Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffer på naboene


Balder2021
 Share

Recommended Posts

Hei. Labrador en vår på 22 måneder har plutselig begynt å bjeffe på naboene. Dersom de kommer ned mot hagen vår, så løper han mot dem og bjeffer. Dette har han begynt med nå i sommer først. Det gjelder alle naboene, og ingen har noen gang gjort han noe. Vi kan ikke ha det sånn. Han står i løpestreng og har mulighet til å bevege seg mot dem. Han er aldri alene ute. Vi er alltid rundt han, men vi greier ikke reagere før han plutselig setter igang. Sist gang hadde naboene sittet der en god stund mens han så på, da han plutselig løper mot dem og bjeffer. Har noen gode råd til oss? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det dere trenger er en stålsterk kommando for å avbryte ham. Og gjøre det med en gang, helst før, han starter. Det kan være dere må ha hunden i kortere bånd en periode, og følge med på naboene så dere rekker å bryte inn.

Jeg ville lagt inn en periode med intens kontakt- og innkallingstrening, og hatt tettere kontroll på hunden. En kort timeout inne når det ført skjer kan også være greit. Jo mer han får holde på med dette, jo mer kommer det til å sette seg som en uvane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Balder2021 skrev:

Hei. Labrador en vår på 22 måneder har plutselig begynt å bjeffe på naboene. Dersom de kommer ned mot hagen vår, så løper han mot dem og bjeffer. Dette har han begynt med nå i sommer først. Det gjelder alle naboene, og ingen har noen gang gjort han noe. Vi kan ikke ha det sånn. Han står i løpestreng og har mulighet til å bevege seg mot dem. Han er aldri alene ute. Vi er alltid rundt han, men vi greier ikke reagere før han plutselig setter igang. Sist gang hadde naboene sittet der en god stund mens han så på, da han plutselig løper mot dem og bjeffer. Har noen gode råd til oss? 

Hei! Dette er veldig vanlig, men det kan fikses!

Hvilken løsning ser du etter? Vurderer du bjeffehalsbånd eller har du tid til å trene med han? 

En løsning som har funket for meg er "å få hunden til å blir treneren". 

Dette høres sikkert helt feil ut, men det kan være ganske morsomt når man ser hvor bra det fungerer. 

Med en godt trent hund så vil man kunne si en kommando og hunden utfører dette, som f.eks "sitt" og hunden setter seg. 

Hunden din elsker sikkert å være ute i hagen, han kan snuse og se på alt som skjer utenfor. Det er kjempespennende å få være ute, og spesielt om et bjeff kan få folk til å se tilbake på han eller kanskje skremme bort en nysgjerrig fugl. 

Tilbake til "hunden som treneren", fra nå av må dere late som om dere er de mest lydige menneskene som finnes. 

Ved første hundebjeff, ta hunden rolig med inn på den måten som er lettest for dere. Gjør dette uten å si noe og prøv så godt du kan å holde deg rolig selv om han protesterer eller bjeffer mer, eller kanskje naboene ser rart på. La hunden være igjen inne og gå ut igjen uten hunden.

Vent 2 -3 min utendørs i den "kjempe morsomme hagen" og dersom han ikke bjeffer ta han med rolig ut igjen. Det gjør ingenting om han er vill, det er nå bare bjeffing vi skal reagere på. 

Målet er at han skal tro at dere reagerer på bjeff som "jeg vil inn nå"

Så fort han skjønner at bjeff fører til en umiddelbar tur inn så vil han heller holde seg stille slik at han kan fortsette å se på hva det enn er som er så spennende med naboen. 

Du får også dobbel effekt om dere klarer å belønne/rose de gangene han ser på noe utenfor hagen og velger å ikke reagere med lyd, det vil si at han ser bort fra tingen eller ser på dere. 

Håper dere finner en løsning som funker! 

Masse lykke til!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, simira skrev:

Det dere trenger er en stålsterk kommando for å avbryte ham. Og gjøre det med en gang, helst før, han starter. Det kan være dere må ha hunden i kortere bånd en periode, og følge med på naboene så dere rekker å bryte inn.

Jeg ville lagt inn en periode med intens kontakt- og innkallingstrening, og hatt tettere kontroll på hunden. En kort timeout inne når det ført skjer kan også være greit. Jo mer han får holde på med dette, jo mer kommer det til å sette seg som en uvane.

