Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Labrador en vår på 22 måneder har plutselig begynt å bjeffe på naboene. Dersom de kommer ned mot hagen vår, så løper han mot dem og bjeffer. Dette har han begynt med nå i sommer først. Det gjelder alle naboene, og ingen har noen gang gjort han noe. Vi kan ikke ha det sånn. Han står i løpestreng og har mulighet til å bevege seg mot dem. Han er aldri alene ute. Vi er alltid rundt han, men vi greier ikke reagere før han plutselig setter igang. Sist gang hadde naboene sittet der en god stund mens han så på, da han plutselig løper mot dem og bjeffer. Har noen gode råd til oss? 

Skrevet

Det dere trenger er en stålsterk kommando for å avbryte ham. Og gjøre det med en gang, helst før, han starter. Det kan være dere må ha hunden i kortere bånd en periode, og følge med på naboene så dere rekker å bryte inn.

Jeg ville lagt inn en periode med intens kontakt- og innkallingstrening, og hatt tettere kontroll på hunden. En kort timeout inne når det ført skjer kan også være greit. Jo mer han får holde på med dette, jo mer kommer det til å sette seg som en uvane.

Skrevet
5 timer siden, Balder2021 skrev:

Hei. Labrador en vår på 22 måneder har plutselig begynt å bjeffe på naboene. Dersom de kommer ned mot hagen vår, så løper han mot dem og bjeffer. Dette har han begynt med nå i sommer først. Det gjelder alle naboene, og ingen har noen gang gjort han noe. Vi kan ikke ha det sånn. Han står i løpestreng og har mulighet til å bevege seg mot dem. Han er aldri alene ute. Vi er alltid rundt han, men vi greier ikke reagere før han plutselig setter igang. Sist gang hadde naboene sittet der en god stund mens han så på, da han plutselig løper mot dem og bjeffer. Har noen gode råd til oss? 

Hei! Dette er veldig vanlig, men det kan fikses!

Hvilken løsning ser du etter? Vurderer du bjeffehalsbånd eller har du tid til å trene med han? 

En løsning som har funket for meg er "å få hunden til å blir treneren". 

Dette høres sikkert helt feil ut, men det kan være ganske morsomt når man ser hvor bra det fungerer. 

Med en godt trent hund så vil man kunne si en kommando og hunden utfører dette, som f.eks "sitt" og hunden setter seg. 

Hunden din elsker sikkert å være ute i hagen, han kan snuse og se på alt som skjer utenfor. Det er kjempespennende å få være ute, og spesielt om et bjeff kan få folk til å se tilbake på han eller kanskje skremme bort en nysgjerrig fugl. 

Tilbake til "hunden som treneren", fra nå av må dere late som om dere er de mest lydige menneskene som finnes. 

Ved første hundebjeff, ta hunden rolig med inn på den måten som er lettest for dere. Gjør dette uten å si noe og prøv så godt du kan å holde deg rolig selv om han protesterer eller bjeffer mer, eller kanskje naboene ser rart på. La hunden være igjen inne og gå ut igjen uten hunden.

Vent 2 -3 min utendørs i den "kjempe morsomme hagen" og dersom han ikke bjeffer ta han med rolig ut igjen. Det gjør ingenting om han er vill, det er nå bare bjeffing vi skal reagere på. 

Målet er at han skal tro at dere reagerer på bjeff som "jeg vil inn nå"

Så fort han skjønner at bjeff fører til en umiddelbar tur inn så vil han heller holde seg stille slik at han kan fortsette å se på hva det enn er som er så spennende med naboen. 

Du får også dobbel effekt om dere klarer å belønne/rose de gangene han ser på noe utenfor hagen og velger å ikke reagere med lyd, det vil si at han ser bort fra tingen eller ser på dere. 

Håper dere finner en løsning som funker! 

Masse lykke til!

 

 

Skrevet
11 timer siden, simira skrev:

Det dere trenger er en stålsterk kommando for å avbryte ham. Og gjøre det med en gang, helst før, han starter. Det kan være dere må ha hunden i kortere bånd en periode, og følge med på naboene så dere rekker å bryte inn.

Jeg ville lagt inn en periode med intens kontakt- og innkallingstrening, og hatt tettere kontroll på hunden. En kort timeout inne når det ført skjer kan også være greit. Jo mer han får holde på med dette, jo mer kommer det til å sette seg som en uvane.

