstår stressende og uheldige situasjoner er jo større med barn inne i bildet. Men jeg tror ikke hunden plutselig vil gå over til å bite sånn helt uten videre, når han før har gitt tydelige signaler, så lenge det har blitt respektert.

Sånn i utgangspunktet så tenker jeg kanskje at hunden har det bedre i et rolig hjem uten barn, der det er mulig å skjerme ham litt mer fra stressfaktorer.

Først og fremst bør en veterinær sjekke hunden om han er noe plaget, særlig hvis lydfølsomheten har økt. Kanskje er det pga. barn i huset, kanskje han har smerter et sted som har økt, det er vanskelig å si. Om han "bare" er lettstresset og vàr er det alltids et spørsmål om terskelen for å bite, i hvor stor grad hunden må skjermes, og hvor mye han kan få leve et normalt hundeliv og ha det bra. Og så er det såklart hvor mye arbeid dere vil legge i å tilrettelegge for og skjerme hunden for ubehag, og jobbe med å få ham tryggere.

Skrevet

Her er første steg å kontakte veterinær for en grundig sjekk, deretter bør en trener involveres og hunden bør optimalt sett gjennomgå en mentaltest for se hvilke egenskaper hunden har. Når dere har fått klarert hunden hos veterinær og forhåpentligvis mentalt er det ingen tvil om at hunden bør omplasseres til et hjem der de utløsende stressfaktorene kan minimeres (alternativt avlives om stresset er så stort at hunden ikke har det godt). Som Simira skriver så har hunden antagelig tydelig prøvd å si ifra før den har blitt presset nok til at det har tippet over.  

Det er flere måter å få det gjennomført en mentaltest på. I tilfeller som dette er det etter min mening viktig at det er en test som legger nok (men ikke for mye) press på hunden til at en tydelig får sett hvilke grenseverdier en har å forholde seg til. Det finnes antagelig flere som jeg ikke kjenner til som kan tilpasse tester men Hund helt på grensen kan anbefales.

 

Masse lykke til!!

Skrevet

Takk for gode svar.

Denne hunden er for øvrig snart seks og ekstremt knyttet til min samboer, og han sturer mye de gangene han har vært hos nær familie i et par dager.

Det gjør selvsagt at jeg frykter at en omplassering vil eskalere både stress- og redselsnivå.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...