Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som IT student


Anonym234
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg skal studere IT og har lyst til å skaffe meg valp/hund! Jeg vet det er et stort ansvar, krever mye tid og at det fort kan kreve en del økonomisk, men alt det er jeg klar for.

Jeg lurer derimot på hvordan det er å ha hund som student. Har man lite tid til hunden, er det forsvarlig (mtp, tid), er det spesielle ting man bør tenke på, er det dumt å skaffe seg valp fremfor voksen hund?

Noen som vet om det er mye obligatorisk undervisning på IT studier? Vil virkelig det beste for hunden, og hvis det da blir for lite tid til å ta vare på en hund/valp, så vil jeg ikke utsette den for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke studert på høyskole/universitet, men jobber innenfor IT som utvikler og gått et alternativt skoleløp for utdanningen, men da med voksen hund. Har nå valp mens jeg jobber. Ikke helt lik situasjon, men tenkte mine to cents kanskje kunne være av interesse. Kan derfor dessverre ikke svare på hvor mye obligatorisk undervisning det er på IT-studier, men ser for meg det avhenger. Jeg tenker også at hvis man vil bli flink innenfor IT, bør man satse på å legge inn en innsats utover de obligatoriske.

Da jeg gikk skoleløpet hadde jeg som sagt voksen hund, men det ble mye skole og dermed mindre tid sånn sett. Dog sjeldent noe mer enn en vanlig arbeidsdag, så ettermiddager og kvelder var til hunden. Nå levde vi et rolig liv generelt av andre ulike årsaker, men hunden fikk selvsagt det hun trengte og det gikk veldig fint.

Jeg tenker det kommer litt an på kanskje hva du skal studere, og hvor mye du er kjent med det du skal studere fra før. IT er jo et vidt begrep, men kan være ganske tungt hvis du ikke har særlig med erfaring/kunnskap på forhånd. Backend og IT-sikkerhet er f.eks fag som fort kan bli tungt og "vanskelig" (men selvsagt ikke umulig), spesielt med lite forkunnskaper. Jeg vet ikke hva du skal studere, men vær forberedt på at det for går mye tid og energi til studiene, og sånn sett kan det kanskje være lurt med en voksen hund kontra en valp, fordi valper er mye mer krevende.

Nå har jeg valp og fast jobb, kombinert. Jeg er heldig og har mulighet til hjemmekontor denne perioden, men jeg merker det er veldig krevende å kombinere dette. Jeg har en høyenergisk rase i tillegg. Jeg blir ofte avbrutt i arbeidet fordi valpen må ut på do (ofte!), og/eller fordi valpen herjer. Vi har også to voksne hunder som holder valpen med selskap, men man må jo passe på at det ikke går for vilt for seg, og valpen kan allikevel finne på "ugang" fordi de voksne er kjedelige for valpen. Jeg vet ikke om jeg hadde orket å studere med valp, nettopp fordi jeg merker det går utover kvaliteten på arbeidet, og jeg tenker at i studietiden er det lurt å ha godt med fokus fordi man nettopp skal lære seg faget/ne (jobben min blir gjort altså, men jeg ser jeg må ofte bruke kvelder/stunder hvor valpen er rolig, også i helger).

Jeg tar for øvrig et heltidsstudie ved siden av jobb, men akkurat nå har vi sommerferie og jeg har siste innspurt med eksamensprosjekt til høsten, så jeg er spent på hvordan det går; da er valpen litt eldre men jeg stålsetter meg for at det blir hektisk og slitsomt. Heldigvis er det bare for en kort periode på en måneds tid.

Uten å vite så mye mer om din situasjon og detaljer, tenker jeg at kanskje en voksen hund hadde vært å foretrukke fremfor valp. Men alt går selvsagt, men jo mer ansvar man har, så er det alltid noe som må "ofres" - vil det da være valpen det går utover, eller studiene? Begge deler er jo dumt. En voksen hund vil fra et generelt ståpnkt takle litt mer rolige og hektiske studiedager, og man må ikke legge ned tid og energi i å trene den opp som man må gjøre med en valp. Når det er sagt, så vil jo en voksen omplasseringshund også kreve litt i form av å bli kjent med deg, nytt sted, nye rutiner osv, og å ta til seg en voksen med diverse utfordringer kan fort bli like krevende som en valp og. 

