Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvis jeg går på utstillig og har en hund som er sjelden, dvs den konkurrerer bare mot seg selv (ingen andre av samme rase på utstillingen).

Og så får den CK, vil den da også sanke alt av titler over CK?

Som cert, cacib, BIR osv?

Det slår meg at det må være mer imponerende i så fall å få BIR/Cert e.l på en f.eks golden retriever, enn den sjeldne hunden som kanskje dommeren knapt har sett før...?

Eller?

Skrevet
2 hours ago, Rufs said:

Hvis jeg går på utstillig og har en hund som er sjelden, dvs den konkurrerer bare mot seg selv (ingen andre av samme rase på utstillingen).

Og så får den CK, vil den da også sanke alt av titler over CK?

Som cert, cacib, BIR osv?

Det slår meg at det må være mer imponerende i så fall å få BIR/Cert e.l på en f.eks golden retriever, enn den sjeldne hunden som kanskje dommeren knapt har sett før...?

Eller?

Hunden konkurrere mot rasestandar først og fremst, ikke seg selv i kvalitetsbedømmingen. CK er i Norge "inngangsporten" til CERT/CACIB/BIR/BIM ja. Jeg har en forholdsvis liten rase, med få påmeldte og det er ikke noen automatikk i at hun får Excellent med CK, og dermed går videre til beste tispe/CERT/CACIB - best i rasen.  (Av 18 utstillinger i Norge har hun 7 Exc uten CK, 10 med CK og 1 Very Good. I Danmark 3 exc uten CK og det er en veldig god statistikk totalt, hun er en pen hund selv om hun ikke har verdens beste utrykk pga bredstilte ører. 6 BIR og 2 BIM, 3 CACIB) På NKK Kristiansand i fjor f.eks var de 3 tisper hvor ingen av dem fikk CK. Så det ble ingen BIR kortis fordi det heller ikke var hanner påmeldt. Dag 2 tok vi CERTet/BIR og den andre ble VG, den tredje var ikke påmeldt den dagen. Et par måneder senere var hun eneste tispe og fikk VG, dermed ingen BIM den dagen, siden det kun var hannhund som fikk CK. Dagen etter ble hun BIR og tok sitt andre CERT. Neste utstilling 4mnd senere var hun eneste kortis av 5 som fikk CK, dagen etter fikk alle 3 som var påmeldt CK. Og så videre. Største konkurransen vi har hatt var vel 9 tisper, 16 hunder totalt.  
Sjansen for at man oppnår en tittel eller vinner er jo større om man har en hund som er "god" i en liten rase vs stor rase antallsmessig, det er jo absolutt helt klart. Og det er vel også grunnen til at man nå har fullcert reglene. Nettopp for at folk ikke lenger skal kunne samle CERT langt oppi 20tallet om ikke mer før de får tittelen sin etter fylte 2 år. Slik man relativt ofte så. OG jeg regner med sikkert fremdeles ser i andre land. (Limit hadde hatt 6 totalt om vi ikke hadde hatt den regelen f.eks, vi hadde unntak fra den frem til 2022 i min rase)

En dommer, hvert fall i Norge har grundig innføring og eksamener i hver rase de har autorisasjon på slik jeg har forstått det, og ikke minst en god dommer frisker opp minnet med å lese rasestandaren etc om det er lenge siden den har bedømt rasen. Noen ganger kan man jo bomme på dommere man inviterer hit, men om man gir tilbakemeldinger til arrangør og de får nok klager så er sannsynligheten liten for at denne blir invitert tilbake i fremtiden. 

Skrevet (endret)

Jeg vet at det ikke er en selvfølge at hunden får CK (eller bedre) Men hvis man har en normalt pen, velbygget hund som får CK, og den er den eneste hunden der, så vil den da også få alt over?

Min forrige hund fikk noen ganger CK, men aldri mer enn det. Det var hard konkurranse blandt mange flotte hunder. Og CK er jo veldig bra, ingen tvil om det.

Jeg syntes hundene som ble BIR (BIM) var helt fantastisk fine, og det måtte de være for det var maaaaaange å konkurrere mot

Så når en enslig hund får BIR, så "joda fin den", men kanskje ikke så fantastisk, for hadde den møtt konkurranse så hadde den også kanskje "bare" fått CK. Eller?

Ang. dommere som dømmer sjeldne raser; En jeg kjenner ble kastet ut uten å få bedømt hunden, den hadde helt feil pelstype mente dommeren. Dommeren viste tydeligvis ikke at denne rasen har to pelstyper; både glatthåret og strihåret.

Oppdretter av hunden min fikk kommentar at pelsen til hunden (mor til min hund) var helt fæl, og burde nappes. Dette er en rase med rufsete pels som aldri skal klippes eller nappes. (Og hunden har faktisk en veldig pen, korrekt pels)

Endret av Rufs

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...