Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kjøpte en tispevalp for et år siden, stor rase. hun har hatt så mye småtteri av sykdom oppigjennom. Som liten fikk hun øyekatarr og urinveisinfeksjoner flere ganger.. har alltid spist rått (vom) og høykvalitets tørrfor, frukt,grønnsaker, samt diverse tilskudd som fiskeolje. Når hun var rundt 6 mnd fikk hun kraftig ørebetennelse, og fikk medisin for dette. 1 mnd senere kom den tilbake, så ny runde med medisin igjen. Noen uker etterpå kom den tilbake igjen, og jeg byttet dyrlege for den dyrlegen skrev kun ut medisin, og jeg ville sjekke henne for allergi. Til ny dyrlege startet vi med utredning av allergi og nytt for, hun reagerte på medisinen og ble knallrød og huden flasset av i øret. må si det har kostet mye med allergiutdredningen, for vi har vært på undersøkelser 2-3 ganger i mnd siste 2 mnd + foret og medisinene er dyre.. og hun har gått på mye medisin. Renset ørene i narkose 2 ganger osv. 

ikke nokk med det så skader hun foten sin under lek med ball på gresset. Og blir undersøkt av vetrinær men vetrinær finner ikke noe annet enn at hun har «tråkket over». Halter i 2 uker, og jeg bestiller røntgen. Der har korsbåndet blitt revet av og vi blir henvist til en annen klinikk for operasjon, 40 tusen skulle de ha, noe som er greit for det går på forsikringa. I tilegg så de på røntgenbildene at hundens hofter var litt dårlige, og kalte dette «et tilfeldig funn». Hunden min har operert i ene kneet nå og er i en rehabliteringsfase (TPLO) og klinikken tok rett før operasjonen flere røntgenbilder av begge føtter, der ser de at det andre korsbåndet er revet av også, og at hun må operere igjen om 6-8 uker.

Jeg har en forsikring som dekker 60 tusen i året, og det nye forsikringsåret startet for 1,5 mnd siden. Årets dekning er brukt opp og etter alt som har vært sitter jeg igjen med ingenting i dekning, og fra nå må jeg punge alt ut selv. Jeg har brukt rundt 20-30 tusen + det siste halvåret på henne, da jeg alltid må betale 15% i egenandel uansett.

klinikken ga meg en pris før første TPLO at prisen har 35-40 tusen. Regningen endte likevell på 49. Må regne med det samme på evt neste operasjon, noe jeg IKKE har råd til.. og det sårer meg veldig. Vil jo så gjerne ha henne frisk i mange mange år til, og vet ikke hva jeg skal gjøre.. min stakkars hund har vært så uheldig. Hun har i tilegg en tannfeil, og må operere ut ei tann senere også. 
 

dyrlegen er ikke akuratt så «sympatisk» og sa bare at vi setter opp en time til ny operasjon om 6-8 uker, tror de alt vi driter penger eller? jeg har hørt at enten må hunden opereres, eller la vær å gå på smertestillende resten av livet, eller avlives. Vetrinær har ikke sakt noe av dette selv men.

 

hva ville dere ha gjort om dere var i samme situasjon?

Skrevet

Jeg var ikke sikker på om jeg ville svare på denne, men ser du ikke har fått andre svar, så jeg hiver meg utti. Det er vanskelig å kommentere på noe som påvirker liv og død, og et såpass personlig valg. De fleste av oss er vel ganske forsiktige med å blande oss, selv når noen spør om meninger.

Jeg synes ikke det høres bra ut, og det er vel derfor jeg ikke svarte i går. Jeg har hatt en hund med kraftig allergi, og det er så mye dritt som følger med når hunden er såpass allergisk.

Problemet er at med allergi så holder man på i årevis å prøver å finne løsningen. Vi fant medisin-kombinasjonen som fungerte for henne da hun var 6, men på det tidspunktet hadde hun måtte bruke bredspekter antibiotika flere ganger i året fordi hun hadde kronisk ørebetennelse som ikke ble bra av den vanlige behandling. Kroppen hennes måtte igjennom så mye behandlig og sykdom, og hun døde før hun ble 8.

Din hund høres ut som hun er hardt (og tidlig) rammet. I tillegg 2 korsbånd og dårlige hofter nå. Det blir mye på en "liten" hundekropp. Jeg tenker alltid at vi mennesker har en veldig spesiell hjerne som gjør at vi kan faktisk ha det bra selv når kroppen ikke fungerer som den skal. Men en hund ER kropp. Den kan ikke sitte å lese bøker, ha dype samtaler, se på TV og ha god sosial omgang med venner hvis kroppen ikke fungerer. 

Du må selvfølgelig gjøre det du mener er rett for dere, og mine tanker er farget av egne erfaringer som selvfølgelig bare stemmer for meg og min hund. Men ut i fra de erfaringene så tenker jeg at valget står mellom operasjon og avlivning, og det finnes ikke en fasit. Uansett hva du velger, så er det det riktige valget.

❤️

  • 2 months later...
Skrevet

Forklar situasjonen slik du har gjort her og satt opp en spleis, be om pengedonasjoner.

Jeg er vanligvis veldig imot dette fordi jeg tenker man burde ha tenkt igjennom utgifter før anskaffelse av hund, men her kan jeg ikke si annet enn at du har gjort alt RIKTIG. 

Jeg er sikker på at du vil få hjelp om du forklarer det slik som her. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...