Men det er jo mange som har studert med hund, både valp og voksen, og jeg hører mange historier om at det går fint og bra altså. Jeg tenker det koker litt ned til at du må kjenne på hva som føles riktig ut for deg og din situasjon, og tenker at hvis du føler deg litt usikker på om du vil klare å sjonglere begge deler på en måte som føles bra og riktig for deg, at det kanskje er lurt å vente. Studietiden er jo også en veldig sosial greie, og med en valp/hund ved siden av vil jo den sosiale biten måtte gå på bekostning av det - for noen er går jo det fint hvis man ikke er en super-sosial type (jeg hadde vært en av dem, hehe), men hvis man vil ha noe ut av det sosiale på studiene (som ser ut som en bra greie egentlig) kan det fort være at en valp/hund ikke er et lurt sjakktrekk.

Lykke til, uansett hva du velger!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke gått IT-studier, men har derimot vært innom to ulike studier der det ene hadde lite obligatorisk undervisning og korte studiedager mens det andre var mye obligatorisk og lange studiedager.

Med mye obligatorisk og lange studiedager, er man avhengig av at noen passer valpen, slik man er i en jobbsituasjon. Får man valpen sen vår / tidlig sommer klarer man kanskje å komme dit at den klarer å være alene de timene man er på forelesninger på et studie med forelesninger på et par timer, men man bør ha en plan B.  Derimot vil man måtte ofre en del på studiet med liten valp, som forelesninger og det å lese og øve på oppgaver med medstudenter. Begge deler er egentlig veldig viktig om man vil ha god forståelse for pensum og en grei karakter.

Valper og hormonelle unghunder fører også til mange arbeidsavbrudd når de finner på sprell eller krever oppmerksomhet, det er lite ideelt. Valpetiden er kanskje det mange tenker på som det verste, men det er greit å vite at mange hunder finner på en del bøll og kan ha litt diverse adferdsutfordringer til de er 2+ år. Valp og unghund er et veldig stort stressmoment for mange ferske hundeeiere som aldri har hatt valp før, så man må jo vurdere om dette er noe man vil i en periode der man skal prestere og vurderes hvert halvår som man gjør i et studieløp. Å ha valp og unghund som student kan være veldig praktisk om man mestrer studiet godt eller man er svært hundevant, da studier som regel er mindre arbeidsbelastende enn full jobb. Hvis studiet derimot er krevende og man ikke har hatt en hund eller to før, ville jeg kanskje heller satset på en voksen hund.

Ellers har jeg selv funnet det uproblematisk å studere med en voksen hund.  Da er det mest det sosiale man går glipp av når man må prioritere hunden når man har vært borte en lengre periode den dagen. Selv har jeg opplevd at det er lite sosialt som foregår der det passer å ta med hunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du søker litt finner du flere tråder om dette på forumet, selv om erfaringene er gamle er de kanskje relevante likevel.

Jeg ville nok ikke gjort det selv. En ting er studiehverdagen i utgangspunktet. Så er det praksis og oppgaver som tar mye tid og kapasitet i perioder. Studieturer. Studere et år i utlandet (midt i verste unghundtiden!?)? Finne bosted med hund tillatt, om du ikke eier selv. Greier du deg uten jobb ved siden av studiene, eller vil det også ta av tiden din? Det økonomiske er jo et helt annet aspekt ved det å ha hund, det koster i utgangspunktet, og skal du drive med hundesport koster det enda mer.

