Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heihei☺️

Vi har en nydelig labbefrøken på 9 mnd. Hun er relativt god på å høre etter, lærer kommandoer veldig kjapt, er veldig trygg på alle hun møter. Hun går som regel pent i bånd, men kan være litt ivrig når det kommer noen gående mot oss med en hund hun vil hilse på. Hun kan også plutselig finne ut at hun ikke vil gå videre, da kan hun stå der leeenge å bare se på feks noen som går fordi. Andre ganger legger hun seg ned og ikke vil gå videre. 
Inne er hun veldig rolig, ligger som regel og sover eller kikker rundt på hva som skjer rundt henne. 
Alle sier at å ha en labradorvalp/unghund skal være så sykt krevende, og at de ikke hører etter og er ekstremt viltre. Jeg opplever på ingen måte dette med min valp. Skjønner jo at hunder er forskjellige og alt det der, men det hadde vært gøy å høre litt om hvordan andre opplever/opplevde valpeperioden til sin labrador☺️ 

Noen som vil dele?

Skrevet

Har ikke labrador, men svarer likevel! Jeg har inntrykk av at retrievere ofte kan være noen håndfuller som valper/unghunder ut i fra hva jeg har hørt og sett, men det kan være store individuelle forskjeller når det gjelder hvordan hunder utvikler seg. De gangene i mitt liv jeg har blitt "løpt ned" av hunder, så har det stort sett vært unge labradorer eller golden'er som bobler over av energi, og ikke har lært seg å styre ordentlig enda. ? 

Men generelt sett for hunder, så er noen er veldig enkle som valper, men får en veldig heftig unghundfase. Noen er krevende som valper, og veldig greie som unghunder. Noen er enkle hele tiden, og andre er små pøbler i de første 2-3 årene.

Det er veldig vanlig at de er superflinke i noen måneder etter tannfellingen er helt over. Da har de lært mange regler, tennene klør ikke lenger, og pubertetspøblingen har ikke slått inn riktig enda. Min yngste var en engel frem til hun fylte året, så gikk hun løs på gardinene for første gang i sitt liv. ? Hun har heldigvis begynt å roe seg ned, men det ble ganske mange skritt tilbake i treningen når hun bikket 1 år.

  • Like 1
Skrevet

Min jaktlabvalp er en normal og aktiv valp med sine utfordringer som de fleste andre som må jobbes med, har f.eks måttet trene på av-knappen her og det jobbes fortsatt med selv om det er bedre (5 mnd). 

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Hei!
Jeg har en Labradorgutt på 17 uker i hus og han er også veldig rolig av seg. Han blir veldig ivrig når vi møter folk eller andre hunder ute og vil hilse da, elsker kos og oppmerksomhet, men generellt veldig rolig. Han kan også bare sette seg ned og glane rundt på alt og ingenting når vi er ute, ser litt ut som om han grubler på store fundamentale livsspørsmål noen ganger :D 

Veterinæren lo av meg når jeg spurte hvordan jeg kunne få litt mer fart i han da labradorfolk vanligvis spør om det stikk motsatte, hvor er av-knappen!

Det er som du er inne på, og Pingeling skriver da, store individuelle forskjeller på hunder akkurat som med mennesker. Tror vi bare skal være glade for at de er rolige, jeg har også hørt og lest skrekkhistorier om labradorvalper.. Får se hvordan min blir når han er litt større :) 

  • Like 2
Skrevet
On 8/13/2023 at 12:22 PM, nem said:

 Han kan også bare sette seg ned og glane rundt på alt og ingenting når vi er ute, ser litt ut som om han grubler på store fundamentale livsspørsmål noen ganger :D 

Dette er noe mange valper gjør dette når det er mange inntrykk på en gang. Kjempefint at dere lar han få tid til å ta det innover seg i eget tempo, for han lærer utrolig mye av det! Det er også slitsomt (på en god måte!), så han vil sannsynligvis sove godt når han kommer hjem. Det er så koselig med valper som er små dagdrømmere. ❤️


 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
    • Hva som er best kommer jo an på deg, og din hunds behov. Jeg brukte et sammenleggbart tøybur. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...