Takk for godt innspill. Ja, tenker vi må gjøre dette og avtale besøk fra naboene. Takk igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Hundelufteren skrev:

Hei! Dette er veldig vanlig, men det kan fikses!

Hvilken løsning ser du etter? Vurderer du bjeffehalsbånd eller har du tid til å trene med han? 

En løsning som har funket for meg er "å få hunden til å blir treneren". 

Dette høres sikkert helt feil ut, men det kan være ganske morsomt når man ser hvor bra det fungerer. 

Med en godt trent hund så vil man kunne si en kommando og hunden utfører dette, som f.eks "sitt" og hunden setter seg. 

Hunden din elsker sikkert å være ute i hagen, han kan snuse og se på alt som skjer utenfor. Det er kjempespennende å få være ute, og spesielt om et bjeff kan få folk til å se tilbake på han eller kanskje skremme bort en nysgjerrig fugl. 

Tilbake til "hunden som treneren", fra nå av må dere late som om dere er de mest lydige menneskene som finnes. 

Ved første hundebjeff, ta hunden rolig med inn på den måten som er lettest for dere. Gjør dette uten å si noe og prøv så godt du kan å holde deg rolig selv om han protesterer eller bjeffer mer, eller kanskje naboene ser rart på. La hunden være igjen inne og gå ut igjen uten hunden.

Vent 2 -3 min utendørs i den "kjempe morsomme hagen" og dersom han ikke bjeffer ta han med rolig ut igjen. Det gjør ingenting om han er vill, det er nå bare bjeffing vi skal reagere på. 

Målet er at han skal tro at dere reagerer på bjeff som "jeg vil inn nå"

Så fort han skjønner at bjeff fører til en umiddelbar tur inn så vil han heller holde seg stille slik at han kan fortsette å se på hva det enn er som er så spennende med naboen. 

Du får også dobbel effekt om dere klarer å belønne/rose de gangene han ser på noe utenfor hagen og velger å ikke reagere med lyd, det vil si at han ser bort fra tingen eller ser på dere. 

Håper dere finner en løsning som funker! 

Masse lykke til!

 

 

Lurt! Vennlig innkalling for hvert minste bjeff, og rett på vaskerommet. Det er verdt å prøve ut. Blir kjedelig å boffe da? Vi må lage oss noen øvingssituasjoner der dette skjer gjentakende ganger i løpet av noen dager. Setter stor pris på så grundig hjelp. Hilsen førstegangs hundeeier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må han stå i løpestreng? Løpestrengen i seg selv kan være en stressfaktor, den begrenser hundens  bevegelsesfrihet og kan føre til frustrasjon og dermed bjeffing. Labradoren er en veldig sosial rase, den vil fryktelig gjerne bort og hilse fysisk på folk. Å stå i løpestreng er kjipt og kjedelig, er det ingen annen løsning hos dere? Å ha ham løs på inngjerdet område vil være et bedre og mer avslappet alternativ. Veldig bra at dere vil jobbe med denne uvanen, la det være sagt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, patricia skrev:

Må han stå i løpestreng? Løpestrengen i seg selv kan være en stressfaktor, den begrenser hundens  bevegelsesfrihet og kan føre til frustrasjon og dermed bjeffing. Labradoren er en veldig sosial rase, den vil fryktelig gjerne bort og hilse fysisk på folk. Å stå i løpestreng er kjipt og kjedelig, er det ingen annen løsning hos dere? Å ha ham løs på inngjerdet område vil være et bedre og mer avslappet alternativ. Veldig bra at dere vil jobbe med denne uvanen, la det være sagt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi bor i et boligfelt, og slik som tomta vår er, er det umulig med innhegning... Han står aldri alene i løpestrengen. Vi er ute sammen med han når han er der. Håper jo at vi etter hvert kan la han gå litt løs. Han er 22 mnd, og har funnet ut at det er mulig å trosse en del tidligere innlærte kommandoer, så pr nu stoler vi ikke helt på han, men fortsetter ufortrødent å trene. Ja, han fryktelig sosial. Elsker mennesker, og alt for mange greier ikke overse lykken som løper mot dem. Fikk noen gode forslag over her, så vi skal øve?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...