Er du rågod til å lese selv og lite behov for forelesninger? Selv om ikke alt er obligatorisk er det ofte nyttig. Og du vil miste anledningen til noe særlig sosialt, som flere her påpeker. I tillegg er det slett ikke sikkert at hunden blir enkel og grei. Det er selvfølgelig en risiko man alltid har, men om man får en hund med separasjonsangst, usikkerhet eller andre utfordringer krever det også mer tid og kapasitet fra deg.

Jeg ville nok ihvertfall vært sikker på at du har et godt nettverk av hundepassere som kan avlaste og hjelpe. Og regn med at halvparten av de som sier på forhånd at "jada, de kan passe hund de" faller av når det kommer til stykket.

Jeg kan anbefale deg å benytte studietiden til å få mer erfaring med ulike hunder ved å ta på deg pass. Jeg har hatt noen fantastiske hundepassere i perioder, som har fått seg egen hund enten på siste studieår med skriving av hovedoppgave eller praksis som har vært tilpasset, eller etter studiene. Det kan være en god måte å få noen kroner inn på hundekontoen, og ikke minst erfaringskontoen med ulike hunder.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du studert tidligere? Altså om du har rutiner når det kommer til studier, og vet ca. hvor mye tid du har til overs.
Er det et nytt studie/ny by hvor du er avhengig av å bygge et nettverk? Med valp/hund kan det bli vanskelig når du vil være med på sosiale ting i tillegg til studier tidligere på dagen.
Har du råd til å ha hund? Hvis du må ha deltidsjobb i tillegg til fulltidsstudie blir det lite tid til deg selv og en hund.
Hvilken rase kunne du tenke deg? Noen raser krever minst 2 timer aktivisering om dagen, mens andre klarer seg med en time. Å ha en understimulert hund når man er sliten og lei er ikke gøy for noen!

Jeg fikk hund når jeg startet på masterstudiet mitt. Han er ca. 2 år nå, og jeg synes det har gått ganske fint. Det var fremdeles kun Zoom forelesninger da han var valp, så jeg trengte ikke forlate han for flere timer før han var 4-5 måneder. I tillegg er jo masterstudier mest selvstendig arbeid. Han er en rase som synes en 1.5 tur i tillegg til å løpe fritt et par ganger i uken er ganske perfekt (noen ganger trenger han mer, andre ganger mindre). Jeg har samboer som er hjemme med hunden hvis jeg er borte hele dagen og han hjelper også å betale. For meg har det vært ganske fint å ha tilgang på bil når han var valp med tanke på å møte andre for sosialisering, valpekurs og lignende, men som voksen også for å oppleve mange forskjellige steder uten å stresse med buss. Som student er man mer fleksibel og bestemmer mye av hverdagen selv. Det er ganske fint når sola skinner og man kan dra hjem tidlig for å utnytte finværet sammen med hunden, eller hvis hunden er syk og man helst vil følge med på den mesteparten av dagen. 

Hadde jeg ikke hatt samboer, bil og allerede vært en "rutinert" student ville jeg ventet med hund. Eventuelt passet hunder gjennom Rover, vært avlastningshjem for noens hund eller adopert en godt voksen hund med forbehold om at man kan tilbringe mye tid sammen de første månedene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er student nå og har hund, så kan i alle fall dele min erfaring med det. Har voksen hund nå da, som kan være hjemme noen timer uten problem, og ingen valp, så litt forskjell der.

Har studert 1 år programmering og studerer nå webutvikling, og hvor mye tid du får til valpen/hunden har mye å si på de ulike studiene. Hvis du har mulighet så ville jeg ha sett på timeplanen for studiet ditt. Vet mange universitetet har timeplan/studiets oppbygging liggende ute på nettsiden deres, hvor man å kan gå tilbake i tid å se timeplaner for tidligere år. Så klart er det ikke garanter du får helt lik timeplan, men det kan gi deg en viss pekepinn på hvor mange emner du har og hvor mye undervisning/forelesning i uka.

Om så, så kan du sikker også sende en Mail til stedet du skal gå og høre om du kan få tilsendt en timeplan eller tidligere timeplaner med tanke på arbeidsmengde.