Takk for godt innspill. Ja, tenker vi må gjøre dette og avtale besøk fra naboene. Takk igjen?

Skrevet
11 timer siden, Hundelufteren skrev:

Hei! Dette er veldig vanlig, men det kan fikses!

Hvilken løsning ser du etter? Vurderer du bjeffehalsbånd eller har du tid til å trene med han? 

En løsning som har funket for meg er "å få hunden til å blir treneren". 

Dette høres sikkert helt feil ut, men det kan være ganske morsomt når man ser hvor bra det fungerer. 

Med en godt trent hund så vil man kunne si en kommando og hunden utfører dette, som f.eks "sitt" og hunden setter seg. 

Hunden din elsker sikkert å være ute i hagen, han kan snuse og se på alt som skjer utenfor. Det er kjempespennende å få være ute, og spesielt om et bjeff kan få folk til å se tilbake på han eller kanskje skremme bort en nysgjerrig fugl. 

Tilbake til "hunden som treneren", fra nå av må dere late som om dere er de mest lydige menneskene som finnes. 

Ved første hundebjeff, ta hunden rolig med inn på den måten som er lettest for dere. Gjør dette uten å si noe og prøv så godt du kan å holde deg rolig selv om han protesterer eller bjeffer mer, eller kanskje naboene ser rart på. La hunden være igjen inne og gå ut igjen uten hunden.

Vent 2 -3 min utendørs i den "kjempe morsomme hagen" og dersom han ikke bjeffer ta han med rolig ut igjen. Det gjør ingenting om han er vill, det er nå bare bjeffing vi skal reagere på. 

Målet er at han skal tro at dere reagerer på bjeff som "jeg vil inn nå"

Så fort han skjønner at bjeff fører til en umiddelbar tur inn så vil han heller holde seg stille slik at han kan fortsette å se på hva det enn er som er så spennende med naboen. 

Du får også dobbel effekt om dere klarer å belønne/rose de gangene han ser på noe utenfor hagen og velger å ikke reagere med lyd, det vil si at han ser bort fra tingen eller ser på dere. 

Håper dere finner en løsning som funker! 

Masse lykke til!

 

 

Lurt! Vennlig innkalling for hvert minste bjeff, og rett på vaskerommet. Det er verdt å prøve ut. Blir kjedelig å boffe da? Vi må lage oss noen øvingssituasjoner der dette skjer gjentakende ganger i løpet av noen dager. Setter stor pris på så grundig hjelp. Hilsen førstegangs hundeeier?

Skrevet

Må han stå i løpestreng? Løpestrengen i seg selv kan være en stressfaktor, den begrenser hundens  bevegelsesfrihet og kan føre til frustrasjon og dermed bjeffing. Labradoren er en veldig sosial rase, den vil fryktelig gjerne bort og hilse fysisk på folk. Å stå i løpestreng er kjipt og kjedelig, er det ingen annen løsning hos dere? Å ha ham løs på inngjerdet område vil være et bedre og mer avslappet alternativ. Veldig bra at dere vil jobbe med denne uvanen, la det være sagt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

  • Like 1
Skrevet
14 timer siden, patricia skrev:

Må han stå i løpestreng? Løpestrengen i seg selv kan være en stressfaktor, den begrenser hundens  bevegelsesfrihet og kan føre til frustrasjon og dermed bjeffing. Labradoren er en veldig sosial rase, den vil fryktelig gjerne bort og hilse fysisk på folk. Å stå i løpestreng er kjipt og kjedelig, er det ingen annen løsning hos dere? Å ha ham løs på inngjerdet område vil være et bedre og mer avslappet alternativ. Veldig bra at dere vil jobbe med denne uvanen, la det være sagt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi bor i et boligfelt, og slik som tomta vår er, er det umulig med innhegning... Han står aldri alene i løpestrengen. Vi er ute sammen med han når han er der. Håper jo at vi etter hvert kan la han gå litt løs. Han er 22 mnd, og har funnet ut at det er mulig å trosse en del tidligere innlærte kommandoer, så pr nu stoler vi ikke helt på han, men fortsetter ufortrødent å trene. Ja, han fryktelig sosial. Elsker mennesker, og alt for mange greier ikke overse lykken som løper mot dem. Fikk noen gode forslag over her, så vi skal øve?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...