Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen labrador-folk her?☺️


Gjesten
 Share

Recommended Posts

Heihei☺️

Vi har en nydelig labbefrøken på 9 mnd. Hun er relativt god på å høre etter, lærer kommandoer veldig kjapt, er veldig trygg på alle hun møter. Hun går som regel pent i bånd, men kan være litt ivrig når det kommer noen gående mot oss med en hund hun vil hilse på. Hun kan også plutselig finne ut at hun ikke vil gå videre, da kan hun stå der leeenge å bare se på feks noen som går fordi. Andre ganger legger hun seg ned og ikke vil gå videre. 
Inne er hun veldig rolig, ligger som regel og sover eller kikker rundt på hva som skjer rundt henne. 
Alle sier at å ha en labradorvalp/unghund skal være så sykt krevende, og at de ikke hører etter og er ekstremt viltre. Jeg opplever på ingen måte dette med min valp. Skjønner jo at hunder er forskjellige og alt det der, men det hadde vært gøy å høre litt om hvordan andre opplever/opplevde valpeperioden til sin labrador☺️ 

Noen som vil dele?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke labrador, men svarer likevel! Jeg har inntrykk av at retrievere ofte kan være noen håndfuller som valper/unghunder ut i fra hva jeg har hørt og sett, men det kan være store individuelle forskjeller når det gjelder hvordan hunder utvikler seg. De gangene i mitt liv jeg har blitt "løpt ned" av hunder, så har det stort sett vært unge labradorer eller golden'er som bobler over av energi, og ikke har lært seg å styre ordentlig enda. ? 

Men generelt sett for hunder, så er noen er veldig enkle som valper, men får en veldig heftig unghundfase. Noen er krevende som valper, og veldig greie som unghunder. Noen er enkle hele tiden, og andre er små pøbler i de første 2-3 årene.

Det er veldig vanlig at de er superflinke i noen måneder etter tannfellingen er helt over. Da har de lært mange regler, tennene klør ikke lenger, og pubertetspøblingen har ikke slått inn riktig enda. Min yngste var en engel frem til hun fylte året, så gikk hun løs på gardinene for første gang i sitt liv. ? Hun har heldigvis begynt å roe seg ned, men det ble ganske mange skritt tilbake i treningen når hun bikket 1 år.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Hei!
Jeg har en Labradorgutt på 17 uker i hus og han er også veldig rolig av seg. Han blir veldig ivrig når vi møter folk eller andre hunder ute og vil hilse da, elsker kos og oppmerksomhet, men generellt veldig rolig. Han kan også bare sette seg ned og glane rundt på alt og ingenting når vi er ute, ser litt ut som om han grubler på store fundamentale livsspørsmål noen ganger :D 

Veterinæren lo av meg når jeg spurte hvordan jeg kunne få litt mer fart i han da labradorfolk vanligvis spør om det stikk motsatte, hvor er av-knappen!

Det er som du er inne på, og Pingeling skriver da, store individuelle forskjeller på hunder akkurat som med mennesker. Tror vi bare skal være glade for at de er rolige, jeg har også hørt og lest skrekkhistorier om labradorvalper.. Får se hvordan min blir når han er litt større :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 8/13/2023 at 12:22 PM, nem said:

 Han kan også bare sette seg ned og glane rundt på alt og ingenting når vi er ute, ser litt ut som om han grubler på store fundamentale livsspørsmål noen ganger :D 

Dette er noe mange valper gjør dette når det er mange inntrykk på en gang. Kjempefint at dere lar han få tid til å ta det innover seg i eget tempo, for han lærer utrolig mye av det! Det er også slitsomt (på en god måte!), så han vil sannsynligvis sove godt når han kommer hjem. Det er så koselig med valper som er små dagdrømmere. ❤️


 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...