Da jeg gikk programmering hadde jeg mange forelesninger i uken og det meste var obligatorisk, og hvis det ikke var obligatorisk, så burde man fremdeles møte opp for å få med seg stoffet. Så vil ikke anbefale å droppe forelesninger/øvinger bare fordi de ikke er obligatoriske og du kan dra hjem.

Heldigvis bor jeg nært universitetet mitt, så kunne løpe hjem og få luften hunden min rask mellom forelesninger, så han i det minste fikk tisset før jeg kom tilbake senere for å gå en lengre tur med ham.

Ofte da sto jeg opp kl 6 for å gå 1 time med han, så opp til skolen for forelesninger, så hjem og lufte 15 min, opp igjen, og så 1 times tur etter siste forelesning, hjem å øve litt og så på kveldstur igjen.

Dagene varierer jo også veldig mye. Noen dager hadde jeg ingenting og kunne være hjemme hele dagen, andre dager var jeg borte alt fra 2-8 timer.

Hvis du ikke vet hvordan timeplanen din ser ut og du er alene om valpen, så ville jeg ikke anbefale å skaffe valp nå.

Da hunden min var valp slet han veldig med seperasjonsangst, selv om vi trente nesten med en gang vi fikk ham, og var sammen med han i nesten 3 måneder før vi startet skole/jobb. Jeg var veldig heldig, da min mor kunne hente ham og ta han med på jobb.

Det tok oss 3 hele år med trening før han trygt klarte å være alene en skoledag/arbeidsdag. Og da hadde vi mange tilbakefall, hvor han en dag kunne være alene 1 time, en annen dag bare noen sekunder og en annen dag minutter. Jeg hadde ikke klart å ha valp da alene om jeg ikke hadde fått hjelp fra min mor som kunne hente ham før han fikk panikk.

Men om du har familie eller venner som kan hjelpe deg å passe/lufte hunden, så er det ikke umulig å ha valp under studietiden.

Men viktig å huske at man ofte må prioritere bort ting, dra ut med venner, være med på aktiviteter, reise etc.

Flere ganger hvor jeg måtte ha valgt bort sosiale arrangementer eller forklare at jeg må dra tidligere fordi jeg har en hund å ta vare på. Ligger jo å litt i hva man ønsker å prioritere. Om sosiale aktiviteter ikke er den største prioriteten, så er jo ikke det et problem.

Også lurt å tenke over hva du skal gjøre med hunden om du blir syk, må på studietur eller annen reise. Har du et sted hunden kan være/noen som kan passe den på dagen om noe skulle skje?

Koster jo også å ha hund. Du får jo studielån fra Lånekassen, er dette nok til å dekke dine behov, mat, bolig, strøm, klær, aktiviteter, og hundens? Hundefôr, veterinær, diverse kurs, valpekurs, hverdagskurs, utstyr, sele, bånd, bur, leker etc. Skal du ta på deg ekstrajobb, men da også tenke på at du får mindre tid til hund og studier, eller kanskje du får hjelp økonomisk fra familie?

Har du, eller finner du en plass å bo som tillater husdyr? Lurt å sjekke, for mange utleiere som ikke ønsker husdyr.

Nå som jeg går webutvikling har jeg vært heldig med timeplanen min, hvor jeg ikke har så mye undervisning, og har mer fritid til å ta vare på hunden min. Er kun borte 1-4 timer om dagen. Men også viktig å ikke glemme at du er der for å studere og få deg utdanning, og ikke la all tiden gå til å prøve å få hverdagen til å gå rundt med hund.

Om man har litt ekstra økonomisk råd, kan du jo sjekke om det finnes noe dagspass/hundebarnehage i nærheten hvor valpen kan være når du er opptatt. Men også viktig å huske på å trene å være alene.

Jeg har hunden min i hundebarnehage 1 gang i uken. Leverer han da 7:30, og henter 16:30. Det gir meg litt avlastning de dagene jeg enten har mye å gjøre, eller bare ønsker litt mer tid til å fokusere og jobbe med andre ting.

Jeg bor også i kollektiv med to andre, hvor vi har forskjellige timeplaner. Så om jeg skulle være borte en stund på forelesning, så kan det hende at noen andre er hjemme med hunden min. De passer ikke på ham, men jeg vet at han får litt mer selskap da det i alle fall er noen andre til stedet i huset. De kan også hjelpe meg om noe skulle skje. Hunden er så klart mitt ansvar og ikke deres, men om jeg skulle bli syk. Så vet jeg at jeg kan spørre en av dem om å lufte han for meg. Dette er jo også ikke garantert om du skulle bo med andre, for det kan godt hende de ikke er så vennlige overfor husdyr og ønsker at du kun skal ha hunden på rommet ditt. Og ellers ikke ønsker noe med den å gjøre.

Jeg tenker det er fullt mulig å ha valp under studietiden, men det kommer veldig an på situasjonen din.

Plass og bo med hund? Valper tygger og spiser jo på det meste. Kan du erstatte noe om hunden ødelegger?

Har du noen som kan hjelpe deg? Familie/venner/andre? Har du noen som kan hjelpe om det blir akutt?

Har du råd økonomisk?

Har du tid? Hvordan er timeplanen din? Er dagene fulle, er det nok ikke smartest å skaffe valp.

Uforutsette hendelser. Hva om valpen har skikkelig seperasjonsangst, har du noen som kan være med den når du ikke kan. Og hva gjøre om den personen er syk eller ikke lenger kan passe valpen?

Valper trenger jo også veldig mye tid, oppmerksomhet og oppfølging den første tiden med trening, sosialisering, miljøtrening etc. Har du tid til å følge opp og gi valpen det den trenger både mentalt og fysisk?

Passet en valp tidligere i år på dagtid da jeg ikke hadde undervisning den dagen, og de som eide den hadde jobb. Valpen hadde seperasjonsangst og kunne ikke være alene 1 sek da den ville få panikk og hyle og begynne å bite/tygge seg ut av buret om den var i bur. Selv om jeg var hjemme sammen med valpen hele dagen synes jeg det var slitsom å passe den. Klarte ikke å konsentrere meg om andre ting, fokuset de dagene jeg passet den, gikk kun til valpen. Den hadde mye energi, måtte passe på at den ikke tisset inne, spiste ting den ikke skulle spise, ikke ødela ting. De må ofte ut å tisse, og selv om valper skal sove mye, sov ikke denne valpen mye. Den sov litt, så våken full av energi, så sove litt og så full av energi igjen. Og om man ikke ga den oppmerksomhet ville den enten begynne å pipe/hyle, eller finne på noe annet ramp.

Så klart betyr ikke dette at alle valper er sånn, men man vet jo heller ikke hvilken valp man får. Kan godt hende man får en rolig valp som ikke gjør så mye ut av seg, og er lett å ha med å gjøre.

Men etter å ha passet den valpen, kjente i alle fall jeg, at jeg ikke skulle ha valp med det første. Er veldig fornøyd med min voksne og rolige hund, og kjenner jeg ikke har kapasitet om jeg skulle ha fått en slik energibunt av valp.

Skal sies at rase og individuell personlighet teller til hvordan valpen er/blir, og hvordan du trener/sosialiserer den.

Noen hunder er dessverre også medfødt med mer stress og nervøsitet enn andre. Så veldig viktig å velge rett rase som passer ditt liv og hverdag, og velge seriøse oppdrettere hvor du blant annet kan møte foreldrene til valpen.

Kan legge ved noen bilder av timeplaner fra universitetet mitt. Som du ser er det veldig varierende hvordan en dag kan se ut, utifra hva man studerer. Noen uker er veldig rolige, hvor man godt kunne hatt hund, mens andre ikke.

IMG_2600.jpeg

IMG_2601.jpeg

IMG_2602.jpeg

IMG_2603.jpeg

Endret av Hannah
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hentet valp idet jeg startet å skrive masteroppgave, kanskje det kan være et alternativ for deg? Da vet du hvordan du takler studiet, du er etablert i det sosiale miljøet, og bosituasjon og økonomi er mer forutsigbar enn før studiestart. 

Jeg gikk et krevende studium med mye obligatorisk undervisning, pluss deltidsjobb, så jeg ville ikke hatt mulighet til å skaffe hund tidligere i studieløpet. Men under masteroppgaven kunne jeg legge opp tiden selv, noe som fungerte fint med valp. Jobbet noe hjemmefra og noe på skolen med valpen.

Noe av grunnen til at jeg ønsket hund var for å tvinge meg selv til å ta gode pauser og komme meg ut, og se at det finnes viktigere ting i livet enn skole og jobb. Jeg har alltid vært flink pike og var sliten av det. Så det å ha hund som student kan bidra positivt på den måten dersom du er som meg. Men i så fall må du vite på forhånd at du faktisk klarer å prioritere hunden. Selv om det blir mindre tid til skolearbeid trenger det ikke bety at du får dårligere resultater ettersom du kanskje jobber mer effektivt når du har mindre tid. Samt at avbrekkene en hund gir med frisk luft, hundetrening og kos kanskje kan gjøre at du presterer bedre faglig. 

Det er lenge å vente til masteroppgaven dersom du ikke har startet på studiet enda, men det kan være en gulrot langt der framme dersom det blir vanskelig med hund underveis i studieløpet. Når du starter i ny jobb etter studiet er det ikke sikkert hverdagen er like fleksibel. Og husk at dersom du har studert tidligere kan du mest sannsynlig hoppe over ett semester på det nye studiet, slik at du kan ta et friår f.eks. semesteret før masteroppgaven og skaffe hund da. I så fall får du et halvt år helt fri og et halvt år med fleksibel masterskriving, totalt ett år med god fleksibilitet sammen med valpen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Aie skrev:

Jeg hentet valp idet jeg startet å skrive masteroppgave, kanskje det kan være et alternativ for deg? Da vet du hvordan du takler studiet, du er etablert i det sosiale miljøet, og bosituasjon og økonomi er mer forutsigbar enn før studiestart. 

Jeg gikk et krevende studium med mye obligatorisk undervisning, pluss deltidsjobb, så jeg ville ikke hatt mulighet til å skaffe hund tidligere i studieløpet. Men under masteroppgaven kunne jeg legge opp tiden selv, noe som fungerte fint med valp. Jobbet noe hjemmefra og noe på skolen med valpen.

Noe av grunnen til at jeg ønsket hund var for å tvinge meg selv til å ta gode pauser og komme meg ut, og se at det finnes viktigere ting i livet enn skole og jobb. Jeg har alltid vært flink pike og var sliten av det. Så det å ha hund som student kan bidra positivt på den måten dersom du er som meg. Men i så fall må du vite på forhånd at du faktisk klarer å prioritere hunden. Selv om det blir mindre tid til skolearbeid trenger det ikke bety at du får dårligere resultater ettersom du kanskje jobber mer effektivt når du har mindre tid. Samt at avbrekkene en hund gir med frisk luft, hundetrening og kos kanskje kan gjøre at du presterer bedre faglig. 

Det er lenge å vente til masteroppgaven dersom du ikke har startet på studiet enda, men det kan være en gulrot langt der framme dersom det blir vanskelig med hund underveis i studieløpet. Når du starter i ny jobb etter studiet er det ikke sikkert hverdagen er like fleksibel. Og husk at dersom du har studert tidligere kan du mest sannsynlig hoppe over ett semester på det nye studiet, slik at du kan ta et friår f.eks. semesteret før masteroppgaven og skaffe hund da. I så fall får du et halvt år helt fri og et halvt år med fleksibel masterskriving, totalt ett år med god fleksibilitet sammen med valpen. 

Det hørtes jo ut som en kjempeide!!! Takk for innspillet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...